Det er for tiden svært høye strømpriser i Norge, men de er enda høyere i resten av Europa. Dermed brukes utenlandskablene i stor grad til å eksportere strøm ut av Norge. Det har skapt uro om hvorvidt det er nok strøm i vannmagasinene til vinteren - selv om Statnett mener at kraftsituasjonen i Norge er tilfredsstillende.
Europower har derfor tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). Det viser seg å være fint lite.
Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrenset til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale mer for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.
Statnett satte tidligere i høst gul status for NO2 og NO5 på kraftsituasjonskartet. Det betyr at det er maksimalt 20 prosents sjanse for at det blir nødvendig med kraftrasjonering. Etter det ble fyllingsgraden noe bedre, og Statnett satte kraftsituasjonskartet tilbake i grønt 19. november. Det betyr at Statnett anser faren for kraftrasjonering til å være under fem prosent.
Det har vært mindre tilsig enn normalt i år, men det har ikke vært et tørrår. Det defineres som et år der tilsiget har vært under 105 TWh, og det skjer normalt hvert tiende år. Sist gang det skjedde var i 2010.
Dersom 2022 skulle bli et tørrår kan det bli svært utfordrende, men NVE har uansett ikke mulighet til å gripe inn.
– NVE har ikke selv mulighet til å pålegge noen tiltak før det eventuelt blir behov for rasjonering, sa Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.
Som systemansvarlig er Statnett ansvarlig for å holde det norske strømnettet i balanse. De setter regelmessig begrensninger på hvor stor kapasiteten skal være på utenlandskablene, samt på transportkanalene mellom norske elspotområder.
De kan imidlertid kun gjøre det av hensyn til driftssituasjonen i «day ahead»-markedet det kommende døgnet. Statnett kan ikke begrense utenlandskablene for å sikre Norge mot å gå tom for vann en gang på vinteren neste år.
7 SAKS-tiltak
Når Europower tar kontakt med Statnett for å høre hvilke tiltak de kan iverksette ved en svært anstrengt kraftsituasjon blir vi henvist til selskapets informasjonsside om hvordan de utøver systemansvaret. Der oppgir Statnett at det er disse tiltakene de har til rådighet for å håndtere en svært anstrengt kraftsituasjon:
- Opprette separat elspotområde
- Innhente detaljert informasjon fra aktørene
- Gi mer detaljert informasjon til aktørene i engrosmarkedet
- Avlyse revisjoner
- Informasjonskampanje rettet mot allmennheten
- Systemvern og/eller reservekomponenter for å øke importkapasiteten til området, for eksempel transformatorer eller kondensatorbatteri
- Driftskobling med redusert driftssikkerhet
Det er begrenset hvor mye disse tiltakene hjelper i en svært anstrengt kraftsituasjon som strekker seg utover et avgrenset regionalt område. Dette er et problem som Statnett anerkjenner, og i SAKS-rapporten fra 2014 omtaler de det slik:
«Det er vanskelig å utvikle SAKS-tiltak som er spesielt egnet for å håndtere en nasjonal og nordisk situasjon. Slike situasjoner vil kreve større energimengder for å kunne være et reelt tiltak for et så stort område. Et nordisk energiproblem kan ikke løses i et land. Kraftprisen er i en slik situasjon tilnærmet lik i hele Norden. Hvis Norge gjennomfører tiltak alene for å bøte på energiknappheten, vil dette bare føre til høyere eksport til/redusert import fra de andre landene. Eksisterende virkemidler er i første omgang plassert og utformet for å kunne bidra i en regional knapphetssituasjon.»
Samtidig skriver de at det er lite sannsynlig at det blir behov for SAKS-tiltak på nasjonalt nivå fra 2016 og fremover.
Energiopsjoner for å stenge ned forbruk
I tillegg til de syv SAKS-tiltakene kan Statnett også kjøpe energiopsjoner. Det vil si å betale kraftkrevende industri for å stenge ned sin produksjon for å redusere strømforbruket.
Sist dette ble omtalt av Statnett var i 2018, og da var det en stund siden det var aktuelt. Ifølge SAKS-rapporten fra 2014 brukte Statnett 25 millioner kroner på å kjøpe slike energiopsjoner for sesongen 2014/2015. Etter det Europower forstår har det ikke blitt kjøpt inn energiopsjoner for årets vintersesong.
Hvor mye strømforbruket kan reduseres gjennom energiopsjoner er uansett usikkert. Totalt bruker den kraftintensive industrien ca. 9,5 TWh i løpet av årets tre første måneder. I løpet av de tre månedene brukes også ca. 2,0 TWh til elektrifisering av sokkelen. Det er grunn til å tro at det bare er en mindre andel av dette som kan stenges ned ved behov.
Bruk av energiopsjoner krever for øvrig godkjenning fra NVE.
Ingen reservekraft
Tidligere hadde Norge to reservekraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden. De sto klare til å settes i drift i NO3 Midt-Norge, men ble aldri startet annet enn i testsituasjoner.
Tjeldbergodden reservekraftverk ble solgt i 2019. Når det gjelder Nyhamna, opplyser Statnett at reservekraftverket ble tatt ut av drift i 2016 og at NVE ga tillatelse til nedleggelse i 2018. Det er fortsatt i en salgsprosess, som har blitt noe forsinket på grunn av koronapandemien.
Dette betyr at Norge ikke har reservekraftverk som kan startes opp for å produsere mer strøm ved behov. Da de var tilgjengelig, kunne hver av de produsere med en effekt på 150 MW, og over en femmånedersperiode ville hver av de bidratt med omtrent én TWh.
Avhengig av markedet og strømimport
Konsekvensen av manglende reservekapasitet og SAKS-tiltak som kun kan håndtere regionale kraftsituasjoner, er at Norges forsyningssikkerhet er basert på at markedet virker, samt at det vil være mulig å importere strøm over utenlandskablene.
I praksis betyr det at dersom fyllingsgraden blir faretruende lav i vinter, så vil strømprisene stige så mye at det vil tvinge industrien og allmennheten til å redusere sitt strømforbruk. Det vil i så fall føre til at de som har høyest betalingsvilje og de som ikke kan kutte mer i sitt forbruk, vil betale det strømmen koster uansett hva prisen blir.
I en slik situasjon vil de nevnte SAKS-tiltakene bidra noe gjennom økt informasjon til markedets aktører, samt gjennom for eksempel å ikke stenge ned kraftverk for å gjøre revisjoner. Det vil imidlertid ikke monne nok.
Dersom Norge ikke klarer å produsere nok strøm selv til ekstraordinært høye strømpriser, må det hentes inn fra utlandet gjennom å overby strømprisene i deres markeder slik at utenlandskablene brukes til strømimport.
Dette blir ekstra krevende i et europeisk strømmarked der strømprisene i enkelttimer begynner å nærme seg kraftbørsens maksgrense. Slik det er nå, kan ikke strømprisen settes høyere enn 3000 euro/MWh. Det tilsvarer omtrent 31 kr/kWh. Hvis strømprisen når 1800 euro/MWh i én enkelttime, vil maksprisen løftes til 4000 euro/MWh (ca. 41 kr/kWh). Det tar imidlertid opptil fem uker å implementere det.
Det betyr at kraftmarkedet i et ekstremt tilfelle kan komme i en situasjon der det ikke går an å overby markedet for å sikre import av strøm til Norge.
Høye strømpriser skal trygge forsyningssikkerheten
I prinsippet vil en slik markedsbasert tilnærming sørge for at det ikke blir problemer med forsyningssikkerheten selv om det for strømforbrukere kan oppleves slik.
Dette er da også en problemstilling som Statnetts SAKS-rapport tar opp. Der påpekes det at det ikke er en etablert enighet om hva som egentlig er definisjonen av kraftrasjonering:
«En streng tolkning er at vi ikke har rasjonering før vi er i en situasjon der vi ikke har nok energi på lager til å dekke prisuavhengig forbruk. I motsatt ende av skalaen er det mulig å argumentere for at det i praksis er rasjonering når kraftintensivindustri kobler ut på pris.»
I rapporten velger Statnett å definere det som kraftrasjonering dersom industriforbruk stenger ned i minst én uke samtidig som de norske strømprisene er langt over de dyreste i Europa. Ut fra den definisjonen er det ikke kraftrasjonering hvis norsk industri stenger ned over lengre tid så lenge resten av Europa har enda høyere strømpriser.
I praksis vil nok mange mene at forsyningssikkerheten er truet, og at kraftrasjonering er en realitet dersom lite vann i de norske vannmagasinene fører til en svært anstrengt kraftsituasjon med så høye strømpriser at industrien stopper opp.
Påpekte problemstillingen
Muligheten for at utenlandskablene selv kan utløse en svært anstrengt kraftsituasjon i Norge er ikke omtalt i rapporten. Der slår de tvert i mot fast at de nye utenlandskablene gir bedre forsyningssikkerhet. «Kabler mot Storbritannia og Tyskland reduserer sannsynlighet for rasjonering», heter det i en mellomoverskrift.
Det betyr ikke at problemstillingen med tapping av vannmagasinene gjennom strømeksport ble ignorert. Rapporten er tydelig på at de to nye utenlandskablene også kan gi lavere fyllingsgrad, og at det gir de regulerte vannkraftverkene svakere insentiver til å spare vann til vinteren.
«Samtidig indikerer våre simuleringsresultater at de nye kablene kan gi noe lavere fyllingsgrad både i tørrår og i år med normalt tilsig. Dette skyldes for det første at vi får lavere priser i knapphetsperioder når importkapasiteten blir større. Dermed får produsentene et svakere insentiv til å spare vann til disse periodene, og hensynet til å ha mer plass i magasinene før vårflommen veier tyngre. For det andre kan produsentene sikte på en lavere fyllingsgrad ved inngangen til vinteren og slik redusere sannsynligheten for å tape vann hvis det skulle bli mye regn i stedet for snø når magasinfyllingen er på sitt høyeste. Begge disse mekanismene bidrar til å utligne noe av gevinsten mellomlandsforbindelsene gir i forhold til redusert rasjoneringsrisiko.»
Statnett påpeker imidlertid at rasjonering vil føre til høye strømpriser, og at det gir vannkraftverkene et godt insentiv til å håndtere det gjennom å spare nok vann i tilfelle det skulle skje.
Fortsatt nok vann
Selv med relativt høy strømeksport, kan tallene tyde på at de har gjort det. For ved utgangen av uke 49 var de norske vannmagasinene 62,2 prosent fulle, og det er nok vann til å produsere 54,2 TWh med strøm fra norske vannkraftverk.
Den norske vindkraften har også blitt kraftig utbygd de siste årene, og vindkraftproduksjonen kommer i tillegg til dette.
Kraftsituasjonskartet til Statnett står fortsatt i grønt for alle fem norske elspotområder, og det betyr at de fortsatt mener at det er maksimalt fem prosents sjanse for at det blir nødvendig med kraftrasjonering i vinter.
Samtidig viser årets spesielle kraftsituasjon at mye kan skje på kort tid i det norske, nordiske og europeiske kraftsystemet.
