Prisen på europeiske klimakvoter har satt rekord på rekord i år, og det var knyttet stor usikkerhet til om den ville passere 50 euro per tonn med CO2-utslipp. Det gjorde den 4. mai, og nå har den passert nok en barriere.
Onsdag 12. mai passerte prisen på klimakvoter 55 euro per tonn, og var på det meste oppe i 55,47 euro. Det tilsvarer en norsk pris på 560,25 kroner per tonn.
Det betyr at prisen på klimakvoter nå er høyere enn hva den norske CO2-avgiften lå på i fjor. Da lå den særnorske CO2-avgiften på 544 kroner per tonn med CO2-utslipp. I år ligger den på 591 kroner per tonn.
Med den nye rekordnoteringen passerte også den totale CO2-kostnaden 1100 kroner for første gang. For når man legger sammen klimakvoten og den norske CO2-avgiften utgjør det nå 1151,25 kroner per tonn. Det betyr at CO2-kostnaden har kommet 57 prosent av veien til det norske målet om en total CO2-kostnad på 2000 kroner per tonn med CO2-utslipp innen 2030.
Det er imidlertid ikke så mange som må betale både for klimakvoter og CO2-avgiften. I praksis er det bare oljevirksomheten som får begge regningene. De andre næringene slipper stort sett unna med en av de. Dessuten er det mange unntak, og det deles ut en rekke gratiskvoter, samt at kompensasjon for CO2-kostnader har blitt en betydelig post på statsbudsjettet.
Uansett gjør klimakvotene det dyrere å slippe ut CO2, og det er hele hensikten.
Samtidig påvirker den også aktører som ikke har utslipp. Det skjer hvis et marked ikke klarer å dekke opp hele etterspørselen med utslippsfrie alternativer. Da driver CO2-kostnadene prisen opp for hele markedet.
Det gjelder blant annet for kraftmarkedet. I Europa brukes det fortsatt en del kullkraft, samt ganske mye gasskraft. Når fornybare energikilder som vind og sol ikke dekker nok av etterspørselen sammen med kjernekraft, må kullkraften og gasskraften bidra. De må ha en pris som dekker både råvarekostnaden og CO2-avgiften, og dermed presses prisen opp.
Thema Consulting har kjørt en modellkjøring på dette for Europower tidligere i år, og da kom de frem til at hver euro påvirker spotprisen i Norden med mellom 30 og 40 eurocent.
Når klimakvotene koster 55,47 euro per tonn, innebærer det at prisen på strømmen i det nordiske markedet har blitt presset opp med 19,6 øre/kWh sammenlignet med et kraftmarked der kullkraften og gasskraften ikke hadde trengt å betale for utslippene.
Dette er en ekstra kostnad for strømkundene, men det er samtidig en ekstra inntekt for de fornybare alternativene vannkraft og vindkraft. De har fått tilsvarende ekstra betalt for sine kraftleveranser, og det har så langt i år ligget på rundt to milliarder kroner ekstra hver måned.
EUs system for klimakvoter har en stabiliseringsmekanisme som gjør det mulig å innføre flere klimakvoter hvis prisen tar av, eller ta klimakvoter ut av markedet hvis den blir for lav. Foreløpig har de imidlertid ikke gjort dette.
