I april ble det ifølge SSB totalt produsert 12,4 TWh strøm i Norge, og 11,4 av de kom fra vannkraften. I samme måned ble det ifølge Oljedirektoratet produsert 9,2 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) med gass på norsk sokkel. Det tilsvarer 102 TWh primærenergi.
Det er imidlertid ikke helt enkelt, og ei heller rettferdig, å sammenligne fossil primærenergi med elektrisitet produsert fra en fornybar energikilde. Vi kan derimot se hvor mye gassen utgjør ved å regne ut hvor mye strøm den kan produsere i et gasskraftverk.
Fem ganger større enn vannkraften
Hvis all gassen blir brukt et kombinert gasskraftverk, så har de, ifølge Store Norske Leksikon, en utvinningsgrad på mellom 55 og 58 prosent. Det betyr at norsk sokkel i april produserte gass som kunne blitt brukt til å produsere mellom 56,2 og 59,3 TWh strøm.
Det vil si at den norske gassen kan brukes til å produsere fem ganger så mye strøm som den norske vannkraften.
Denne sammenligningen er reell, og den sier noe om energimengden det er snakk om når den fossile energien skal utfases til fordel for fornybare energikilder som en del av det pågående grønne skiftet.
For gasskraften er regulerbar, og kraftproduksjonen kan skrus opp og ned avhengig av strømforbruket. Det kan også den regulerbare vannkraften, og den utgjør om lag tre fjerdedeler av den norske vannkraften.
Store CO2-utslipp
Så kommer den fossile gasskraften med en stor ulempe, og det er utslippene av CO2. Et grovt anslag tilsier at det slippes ut omtrent et halvt tonn med CO2 for hver MWh med strøm som produseres fra gasskraft. Det er om lag halvparten av hva man typisk regner med av utslipp fra kullkraften, men det er fortsatt snakk om betydelige mengder.
Dersom all den norske gassen som ble produsert i april ble brukt til å produsere strøm, ville det med disse forutsetningene vært snakk om hele 28 millioner tonn med CO2-utslipp i Europa i april måned alene.
Disse utslippene utgjør en stor utfordring i Europas arbeid med å nå sine klimamål, og de påvirker også strømprisen. For i tillegg til å kjøpe inn gassen, må gasskraftverkene også kjøpe klimakvoter for sine utslipp. De har steget kraftig i pris i år, og gir nå store utslag for strømprisen i Europa, og det smitter også over på det nordiske og norske strømmarkedet.
Gasskraften må erstattes av vindkraft
Nå brukes langt fra all gassen til strømproduksjon. Veldig mye av den går til oppvarming og matlaging, og det kan argumenteres for at man ved hjelp av varmepumper kan få mer ut av strøm til oppvarming. Dermed trenger man ikke å erstatte den fossile gassen med lik mengde fornybar energi. Det forutsetter imidlertid en langt større utbredelse enn i dag.
Uansett er det snakk om betydelige mengder med energi som må erstattes for at det grønne skiftet skal bli en realitet, og den norske vannkraften kan ikke femdobles. Det betyr at gassen må erstattes av solkraft, vindkraft og kjernekraft.
Det internasjonale energibyrået IEA kom nylig med en rapport som viste at det fortsatt er mulig å gjøre et skifte som gjør verden i stand til å innfri målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i 2050. Det vil i så fall gjøre det mulig å stanse letingen etter mer olje og gass.
Forutsetningene er imidlertid mange, og det inkluderer blant annet at solkraften må bli 76 ganger så stor som i dag, kjernekraften må dobles, og vindkraften må bli 15 ganger større enn det den er nå.
I Norge er det i praksis vindkraften som må bygges ut for å dekke opp for deler av den energimengden som i dag leveres fra gass. Samtidig er det ikke nødvendigvis Norge som må erstatte all energien fra den norske gassen i et grønt skifte. Alle land kan sette opp sine egne solcellepanel, kjernekraftverk og vindturbiner.
Det er imidlertid store forskjeller på solforhold og vindforhold fra land til land. Selv om det er en myte at solkraft ikke egner seg i Norge, så er det mange europeiske land som har markant bedre solforhold enn Norge. Det er imidlertid få land som har like gode vindforhold.
Her kommer havvinden inn som en god mulighet, både for Norge og flere andre europeiske land. Den er fortsatt markant dyrere enn den landbaserte vindkraften, men et grønt skifte i tråd med IEA-rapporten legger til grunn at vi fortsatt kan utvinne olje og gass fra eksisterende felt og funn. Det gir noe tid til å modne havvindprosjektene.
Krevende eksport av fornybar energi
For Norge som energinasjon er det grønne skiftet økonomisk sett svært krevende. For dersom Europa og resten av verden klarer å gjennomføre det grønne skiftet, så betyr det at vi mister vår soleklart største eksportinntekt.
Ser vi bort fra Norges økonomiske tap, er det likevel fortsatt store utfordringer knyttet til en overgang fra eksport av fossil energi til eksport av fornybar energi. For det er mye lettere å eksportere fossil energi i form av olje eller gass. For de kan relativt enkelt transporteres både på skip og gjennom store rørsystemer med enorm kapasitet.
Det er markant mer krevende å eksportere fornybar energi i form av strøm. For med strøm må energien produseres samtidig som den brukes, og lagringskapasiteten i form av batteriløsninger er svært begrenset sammenlignet med et enorme volumet som trengs. Det er også svært dyrt å bygge kabler, og det blir rett og slett for dyrt å bygge de kraftige nok til å sende all strømmen på tvers av landegrensene. Dessuten forsvinner en viss andel av strømmen i tap på linjen.
Det er fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge å bygge utenlandskabler, men det vil aldri kunne sammenlignes med eksport av olje eller gass. Til det er forskjellene for store, både når det gjelder penger og energimengde.
Energimengden er et undervurdert problem
Klimakrisen er en stor utfordring som må håndteres av Norge, Europa og verden. Det er da også høyt oppe på samfunnsagendaen, og det blir tatt omfattende grep for å gjøre noe med det. Samtidig er det også klart at de allerede lovede tiltakene ikke er nok for at verden skal klare å nå målene. Det må mer til, men nå begynner tiltakene å bli krevende.
Denne gjennomgangen er bare ett av mange eksempler på hvor store energimengder det er snakk om å konvertere fra fossil til fornybar energi, og dette er et undervurdert problem som ikke kan ignoreres hvis klimaendringene skal tas på alvor.
Tiltakene blir ikke mer gjennomførbare av å feie utfordringene under teppet, slik mange gjør når de viser til den nye IEA-rapporten. Den har kraft til å endre mye, men den kraften forsvinner hvis man ignorerer premissene den legger til grunn.
– Dette krever intet mindre enn en total omstilling av energisystemene som understøtter våre økonomier, skrev IEA-sjef Dr. Faith Birol i forordet til rapporten.
Denne omleggingen innebærer langt mer enn å trappe ned olje- og gassvirksomheten. Det er en mulighet, men det forutsetter at man samtidig gjennomfører en kraftig utbygging av vindkraft, solkraft og kjernekraft.
Uten massiv utbygging av ny fornybar kraftproduksjon blir ikke det grønne skiftet mer enn et tomt slagord.
