I et webinarserien Energidebatten som ble arrangert av enerWE Partner sammen med Sintef og HighEFF tirsdag denne uken kom det frem at Norge har hele 20 TWh i overskuddsvarme fra norsk industrivirksomhet. Dette er energi som går til spille, men som kunne vært utnyttet. For potensialet er stort.
– Hver dag slipper vi ut varme til en verdi av 300.000 kroner, sier Håvard Moe, sjef for forskning, teknologi og prosjekter i Elkem.
Elkem har seks verk og to kvartsgruver i Norge, og de jobber med å utnytte overskuddsvarmen. Allerede nå bidrar de med over 500 GWh hvert år, og deres overskuddsvarme brukes blant annet av annen nærliggende industri, fiskeoppdrett og fjernvarme for både ekstern og intern bruk.
I tiden fremover ser de også et stort potensiale i å bruke sin overskuddsvarme til karbonfangst. Allerede neste år ligger Elkem an til å produsere like mye kraft fra sine anlegg som det de ti største norske vindkraftparkene produserer til sammen.
Miljøvennlig form for energi
Statssekretær Lars Andreas Lunde i olje- og energidepartementet brukte sitt innlegg til å trekke frem hvor viktig det er at vi utnytter den energien vi allerede har på best mulig måte.
– All energiproduksjon har miljøkonsekvenser på en eller annen måte. Spillvarmen er kanskje den mest miljøvennlige formen for energi, sier Lunde.
Han viste til at regjeringen har et forslag ute på høring der de går inn for at alle aktørene må vurdere utnyttelse av varmeoverskuddet.
– Datasentre og alle store anlegg skal pålegges å utrede muligheten for bruk av overskuddsvarme, sier Lunde.
Han la til at høringsinnspillene for det meste var positive, og at det fremsto som at aktørene ønsket å gjøre dette selv om de ikke blir pålagt å gjennomføre det.
18 datasentre med 160 MW
At datasentrene er positive til dette ble bekreftet av IKT-Norge. Liv Freihow er direktør for politikk i bransjeorganisasjonen, og hun gjorde det klart at det ikke sto på datasenteraktørene.
– Alle norske datasenteraktører har forpliktet seg til å utnytte overskuddsvarmen, sier Freihow.
Det er nå 18 datasentre i Norge, og de har en total effekt på ca. 160 MW. De vil mer enn gjerne utrede disse mulighetene, men de opplever at det er kommunene som ofte er flaskehalsen.
– Dessverre har vi sett tilfeller hvor datasentre står klare til å koble seg til fjernvarme, men så får de ikke tillatelse av kommunen, sier Freihow.
Mange har ytret seg kritisk til etablering av datasentre i Norge, og det går gjerne på en frykt for at de skal bruke opp mye av Norges nåværende kraftoverskudd. Freihow så seg derfor nødt til å bruke en del av sitt foredrag til å fremsnakke datasentrene.
– Datasentre er en livslinje i det digitale samfunnet vårt, sier Freihow.
Hun påpekte at det datasentrene har spilt en vesentlig rolle under pandemien og alle restriksjonene som er pålagt både i Norge og utlandet, og at de digitale tjenestene som kommer derfra har gjort det mulig for folk å jobbe og holde sosial kontakt gjennom nettet.
– Det er ikke noe spørsmål om vi trenger datasentre eller ikke, det gjør vi, sier Freihow.
Hun så seg også nødt til å gjøre et poeng ut av at det er penger å tjene for Norge.
– Det er lønnsomt, smart og ikke minst bærekraftig å satse på datasentre, sier Freihow.
