Oppdatert: I etterkant av publiseringen har NVE påpekt at de byttet beregningsmodell for tilsiget 1. januar 2019. NVE oppgir fortsatt HBV-verdiene som denne artikkelen baseres på, men med den nye beregningsmetoden var det 4,4 TWh større tilsig i 2019 enn i 2021. Altså motsatt av konklusjonen her. Ettersom artikkelen også tar for seg historisk utvikling måtte vi uansett ha brukt HBV-tallene. Vi lar derfor artikkelen stå med denne presiseringen, men følger opp problemstillingen i en kommende artikkel.

Kraftåret 2021 ble i stor grad preget av skyhøye strømpriser, vannmagasiner som ble tappet fra rekordhøye til nesten rekordlave fyllingsgrader, og opphetede offentlige diskusjoner om utenlandskablene.

I Europa ligger mye av forklaringen bak dette i gassmangel og høye gasspriser kombinert med økte priser på klimakvoter, samt mindre vind enn normalt. Dette påvirket norske strømpriser, men den norske kraftproduksjonen ble også rammet av mindre tilsig enn vanlig samtidig som vi hadde relativt høy netto strømeksport over utenlandskablene.

På starten av 2021 lå fyllingsgraden på 78,2 prosent. Det var så vidt under rekordnivået på 78,8 prosent for den tiden. Så svingte fyllingsgraden slik den pleier gjennom året, men med gradvis reduksjon sammenlignet med tidligere år.

Fyllingsgraden var aldri lavere enn 35,2 prosent i 2021

På høsten, i uke 38, var fyllingsgraden på det relativt sett laveste nivået med 62,9 prosent. Det var bare ett prosentpoeng over det rekordlave nivået på 61,9 prosent. Samtidig må det påpekes at fyllingsgraden aldri var lavere enn 35,2 prosent. Det var etter vårsmeltingen i uke 18, og det tilsvarer 30,7 TWh. Dette var godt over det historiske bunnivået på 19,3 prosent for den uken.

Den nasjonale fyllingsgraden har for øvrig aldri vært lavere enn 18,0 prosent. Det skjedde i uke 11 i 2011. Det tilsvarer 15,7 TWh med lagret vann.

Samtidig må det påpekes at det ikke er alt vannet som kan utnyttes, og at dette er samletall for alle Norges vannmagasin. Noe av vannet er lagret i flerårsmagasiner som ikke kan utnyttes fullt ut i ett enkeltår, og ved lave nivåer kan det skape utfordringer for minstevannsføringer i flere vannkraftverk selv om det totalt sett er nok vann.

122,8 TWh tilsig i 2021

Totalt var tilsiget i 2021 på 122,8 TWh, ifølge NVEs beregninger. Det er markant mindre enn de 180,2 TWh med tilsig som kom året før, men det var et historisk rekordår med nesten 20 TWh mer tilsig enn det forrige rekordåret.

NVE opererer med 133,4 TWh som det vanlige tilsiget i et normalår, og det betyr at det i fjor kom 10,6 tilsig mindre enn normalt. 2021 er likevel ikke et tørrår, for i henhold til definisjonen er det år med mindre enn 105 TWh tilsig. Det forventes å skje hvert tiende år, men sist gang var i 2010. Med et tilsig på 122,8 TWh var 2021 nærmere et normalår enn et tørrår.

Selv om det kom hele 57,4 TWh mindre tilsig i 2021 enn i året før, så var ikke fjoråret spesielt tørt. Det var faktisk mer tilsig i 2021 enn i 2019. Da var tilsiget på 121,7 TWh.

Ser vi på statistikken fra 2001 og frem til i fjor, var 2021 året med sjette lavest tilsig. Det var mindre tilsig i 2001, 2002, 2003, 2010 og 2019.

Mye tilsig på høsten

Som vanlig var det mest tilsig på våren under snøsmeltingen i 2021, men det kom også mye tilsig på høsten. Da var det to uker med over fire TWh, en i oktober og en i november.

Det reddet trolig fyllingsgraden til å sette ny rekord i lav fyllingsgrad på høsten, og det gjorde at Statnett kunne sette kraftsituasjonen tilbake til normalt på sitt kraftsituasjonskart. Det ble satt i gult for NO2 og NO5 den 27. september, men ble endret tilbake til grønt 19. november.

Gjennomsnittstilsiget for 2001 til 2021 er for øvrig 135,9 TWh. Det er dermed 2,5 TWh høyere enn normalåret som NVE opererer med. Her er det ekstremåret 2020 som trekker snittet opp.