Navn: Erik Røysem Sterud
Stilling: Finansdirektør/ CFO
Arbeidsgiver: Småkraft AS

– Småkraft har jo raidet markedet for mange småkraftverk den siste tiden. Hvor store skal dere blir før dere ikke lenger kan kalle dere «SMÅkraft»?
– Begrepet «raid» beskriver dårlig hva vi holder på med. Vi er åpne om hva vi prøver å få til, og vi angriper ikke. Altså det motsatte av raid. De siste 20 årene har vi i Småkraft skapt verdier med langsiktig og forutsigbart samarbeid med grunneierne som eier naturressursene. For å bli bedre rustet i møte med et stadig mer krevende og komplekst kraftmarked velger flere grunneiere å gå sammen med oss. Det synes vi er stas. Grunneierne gjør dette av egeninteresse: de sikrer seg mest verdiskapning både nå i dag og samlet i det lange løp. Småkraft har store ambisjoner, og de siste fem årene har vi vist at vi leverer på dem. Vi er snart fire ganger så store som i 2017. Med nesten 1,5 TWh i produksjon er vi allerede et stort norsk kraftselskap. Og vi vil fortsette å vokse. Men jeg tror ikke vi vokser fra navnet vårt. Navnet Småkraft viser til grunneiere som eier små vassdrag og utnytter dette for å skape verdier med sin eiendom sammen med oss. Så lenge vi beholder dette som vårt fundament, er det ingen grunn til å endre navn.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Jeg har hatt hjemmekontor siden mars i fjor. Hjemme ble jeg raskt gradert som klart minst samfunnskritisk, slik at jeg også fikk ansvaret for undervisningen av en førsteklassing og underholdningen av en fireåring da markedene blåste som verst. Jeg lider av et visst selektivt hukommelsestap fra den perioden, men kommer alltid til å huske hvor utrolig raskt vi alle tilpasset oss. Med vår desentrale driftsmodell har vi i Småkraft kunnet operere tilnærmet som normalt, og vi har kun opplevd noen få, mindre utfordringer med innreiserestriksjoner hos kritisk personell på noen av kraftverkene vi og partnerne våre for tiden bygger. Alt i alt er jeg mektig imponert over hvordan våre ansatte og partnere har taklet situasjonen.

Vi har kun opplevd noen få, mindre utfordringer med innreiserestriksjoner hos kritisk personell på noen av kraftverkene vi og partnerne våre for tiden bygger.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Ja. Vi får mye oppmerksomhet, og som bransje gjør vi oss dessverre ikke fortjent annen type oppmerksomhet enn den vi får. Bransjen vår kan virkelig ikke forvente at folk er saklige og faktabaserte i debatter som gjelder oss, når vi selv ikke er til stede i debattene med faktabasert kunnskap. Vi kan fornybar energi best. Da må vi snakke høyt og tydelig også når det er ubehagelig, komplisert eller teknisk. De siste årene har vi hatt en rekke saker hvor vi som fornybarbransje enten har vært usynlige eller har kommet altfor sent på banen: vindkraft, ACER, kraftutveksling, opprinnelsesgarantier eller senest EUs taksonomi. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for å fremme objektiv informasjon og ikke minst få frem alle de fantastiske historiene våre. Først når vi samlet får dette til, fortjener vi en annen type oppmerksomhet.

Bransjen vår kan virkelig ikke forvente at folk er saklige og faktabaserte i debatter som gjelder oss, når vi selv ikke er til stede i debattene med faktabasert kunnskap.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
 – Fra lokallaget energi, sentralt laget energi, lagret energi og renset energi. Jeg tror et sammenkoblet og dynamisk energimarked som fremmer ny teknologi, nye innovative løsninger og en effektiv bruk av energi som begrenset ressurs vil være den beste veien til målet.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Elektrifisering og energiomstilling tvinger seg frem uansett. Det skjer jo i dag, over hele verden. I Norge har vi på grunn av naturgitte forhold, en teknologisk kompetent befolkning og en verdensledende energibransje faktisk valget mellom å vente passivt på at disrupsjonen tar oss, eller aktivt gripe fatt i energiomstillingen som en forretningsmulighet. Det er en uhyre privilegert situasjon vi som samfunn bør dra nytte av. Jeg er nøktern optimist, men redd for at vi for lenge skal være fastlåst i gamle tankemønstre og ikke er modige nok med å utfordre etablerte sannheter. Morgendagens verdiskapning vil se annerledes ut enn gårsdagens, og da må vi tilpasse oss. Heldigvis har vi en del veldig spennende nye vekstselskaper i Norge, som viser vei.

Morgendagens verdiskapning vil se annerledes ut enn gårsdagens, og da må vi tilpasse oss.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
 – Jeg har bodd nesten fem år i Tyskland og ble da veldig bevisst hvordan vi i Norge har et ganske sløsete forhold til strøm. De jeg bodde med kunne skjelle meg ut om jeg glemte å skru av lyset etter meg. Selv om det har satt sine spor, har jeg nok falt noe tilbake til gamle uvaner. Nå gleder jeg meg over at teknologien i stadig større grad hjelper meg med å utnytte strøm som en verdifull og begrenset ressurs. I dag er jeg derfor blant annet engasjert Tibber- kunde privat. (PS: Småkraft leverer ikke strøm til sluttkunde).

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Ettersom jeg tror vi må bruke en rekke forskjellige teknologier og energiformer for å få til energiomstilling, tenker jeg at landbasert vindkraft har en viktig plass. Alle analyser jeg har sett, viser at landbasert vindkraft er en av teknologiene med lavest LCOE («The levelized cost of energy», red anm.) og stadig fallende kostnadskurver. Men vindkraft har - som alle former for energi - ulemper ved seg. Den legger press på hele energisystemet med sin iboende volatilitet og har utfordringer knyttet til naturinngrep. Fordeler og ulemper i energiomstillingen må balanseres og avbøtes. Dette må gjøres på en forutsigbar og forståelig måte som befolkningen kjenner seg igjen i. Forutsigbarhet er viktig, både for investorene som investerer, men også for dem som må leve med naturinngrep tett på. De som gir og deler av sine ressurser, må også få ta del i verdiskapningen, slik vi i småkraftbransjen alltid har hatt for vane.

Fordeler og ulemper i energiomstillingen må balanseres og avbøtes. Dette må gjøres på en forutsigbar og forståelig måte som befolkningen kjenner seg igjen i.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
 – Jeg tror naturligvis på lokalprodusert strøm som viktig del av energiomstillingen og heier veldig på alle de rå tilbyderne av desentral solkraft. Det er helt rått at disruptive selskaper som Otovo springer ut av Norge. Da jeg sist jeg sjekket excelarket mitt for noen år tilbake, var dessverre ikke regnestykket åpenbart på eget tak. Men med fortsatt fallende kostnadskurver på solkraft, vil krysningspunktet før eller siden komme også hos meg. Da er jeg klar.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
 – Jeg arbeider i et av de norske selskapene som har investert mest i fornybar energi i Norge de siste fem årene. Selv er jeg stolt av å ha bidratt til å skaffe over fem milliarder kroner i finansiering for å skape mer fornybar energi. Videre jobber jeg hver eneste dag sammen med alle våre ansatte og mer enn 700 grunneiere for å vise frem hvordan det er fullt mulig å arbeide mot klimamål på en måte som er både verdiskapende og rettferdig. Så prøver jeg å bidra med små ting i hverdagen. Resirkulering, redusert matsvinn, innkjøp av elbil, sparing av strøm og ikke minst ved å lære opp den kommende generasjon. Med barna mine som hederlig unntak, må jeg innrømme at jeg har langt mer blandet suksess på hjemmebane enn profesjonelt.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
 – Elektrifiseringen kommer utvilsomt til å øke etterspørselen etter elektrisitet i Norden betydelig. Selv om mange av oss jobber iherdig med å skape mer fornybar energi, ser jeg i dag ikke helt hvordan vi skal klare å matche økningen i etterspørsel med tilsvarende tilbudsøkning på kort og mellomlang sikt. Det tilsier høyere kraftpris i snitt. Så er den enkleste spådommen uansett at strømprisene kommer til å svinge mer og hyppigere.

Selv om mange av oss jobber iherdig med å skape mer fornybar energi, ser jeg i dag ikke helt hvordan vi skal klare å matche økningen i etterspørsel med tilsvarende tilbudsøkning.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
 – Er det lov å svare ‘vet ikke’? Jeg synes at spørsmålet er et reelt dilemma med verdiskapning, klimaendringer, sysselsetting, teknologiutvikling og naturmangfold i potten.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
 – Jeg tenker at selv Norge, hvor tilnærmet hele elektrisitetsforbruket er fornybart, har et enormt forbruk av fossil energi. Jeg klarer ikke helt å se hvordan vi realistisk skal klare å fjerne fossil energi i energimixen på kort og mellomlang sikt. Debet og kredit går ikke i null for meg. Dermed tenker jeg at karbonfangst og - lagring er en helt avgjørende bit i puslespillet.

– Har du flyskam?
 – Jeg prøver i hvert fall å redusere unødvendige flyreiser. Jeg reiser tidvis mye til Bergen, og flyreiser står for en svært stor del av mitt eget klimaavtrykk. Av og til har jeg reist med nattoget for å bøte litt på dette, men dessverre er dette paradoksalt nok dyrere enn å fly og sove på hotell.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Se på generasjonene før oss. Hør på generasjonene etter oss. Og les generelt alt du kommer over.