Det er ikke votert i sakene, men to komiteer har avgitt innstillinger for de tre sakene. Mens Acer-saken og nettleie-saken ble behandlet i Energikomiteen, ble strømsalg-saken behandlet i Familiekomiteen, siden denne tar seg av forbrukersaker

Vi tar de tre sakene i tur og orden. Først regulering av strømsalg-saken, som viser at alle partiene på Stortinget nå er samstemte i strømsalg må reguleres strengere.

Krav om obligatorisk enhetspris

Det var Frp som la frem forslaget om å stramme inn på strømsalg, og de fikk samtlige partier med seg. Komiteen sier enstemmig at Stortinget skal vedta følgende:

  • Innføre en ny obligatorisk prisinformasjon/enhetspris på strøm, slik at forbruker enkelt kan sammenligne priser på tvers av alle avtaletyper, og dermed sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.
  • Innføre krav om at strømselskapene, ved endring av avtale, skal opplyse strømkundene i god tid og gjennom tydelig merket informasjon.
  • Innføre obligatorisk informasjon om hvor lenge prisen på en strømavtale minimum varer. Denne prisinformasjonen skal opplyses om på strømregningen og ved all salg og markedsføring av strøm.

Forslagene er ikke lovforslag, men anmodningsforslag. Det betyr at Stortinget gir regjeringen ordre om å komme tilbake med konkrete lovforslag.

Komiteen definerer ikke hva «obligatorisk enhetspris» skal være, men i en merknad fra Frp, SV, Ap og Sp står det følgende:

– Ny obligatorisk prisinformasjon på strøm er det aller viktigste og helt nødvendige tiltaket som må på plass for at strømmarkedet skal kunne fungere. Det må innføres en ny obligatorisk enhetspris på strøm, slik at det blir lett å sammenligne priser på tvers av alle avtaletyper. (…) Enhetspris og minimum prisvarighet må opplyses ved alt salg og all markedsføring av strøm, heter det.

Forbrukerrådet tungt involvert

Europower har tidligere skrevet at forslagene er å slå inn åpne dører, fordi NVE og Forbrukertilsynet allerede er i ferd med å utarbeide strengere regler for strømsalg. På den annen side, nå blir strengere regulering vedtatt av Stortinget, og det vil veie tungt når regulatorene formulerer sine forslag.

Det er ellers verdt å merke seg at Forbrukerrådets lobbyvirksomhet hviler tungt over strømsalg-saken. En rekke steder i komitéinnstillingen finner man lett gjenkjennelig argumentasjon fra Forbrukerrådet.

En samlet komite skriver følgende:

– Folk flest vet ikke prisen på sin egen strømavtale, de vet heller ikke om de selv har en dyr eller billig avtale. Funnene dokumenteres i Forbrukerrådets representative spørreundersøkelse om strøm fra 2020, skriver komiteen.

Forbrukerrådet feiret for øvrig seieren allerede i forrige uke.

– Historisk strømseier i Stortinget, var tittelen på en pressemelding - fire dager før komiteinnstillingen var klar.

Europower stilte spørsmål til Forbrukerrådet om hvilket grunnlag pressemeldingen ble sendt ut på. Svaret var at Forbrukerrådet hadde hatt direktekontakt med stortingsrepresentanter.

Norge fortsetter i Acer

Over til neste sak: Acer. Dette er egentlig to forslag som begge er fremmet av Senterpartiet.

Det første forslaget er å fryse all norsk tilpasning til EUs tredje energimarkedspakke inntil Nei til EU har fått behandlet sin sak i rettssystemet. Den andre forslaget er mer grunnleggende: Å trekke Norge ut av Acer.

Kort oppsummert: Ingen av forslagene får flertall. Sp får kun delvis støtte fra SV (Partiet Rødt er ikke representert i komiteen). Frp kommer også med delvis støtte, men stiller seg i slutten av innstillingen ikke bak Sp-forslagene.

Ap, MDG og regjeringspartiene står sammen, og det er dermed et solid flertall som avviser forslagene. Saksordfører Espen Barth Eide (Ap) sier følgende til Europower tirsdag kveld.

– Flertallet sier selvfølgelig nei til forslagene, det er ingen bombe. Men vi bruker denne anledningen til å gå gjennom påstandene som fløt rundt i 2018. Det har vært for mye alternative fakta i Acer-saken, sier Eide.

Alternative fakta?

– Ja, for eksempel at det norske eierskapet vil bli utfordret? Det stemmer ikke. Må alle flaskehalsinntekter utelukkende gå til nye kabler? Nei, det stemmer ikke. Blir Norge pålagt å bygge nye kabler. Nei, det stemmer heller ikke. Det er flere slike eksempler, og kort sagt: Vi har brukt mer energi på denne saken enn vi ellers ville ha gjort, fordi vi ville kvittere ut en del av påstandene som kom for tre år siden, sier Espen Barth Eide.

Ikke mer utjevning av nettleien

Siste sak: Innføring av rettferdig nettleie. Formuleringen er hentet fra forslagsteksten til SV, som vil at det skal innføres en «…rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.»

Kort oppsummert: Forslaget får ikke flertall. Sammen med Frp stemmer regjeringspartiene ned SV-initiativet.

Det som likevel gjør innstillingen verdt å lese er to ting: 1) Flertallet ber regjeringen å endre på innmatningstariffen. 2) Alle fellesmerknadene til Ap og Sp, to partier som med stor sannsynlighet danner regjering til våren.

Flertallet som ikke blir vedtatt

Først innmatningstariffen. Det er ikke hvilket som helst flertall som går inn for en viktig endring. I en felles merknad skriver regjeringspartiene sammen med Ap, Sp og Frp følgende:

– Flertallet ber regjeringen vurdere om innmatningstariffen bør korrigeres slik at lokale nettkunder ikke må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Dette vil også kunne bidra til at nettkunder i områder med høy produksjon får redusert nettleie.

Eller i klartekst for de som ikke er helt inne i saken: Hvis det bygges ny kraftproduksjon i et område, skal ikke lokale nettkunder bli belastet med utgiftene for nødvendige oppgraderinger av nettet.

Særlig nettselskapet Linja (SFE Nett) med Asgeir Aase i spissen har kjempet for denne endringen i årevis.

Men pussig nok, selv om alle de store partiene på Stortinget står samlet om å endre på dagens praksis, materialiserer ikke merknaden seg i et konkret forslag i slutten av dokumentet.

Flertallets syn vil altså ikke bli vedtatt i stortingssalen.

Signaler fra en mulig ny regjering

Så til sist alle fellesmerknadene til Ap og Sp om nettleie. Hvis man legger til grunn at disse to partiene danner regjering til høsten, vil det skje betydelige endringer.

Noen eksempler på merknader:

  • SV-forslaget om brukerfinansiering vil gi økt forutsigbarhet, men vil samtidig svekke incitamentet som nettselskapene har for kostnadskontroll. Videre vil det medføre økt nettleie for alle husholdninger og virksomheter tilknyttet selskaper med lav nettleie.
  • En modell for utjevning av nettariffer må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene.
  • Dagens modell er ikke designet for det paradigmeskiftet vi nå står ovenfor. Det er behov for en helt ny finansieringsmodell som gir incentiv til økt utbygging av nett på de rette stedene. (…) Statnett sitt mandat bør også vurderes for å sikre raskere utbygging av et tjenlig nett.
  • Vi har ved flere anledninger etterspurt modeller for utjevning av nettariffer som hindrer at kunder får ulik nettleie avhengig av hvilket forsyningsområde de tilhører. Det er fortsatt er disse partiers (Ap og Sp) viktigste anliggende når det gjelder nettleie.
  • På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for utjevning av overføringstariffer som sikrer likere nettleie over hele landet.»

Også dette siste forslaget vil bli stemt ned av Frp og regjeringspartiene, men er et tydelig signal om hva som vil komme etter en eventuell valgseier.

De offisielle komitéinnstillingen i alle tre sakene har i løpet av tirsdag kveld blitt tilgjengelig på Stortingets nettsider: 1) Strømsalg-regulering 2) Acer-forslagene 3) Utjevning av nettleie