I den siste månedlige elektrisitetsstatistikken fra det internasjonale energibyrået, IEA, kommer det frem at fossile energikilder står for 34,5 prosent av Europas kraftproduksjon. Det er omtrent på samme nivå som tallene viser også for 2020 som helhet.
Den europeiske kraftproduksjonen fordelte seg slik i februar:
- Kjernekraft: 20,8 prosent
- Gasskraft: 18,8 prosent
- Vannkraft: 18,7 prosent
- Vindkraft: 16,5 prosent
- Kullkraft: 13,9 prosent
- Olje og annet fossil: 7,6 prosent
- Solkraft: 3,1 prosent
IEA opererer med en samlet oversikt over konvensjonell termisk kraftproduksjon. De utgjorde til sammen 40,3 prosent, og av det utgjorde forbrennbare fornybare energikilder 5,8 prosent.
Totalt sto fornybare energikilder for 44,5 prosent av den europeiske kraftproduksjonen i februar. På årsbasis utgjorde den 44,3 prosent i 2020.
Danmark har en av de høyeste andelene med vindkraft. I vårt sørlige naboland sto den for 46,0 prosent i februar, og hele 59,7 prosent i 2020. De fikk 18,1 prosent av strømmen sin fra kullkraft og 8,0 prosent gasskraft, samt ytterligere 24,1 såkalt forbrennbare energikilder.
I Finland utgjorde fossile energikilder 22,6 prosent, og de fikk 29,0 prosent av strømmen sin fra kjernekraft.
Sverige hentet 42,3 prosent av sin kraftproduksjon fra vannkraften, 31,3 prosent fra kjernekraft og 16,3 prosent fra vindkraft.
Norge er for øvrig oppført med 91,4 prosent vannkraft og 7,7 prosent vind. I statistikken er vi også notert med 0,4 prosent kullkraft. Vi kommer soleklart best ut av alle når det gjelder andelen fornybar energi i kraftproduksjonen.
Frankrike skiller seg ut på oversikten til IEA. Det sto kjernekraft for 63,0 prosent av kraftproduksjonen, og fossile energikilder sto for kun 10,6 prosent. I Tyskland sto derimot kullkraften for 26,8 prosent, mens gasskraften bidro med 18,3 prosent.
