Sira-Kvina Kraftverk fikk en foretaksbot på 600.000 kroner for å ha sluppet en journalist inn på et klassifisert anlegg i september 2018. Det var et brudd på paragraf 5-11 i kraftberedskapsforskriften. Den slår fast at det er forbudt med besøkende og fotografering, og at personer uten full bakgrunnssjekk ikke skal ha adgang. Det var lokalavisen Agder Flekkefjords Tidende som omtalte saken først.
Kraftverkssjef Gaute Tjørhom sa i går at han synes boten var høy, men at de aksepterte forelegget.
- Vi gjort en feil, og det får vi stå for, sier Tjørhom.
Norsk Redaktørforening uttrykker forståelse for at det er områder og anlegg der man ikke skal slippe inn utenforstående, og at det også inkluderer journalister. Samtidig er assisterende generalsekretær Reidun K. Nybø enig med kraftverkssjefen i at foretaksboten fremstår som veldig høy for en slik overtredelse.
– Jeg reagerer på nivået på foretaksboten. Dette burde vært håndtert på en annen måte. Her er det snakk om at en journalist fra et seriøst, redaktørstyrt medium som fikk være med inn. Det må jo ha vært mulighet for å avtale med journalisten at vedkommende skulle vise diskresjon om det som eventuelt var følsomt av informasjon. Norske journalister og redaktører har jo lang erfaring med å håndtere følsom informasjon på ulike nivåer, sier Nybø til Europower.
For Redaktørforeningen er det viktig at slike tiltak ikke fører til at kraftverk eller andre aktører blir mer restriktive med å slippe journalister til for å gjøre reportasjer.
– Jeg er usikker på om dette får konsekvenser, dersom det er slik at det er åpenbart at journalisten ikke skulle vært med inn i den delen av anlegget. Samtidig kan det jo være en fare for at andre kraftselskaper generelt blir mer forsiktige med å invitere journalister på fysiske besøk, dersom de er usikre på hvor de kan ta dem med. Og sånn bør det jo ikke være, sier Nybø.
Forbudet gjelder spesielt for journalister
NVE mener på sin side at størrelsen på foretaksboten var på sin plass, og de poengterte at det er ekstra graverende at det var en journalist som slapp inn.
- I visse viktige anlegg er det forbudt med besøk, og det gjelder spesielt for journalister. Det har vi skrevet i veilederen vår, sa sjefingeniør Helge Ulsberg i NVE til Europower.
Det reagerer Redaktørforeningen på.
– Jeg har ikke sett veilederen, men dersom det stemmer at det særskilt advares mot journalister, så er jo det meget spesielt. I mange sammenhenger har jo journalister privilegier når det gjelder tilgang på sensitiv informasjon, for eksempel i retten. Det skyldes jo at journalister og redaktører har forpliktet seg på de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten som i de fleste tilfellene er strengere enn jussen, sier Nybø.
Glad for økt fokus på sikkerhet
Det var fagtidskriftet Energiteknikk som var på besøk hos driftsanlegget til Sira-Kvina Kraftselskap i september 2018. Det resulterte i en reportasje om at Sira-Kvina bruker en såkalt digital tvilling i arbeidet med å forhindre sand i turbinene på Tonstad kraftverk.
Når Europower tar kontakt med redaktør Øyvind Lie i Energiteknikk, forteller han at de ikke har fått noen reaksjoner fra NVE om reportasjen.
- Vi har ikke hørt noe om dette. Vår medarbeider var fullt klart over sikkerhetsaspektene ved å gå inn en driftssentral fra tidligere besøk, og han sørget for at bildet som ble tatt og publisert ikke hadde skadelig informasjon. Men han var ikke klar over at forskriften var blitt så skjerpet at besøket var forbudt, sier Lie.
Han er ikke bekymret for at foretaksboten på noe vis skal føre til vanskeligere arbeidsvilkår for deres journalistikk. Tvert imot mener han det er bra at det har blitt økt fokus på sikkerhet i bransjen.
- Den innstrammingen vi har sett i regelverket er veldig viktig. Man tar dette seriøst. Det har blitt økt oppmerksomhet rundt sikkerhet, og jeg synes det er bra, sier Lie.
Journalister er avhengig av tilgang for å kunne gjøre gode reportasjer, men for Lie er det ikke et problem at samfunnskritiske driftsanlegg har et regelverk som forbyr besøk.
- Jeg synes ikke pressen har noe nede i et sånt anlegg å gjøre. Vi klarer å få den informasjonen på andre måter. Det forutsetter en god offentlighetslov som følges, sier Lie.
Han er mer opptatt av at de får tilgang i byggefasen.
- Det å være nede i en ferdig driftssentral er ikke viktig for oss. Det er viktigere at vi får komme på besøk når anleggene bygges. Det er da vi får tilfredsstilt våre lesere, sier Lie.
Som redaktør i et fagtidsskrift ser han at de kanskje har andre behov enn andre journalister i mer generelle medier, og at de derfor kan ha et annet syn på problemstillingen. For ham er det imidlertid ikke et problem.
- Dette ødelegger ikke vår mulighet til å drive kritisk journalistikk, sier Lie.
