– Vi kan slå fast at sertifikatordningen er en suksesshistorie. Den har bidratt til at det har blitt veldig billig å bygge ut fornybar energi. Men nå bør det vurderes om hele sertifikatordningen bør legges ned, sier Knut Kroepelien til Europower.
Bakgrunnen er at Energi Norge-sjefen mener at de administrative kostandene overstiger det produsentene tjener på sertifikatene.
– Det er myndighetene som må vurdere dette, men vi peker på fordelene ved å avvikle ordningen allerede nå. Det er ikke direkte et forslag om å legge den ned, det kan ha konsekvenser som ikke vi ser, men vi mener absolutt at det bør vurderes og utredes, sier han til Europower.
Målsetningen til sertifikatordningen, 46,4 TWh, ble passert i mars i år. Det var omtrent ni år før den opprinnelige fristen i 2030. Siden byggingen av ny produksjon gikk mye fortere enn planlagt ble fristen flyttet frem til 2021 - også i Sverige.
Ny produksjon kommer altså fortsatt til, men ved kommende årsskifte vil det være slutt. Sertifikatmarkedet vil imidlertid leve videre. Kraftverkene kvalifiserer seg til å produsere og selge sertifikater i 15 år, så de siste vil kunne selge sine sertifikater helt frem til 2035.
– Spørsmål om det er samfunnsnyttig
Hvis ikke man da gjør som Energi Norge antyder, avvikler hele ordningen. På det meste fikk produsentene opp mot 400 svenske kroner per sertifikat, altså per produserte MWh. Men etter at overetableringen var et faktum, raste prisene og har nå stabilisert seg på rundt 2 SEK/MWh.
– To kroner er alltid bedre enn null kroner, men når de totale kostnadene ved å administrere og drifte systemet overstiger inntektene, er det et spørsmål om hvor samfunnsnyttig det er å opprettholde ordningen. Det handler om hva som er fornuftig å bruke tid og krefter på, sier Kroepelien.
– Sertifikatmarkedet er langt større i Sverige enn i Norge. Tenker du at det bør avvikles bare i Norge, eller i Sverige også?
– Det må gjøres sammen med Sverige, sier han.
– Dere sikkert hatt ute følere i Sverige. Er dette forankret hos Energi Norges svenske kollegaer?
– Vi har ikke diskutert dette med dem direkte, men en avvikling har vært et generelt tema i flere sammenhenger etter hvert som man har sett utviklingen i sertifikatprisene, sier Kroepelien.
– En rettighet som er tildelt
Et sentralt spørsmål vil være hva sertifikat-sertifiserte produsenter vil si. Selv om prisen man oppnår er svært lav, får man fortsatt to kroner per sertifikat.
Svensk vindkraft utgjør det klart største volumet, men også nye norske småkraftverk er blant dem som selger sertifikater. Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga sier at ordningen i hvert fall ikke kan avvikles uten videre.
– Problemstillingen er ny for oss så vi kan ikke svare ordentlig på dette før vi har sett mer på konsekvensene. Grunnholdningen vår er at dette er en rettighet småkraftverkene har fått tildelt og som ikke kan tas fra dem uten videre, sier Tveit.
