Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Torsdag denne uken la Equinor frem kvartalsresultatet for årets første tre måneder. Der var fokuset naturlig nok på overskudd, samt høye olje- og gasspriser, men det var også noen interessante nøkkeltall om fornybar kraftproduksjon.

For selv om Equinor fortsatt er soleklart størst på olje og gass, er det fornybar energi selskapet trekker frem i sin egen markedsføring. Der er energikonsernets satsing på havvind spesielt viktig, og selskapet får mye oppmerksomhet rundt de store havvindprosjektene.

I kvartalsrapporten kom det imidlertid frem at selskapet hadde en produksjonsnedgang fra første kvartal i fjor til første kvartal i fjor. I årets tre første måneder produserte Equinors havvindparker 450 GWh med strøm. Det var 108 GWh mindre enn de 558 GWh med strøm de klarte å produsere i første kvartal i fjor.

Nedgangen skyldes mindre vind enn forventet, men det er noe man må kunne forvente når det er snakk om vindkraft. For selv om havvind generelt sett har bedre vindforhold enn vindkraft på land, så er også havvinden veldig avhengig av vær og vind.

Havvind er fortsatt en liten nisje

Uavhengig av produksjonsnedgangen, kan det være på sin plass å sette denne produksjonen i perspektiv. Selv om havvindparkene er imponerende prosjekter med gigantiske vindturbiner som står på det som i praksis er hver sin oljeplattform, så er kraftproduksjonen fortsatt alt annet enn gigantisk.

For uansett om man legger til grunn en produksjon på 558 eller 450 GWh, så er det snakk om en kraftproduksjon som veldig mange kan måle seg med.

En analyse av vannkraftdatabasen hos NVE viser for eksempel at det er hele 9 norske vannkraftverk som alene produserer mer strøm hvert kvartal, enn det alle Equinors havvindparker produserer til sammen.

Vannkraftverk Hovedeier GWh/år GWh/kvartal
Tonstad SIRA KVINA KRAFTSELSKAP 4 357 1 089
Kvilldal STATKRAFT ENERGI AS 3 611 903
Aurland I HAFSLUND ECO VANNKRAFT AS 2 508 627
Svartisen STATKRAFT ENERGI AS 2 466 617
Tokke STATKRAFT ENERGI AS 2 328 582
Rana STATKRAFT ENERGI AS 2 184 546
Sy-Sima STATKRAFT ENERGI AS 2 158 540
Nedre Røssåga STATKRAFT ENERGI AS 2 001 500
Aura STATKRAFT ENERGI AS 1 852 463

Tonstad vannkraftverk produserer alene 1089 GWh i løpet av et gjennomsnittskvartal. Det betyr at dette vannkraftverket produserer dobbelt så mye som havvindparkene.

Hywind Tampen slås av 10 vannkraftverk

Når Hywind Tampen kommer på plass, vil den med sine 11 turbiner som hver yter 8 MW i effekt kunne produsere omtrent 385 GWh. Da forutsettes det at det vil blåse såpass jevnt og trutt at vindturbinene har en kapasitetsfaktor på 50 prosent.

Hywind Tampen blir verdens største flytende havvindpark, men på produksjonssiden vil den fortsatt slås av 10 norske vannkraftverk som alle produserer 389 MWh eller mer i året.

Det ser litt bedre ut for både dagens idriftsatte havvindparker og den kommende Hywind Tampen når vi sammenligner med vindkraften på land i Norge. Der er Storheia og Roan vindkraftparker størst med en årlig produksjon på henholdsvis 973 og 900 GWh. Omregnet til kvartalsproduksjon tilsvarer det henholdsvis 243 og 225 GWh.

Det vil si at de to landbaserte vindparkene til sammen produserer like mye strøm som Equinors eksisterende havvindparker, og at de begge utgjør om lag to tredjedeler av produksjonen som forventes fra Hywind Tampen.

Equinor er fortsatt en liten fornybaraktør

Når man sammenligner hele den fornybare kraftproduksjonen fra Equinors havvindsportefølje med de etablerte norske vannkraftverkene, kommer det tydelig frem hvor liten havvinden fortsatt er.

For Statkraft har totalt 102 vannkraftverk i Norge, og hvert kvartal produserer de i snitt 10.608 GWh, altså 10,6 TWh. Det er 24 ganger så mye som Equinors havvindparker produserte i årets vinterkvartal.

Totalt er det hele 13 kraftselskaper som produserer mer enn Equinors havvindparker.

Hovedeier Vannkraftverk GWh/år GWh/kvartal
STATKRAFT ENERGI AS 102 42 432 10 608
HAFSLUND ECO VANNKRAFT AS 72 19 599 4 900
NORSK HYDRO RJUKAN NÆRINGSPARK 21 9 134 2 284
SIRA KVINA KRAFTSELSKAP 8 7 108 1 777
BKK PRODUKSJON AS 37 6 573 1 643
AGDER ENERGI VANNKRAFT AS 37 5 434 1 358
NTE ENERGI AS 21 3 134 784
SKAGERAK KRAFT AS 27 2 830 707
OTRA KRAFT DA 4 2 456 614
LYSE PRODUKSJON AS 13 2 407 602
GLITRE ENERGI PRODUKSJON AS 14 2 062 516
SKS PRODUKSJON AS 19 2 034 508
Aktieselskabet Saudefaldene 7 1 859 465

Equinor er heller ikke den største norske aktøren innen vindkraft. For Fosen Vind har en total årlig produksjon på 2688 GWh, og det gir en gjennomsnittlig produksjon av 672 GWh i kvartalet. Det er 50 prosent mer enn hva Equinor produserte.

Stort potensiale i havvind

Selv om havvind fortsatt er en liten nisje innen fornybar energiproduksjon, er det store forventninger til fremtiden. Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at det globale havvindmarkedet vil vokse med 13 prosent hvert år, og at det vil ha en samlet installert kapasitet på 560 GW i 2040.

Hvis vi legger til grunn en kapasitetsutnyttelse på 50 prosent, så vil det tilsvare 2.453 TWh. Det er omtrent 18 ganger så mye som Norges totale årlige vannkraftproduksjon i dag, og det vil i så fall dekke opp for omtrent fem prosent av verdens totale strømforbruk.

Det er svært begrenset hvor mye mer strømproduksjon Norge kan hente ut fra vannkraften, og den massive vindkraftmotstanden har vist at det ikke er så lette å bygge ut vindkraft på land heller. Det er selvsagt noe potensiale også i solenergi, men ifølge NVE er det snakk om et potensiale på 6-7 TWh for hver av disse tre energikildene i Norge de kommende årene.

Til sammenligning produserer Equinor og resten av olje- og gassbransjen 7 TWh med fossil energi på norsk sokkel hver eneste dag.

Hvis Norge skal forbli en energinasjon med eksportinntekter fra energiproduksjon også etter det grønne skiftet, så må det nødvendigvis satses for fullt på havvind. Samtidig maner tallenes tale til en edruelig tilnærming til mulighetene og utfordringene. For selv om potensialet er stort, så er også utfordringene det.

Flytende havvind er dyrt, og regnestykkene går fortatt ikke opp uten subsidier. Det må folk flest og politikerne forstå, når de heier frem en storsatsing på havvind som en del av det grønne skiftet.

Equinor fremstår til tider som om de allerede er en gigantisk aktør innen fornybar energi. Det er de ikke. De har fortsatt en lang vei å gå. Havvind kan bli et nytt eventyr for både Equinor og Norge, men det er ikke så lett som det kanskje ser ut. Hvis vi skal lykkes må vi forstå hvor langt vi har kommet, og hvor langt det faktisk er igjen.