Det internasjonale energibyrået IEA har lagt frem sin årlige nøkkeltallsrapport om verdens energi. Key World Energy Statistics 2021 er en faktatung rapport full av nøkkeltall om energibransjen, og hvordan energiproduksjonen og -forbruket har utviklet seg siden begynnelsen av 1970-tallet.

– Data vinner alltid. Det setter fokus på statusen for våre energisystemer, skriver IEA-sjef Dr. Faith Birol i forordet til rapporten.

Noen av nøkkeltallene i rapporten går fra 1973 til 2019 mens andre også inkluderer tall for 2020.

Kull er fortsatt verdens nest største energikilde

Verdens energiforbruk har økt kraftig siden 1973, og det har mer enn doblet seg. I løpet av alle disse årene Er det fortsatt olje, kull og gass som er de tre største energikildene, og selv om størrelsesforholdet er endret er rekkefølgen den samme. Olje er størst, etterfulgt av kull og så gass.

Energiandel i 2019, andel i 1973 i parentes:

  1. Olje: 30,9% (46,2%)
  2. Kull: 26,8% (24,7%)
  3. Gass: 23,2% (16,1%)

Vannkraft har økt litt fra 1,8 til 2,5 prosent, mens solkraft og vindkraft fortsatt sorterer under "annet" sammen med varmekraft bølgekraft og andre kilder med en total andel på 2,2 prosent av verdens energi.

Norge produserer 2,9 prosent av verdens gass

Norge er ikke inne på topp 10-listen over oljeprodusenter i 2020. Den toppes av USA, mens Russland så vidt er foran Saudi-Arabia.

  1. USA: 17,0%
  2. Russland: 12,4%
  3. Saudi-Arabia: 12,3%
Norge er derimot verdens åttende største produsent av gass med en markedsandel på 2,9 prosent. Vi er derimot større enn Saudi Arabia.
  1. USA. 23,6%
  2. Russland: 18,0%
  3. Iran: 5,9%
  4. Kina: 4,8%
  5. Canada: 4,6%
  6. Qatar: 4,2%
  7. Australia: 2,9%
  8. Norge: 2,9%
  9. Saudi Arabia: 2,5%
  10. Algerie: 2,3%


Kina produserer halvparten av verdens kull

Selv om kull er energikilden med størst klimagassutslipp, blir det ikke mindre av den. Fra 1973 til 2020 har verdens kullproduksjon økt fra 3074 millioner tonn til 7575 millioner tonn.

Tidligere var det OECD-landene samt øvrige land i Europa og Eurasia som dominerte, men nå er det Kina og resten av Asia som står for brorparten av kullet. De står nå for 49,7 prosent av verdens kullproduksjon, mot kun 13,6 prosent i 1973. OECD-landene har på sin side gått ned fra en andel på 55,7 prosent til kun 18,8 prosent.

I Europa er det Polen som får mest oppmerksomhet når det er snakk om kull, men de produserte faktisk litt mindre enn Tyskland i 2020.

  1. Kina: 49,7%
  2. India: 100%
  3. Indonesia: 7,4%
  4. Australia: 6,5%
  5. USA: 6,4%
  6. Russland: 6,4%
  7. Sør-Afrika: 3,3%
  8. Tyskand: 1,4%
  9. Polen: 1,3%
  10. Kazakhstan: 1,3%

Sverige 9. størst på atomkraft

Kjernekraft er en energikilde uten betydelige CO2-utslipp, men ugleses likevel av store deler av miljøbevegelsen på grunn av frykt for ulykker og radioaktivt avfall. USA har mest atomkraft, etterfulgt av Frankrike.

Vårt naboland Sverige er inne på topp 10-listen, og med 2,4 prosent av verdens kjernekraftproduksjon er de foran Japan.

  1. USA: 30,2%
  2. Frankrike: 14,3%
  3. Kina: 12,5%
  4. Russland: 7,5%
  5. Korea: 5,2%
  6. Canada: 3,6%
  7. Ukraina: 3,0%
  8. Tyskland: 2,7%
  9. Sverige: 2,4%
  10. Japan: 2,3%

Norge er 7. størst på vannkraft

Norge er en vannkraftnasjon, og på verdensbasis står vi for 2,9 prosent av strømproduksjon fra vannkraft. Det er samme markedsandel som vi har innen gasskraft.

Vi er likevel ikke størst i Europa da Russland har 4,5 prosent av verdens vannkraftproduksjon. Når det gjelder andelen av kraft som produseres fra vannkraften er vi imidlertid i en klasse for oss selv med en offisiell andel på 93,4 prosent. Brasil kommer nærmest på 63,5 prosent etterfulgt av Canada med 58,8 prosent.

På verdensbasis er det Kina som dominerer med 30,1 prosent av all vannkraftproduksjon.

  1. Kina: 30,1%
  2. Brasil: 9,2%
  3. Canada: 8,8%
  4. USA: 7,2%
  5. Russland: 4,5%
  6. India: 4,0%
  7. Norge: 2,9%
  8. Tyrkia: 2,1%
  9. Vietnam: 1,5%

Kina og USA størst på vindkraft

Kina får nok mer oppmerksomhet for kullkraften enn vindkraften, men ifølge IEA-rapporten er de verdens største på vindkraft. De etterfølges av USA, som også er mer enn dobbelt så store på vindkraft som Tyskland.

Storbritannia har gjort mye på havvind, men når det gjelder total mengde vindkraft ligger de også bak India.

  1. Kina: 28,4%
  2. USA: 20,9%
  3. Tyskland: 8,8%
  4. India: 4,9%
  5. Storbritannia: 4,5%

Kina har en tredjedel av solkraften

Kina står for nesten en tredjedel av verdens produksjon av strøm fra solenergi. Det er et godt stykke foran USA og Japan.

Storbritannia er neppe kjent for sitt solfylte vær, men de er likevel inne på verdens topp 10-liste, og de har mer solkraft enn Frankrike.

  1. Kina: 32,9%
  2. USA: 13,8%
  3. Japan: 101%
  4. India: 7,4%
  5. Tyskland: 6,8%
  6. Italia: 3,5%
  7. Australia: 2,2%
  8. Korea: 1,9%
  9. Storbritannia: 1,9%
  10. Frankrike: 1,8%

Kull og gass dominerer kraftproduksjonen

På verdensbasis er det fortsatt kull, etterfulgt av gass, som står for brorparten av vercens kraftproduksjon.

  1. Kullkraft: 36,7% (38,3%)
  2. Gasskraft: 23,6% (12,1%)
  3. Vannkraft: 15,7% (20,9%)

Her kan du laste ned og lese hele IEA-rapporten.