Kommentar: Felles for sakene på listen er at de er prinsipielle og kan få stor betydning for hele bransjen.
Europower Energi hadde en tilsvarende gjennomgang i fjor, den gang med tolv saker. Åtte av de tolv sakene på fjorårets liste er også med årets liste. Det sier noe om at ting tar tid i kraftpolitikken.
Utjevning av nettleien
Stortinget har pålagt regjeringen å «…utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien...». I tillegg står det i regjeringserklæringen at de skal «…fremme tiltak for å utjevne nettleien…»
Det er særlig Distriktsenergi som har vært pådriver i denne saken, mens Energi Norge mildt sagt har vært lunken. Europower har beskrevet den striden her.
I november i fjor la NVE frem en utredning med mulige ulike modeller uten å komme med direkte forslag. Utredningen hadde imidlertid en konklusjon:
– En eventuell utjevningsordning bør utformes som et tilskudd til å redusere nettleien for kundene med høyest nettleie, skrev NVE.
Den anbefalingen sto også etter en høringsrunde, og NVE har nå sendt saken over til departementet. Vanlige prosedyrer tilsier at OED snart vil legge frem en sak for Stortinget, og i statsbudsjettet står det at «…departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020…».
Men så langt har det ikke kommet noe, og Distriktsenergi er svært kritisk til at regjeringen ennå ikke har lagt frem sitt forslag.
Effekttariffer
NVEs første forslag til effekttariffer ble presentert i oktober 2017, men ble møtt av så kraftige protester at det ble trukket tilbake. Etter stadige utsettelser la NVE frem sine nye forslag i februar i år.
Forslagene kan vanskelig oppsummeres i en setning, men hovedpunktene er at NVE har presentert tre hovedmodeller for effekttariffer, og nettselskapene selv skal kunne velge hvilken modell de vil bruke. Den nye nettleien skal innføres gradvis i perioden fra 2022 til 2027. Les flere detaljer her.
Status på saken er at den fortsatt er ute på høring med frist 25. mai, men det er allerede klart at NVEs forslag er omstridt. Blant annet har 16 organisasjoner samlet seg i en felles protest, og ber om et møte direkte med statsråden.
Vindkraft på land
NVE la frem sitt forslag til vindkraftramme 1. april. Det endte med norgesrekord i antall høringsinnspill. De aller fleste av de 5000 innspillene var protester fra privatpersoner. Vindkraftmotstanderne la liten vekt på forslagene i vindkraftrammene, de ropte bare nei til vindkraft på generelt grunnlag.
Uansett - regjeringen skrotet vindkraftrammen. Bransjen fortviler over at nye vindkraftkonsesjoner fortsatt ikke blir behandlet. I januar la NVE frem en lang rekke forslag om hvordan konsesjoner skal behandles i fremtiden, blant annet antydet NVE-sjef Kjetil Lund at det bør innføres arealavgift.
Dagen før korona-restriksjonene ble innført, varslet olje- og energiminister Tina Bru at hun vil legge frem en stortingsmelding før sommeren. Om nedstengingen av landet har endret på den tidsplanen har departementet ikke sagt noe om.
Grense for funksjonelt skille
Saken om selskapsmessig- og funksjonelt skille er den mest langdryge saken i norsk kraftpolitikk. Den har blitt debattert siden 2014 da Reiten-utvalget la frem sine forslag.
Nå er det meste avgjort, men fortsatt gjenstår det å vedta grensen for funksjonelt skille. Europower har beskrevet den lange prosessen i denne saken.
Per i dag sier energiloven at samtlige nettselskaper må innføre funksjonelt skille innen 1. januar 2021. For at kravet ikke skal gjelde alle nettselskaper, må dermed Stortinget vedta en lovendring. Den prosessen satte regjeringen omsider i gang ved å sende et lovforslag ut på høring rett før påske.
Som ventet foreslår de at grensen for krav om funksjonelt skille skal gå ved 10.000 nettkunder. Det hadde regjeringen flertall for da Frp satt i regjering, men etter at Siv Jensen & co forlot regjeringskontorene er det ikke avklart hva Frp vil gå inn for.
I teorien kan det derfor bli enda en omkamp om grensen for funksjonelt skille. Siden høringsfristen er satt til 1. juli vil saken ikke bli behandlet i Stortinget før sommeren.
Krav om ulike merkenavn
Kravet om at et nettselskap skal ha annen profilering enn øvrig virksomhet i samme konsern, trer i kraft fra årsskiftet. Men fortsatt mangler detaljerte forskrifter.
Selv om forskriftene fortsatt ikke er klare, vil de mest sannsynlig ligge tett opp til det NVE sendte ut på høring i juni. Der het det blant annet at «…nettselskapets foretaksnavn, andre forretningskjennetegn og varemerke skal utformes slik at nettselskapet skiller seg klart fra kraftleverandører og fra andre foretak i det integrerte foretaket.»
Det vil fremover bli kamp om gode merkenavn. NVEs høringsnotat antyder at kraftselskapene kan velge om det er nettvirksomheten eller strømsalg/produksjon som skal skifte navn. De fleste vil nok velge å endre navnet på nettselskapet siden dette ikke er konkurranseutsatt.
Europower har tidligere skrevet om hva selskapene må tenke på når de skal finne seg et nytt navn.
Dyre strømavtaler
Mens både kraftproduksjon og nettvirksomhet er strengt regulert, er det nærmest fritt frem for strømsalg. Riktignok må man ha salgskonsesjonen i orden, men markedsføring og utforming av strømavtaler er i mange tilfeller svært spekulativ.
Slik har det vært i mange år uten at myndigheten har brydd seg nevneverdig, men nå vil de ta grep. I februar varslet NVE at de i samarbeid med Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet vurderer å stramme inn kravene for markedsføring innen strømsalg.
– Vi ønsker å flagge tydelig vår oppfatning om at det er mange uoversiktlige strømavtaler, og markedet derfor ikke fungerer så effektiv som det burde. Vi ser på dette nå, de nærmeste ukene og månedene, men når det eventuelt blir lagt frem noe kan jeg ikke si noe om nå, sa NVE-sjef Kjetil Lund til Europower Energi da varselet kom.
Skatt på vannkraft
Den viktigste kampsaken til Energi Norge er å få redusert skattetrykket på vannkraft. Det var derfor store forhåpninger til forslagene fra Sanderud-utvalget som la frem sin rapport i slutten av september i fjor.
Men både kraftselskap og kommuner ble skuffet, og protesterte kraftig. Det endte med at regjeringen la hele rapporten i skuffen.
Skrinleggingen skjedde i februar, og en måned senere tok koronaen over landet. Det er nå helt i det blå hva som vil skje med vannkraft-beskatningen.
Det er finansdepartementet som styrer denne saken, men finansminister Jan Tore Sanner har de siste månedene hatt hendene fulle av korona-tiltak. Det har ikke kommet noen signaler fra regjeringen om hvordan de vil følge opp skatte-spørsmålet.
Stoppregel sertifikater
I desember 2018 overrasket NVE og svenske Energimyndigheten alle ved å foreslå at den svenske stoppregelen for sertifikater skulle være 2030 - altså åtte-ti år etter at sertifikatmålet er nådd.
Bransjen protesterte høylytt, men så ble det stille. Muligens fordi sertifikatmarkedet uansett hadde kollapset.
Men så overrasket det svenske Infrastrukturdepartementet i mars i år. De sendte på høring et forslag om at den svenske stoppfristen skal være i 2021, den samme som i Norge. Høringen er nå avsluttet, og alt tyder på fristen blir flyttet frem ni år i forhold til det opprinnelige forslaget.
Men like mye tyder på at stoppfristen ikke vil få stor betydning for sertifikatprisen, fordi overutbyggingen uansett er så massiv.
Gjennomfakturering
Det å innføre krav om gjennomfakturering har vist seg å være en usedvanlig seig prosess. NVE har i flere år varslet at det skal innføres en ny markedsmodell, hvor det viktigste elementet er obligatorisk gjennomfakturering - altså krav om at strømleverandøren skal kreve inn penger både for strøm og nettleie.
Siste løypemelding fra NVE er at de ser på dette imellom andre saker:
– Fremdriften i arbeidet vil avhenge av prioritering opp mot andre oppgaver. RME kan ikke gi noe tidspunkt for når en fremtidig ny markedsmodell for felles fakturering eventuelt vil bli obligatorisk, sa Pia Roll i RME i et intervju med Europower Energi i februar.
– NVE vil komme tilbake med en tidsplan for videre arbeid, skriver NVE på sin nettside om saken.
RME-sjef Ove Flataker sendte i april et brev til alle nettselskapene om flere saker. Der varslet han blant mye annet en ny høringsrunde om gjennomfakturering. Ingenting tyder på at dette er en sak som vil bli avgjort i 2020.
Saker på fjorårets liste som kan ansees som avgjort:
Konsesjon NorthConnect - les mer her.
Vindkraft til havs - les mer her og her.
Opprinnelsesgarantier - les mer her.
Tredje energimarkedspakke - les mer her.
