Vannkraften har vært en av bærebjelkene i det norske samfunnet helt siden elektrifiseringen startet på slutten av 1800-tallet, og det er den magasinerte vannkraften som gjør Norge spesielt godt rustet til å gjennomføre en omfattende elektrifisering av hele samfunnet som en del av det grønne skiftet.

Omtrent tre fjerdedeler av den norske vannkraften har vannmagasiner, og det gjør at produksjonen kan skrus opp og ned i takt med strømforbruket. Denne fleksibiliteten er avgjørende for strømnettet i en tid der det kommer inn stadig mer uregulerbar kraftproduksjon fra variable energikilder som sol og vind.

Totalt har Norge en beregnet kapasitet på 87 TWh i vannmagasinene. Samtidig produserer Norge 136,4 TWh fra vannkraften i det som kalles et normalår. En del av dette kommer fra vannkraftverk som ikke har vannmagasin, og magasinene får også fortløpende tilsig i form av regn og snøsmelting.

Mengden regn og snø er avgjørende for vannkraftproduksjonen, og det brukes derfor store ressurser på å måle og regne ut hvor mye det utgjør.

Stor usikkerhet

I sin ukentlige kraftsituasjonsrapport utgir NVE hvor mye snølagrene utgjør i TWh. Det er basert på en modellkjøring som tar utgangspunkt i historiske data og snømålinger.

Overingeniør Valentin Koestler i NVE. Valentin Koestler / NVE. Foto: NVE

– Det er stor usikkerhet ved disse beregningene. Vi har ikke kvantifisert den, men det er mange TWh usikkerhet. Derfor oppgir vi dem ikke i noe mer nøyaktig enn TWh når vi publiserer, sier Valentin Koestler, overingeniør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE til Europower.

Når det gjelder snø, er det ikke bare snømengden som vil gi tilsig til vannkraftverkene som er interessante for NVE. De jobber også mye med å utarbeide gode estimater til snøskredvarslingen og til flom.

Mer snø enn vann

På et overordnet nivå gir tallene likevel en god indikasjon på hvor mye lagret potensiell energi det er snakk om, og det er mye. For på det aller meste var det i uke 20 i fjor beregnet at snølagrene totalt utgjorde 86,6 TWh med potensiell vannkraft.

Fyllingsgraden i vannmagasinene følger omtrent det samme mønsteret hvert år, men det er til dels store variasjoner. Den røde streken viser utviklingen så langt i år, og den viser at det har blitt mindre og mindre vann fra uke til uke.

Det er like under vannmagasinenes beregnede totale kapasitet på 87,0 TWh, men i praksis er snølagrene faktisk større enn vannmagasinene. For vannmagasinene blir aldri helt fulle, ei heller helt tomme.

På det aller meste ble det registrert 83,9 TWh med vann i vannmagasinene. Det var i uke 43 i 1995. På sitt laveste var det bare vann tilsvarende 16,2 TWh, og det var i uke 17 i 2003. Det gir en differanse på 67,7 TWh fra maksimalt og minimalt lagret energi i vannmagasinene.

Snømagasinene varierer mer. Der har den beregnede energimengden variert fra nevnte 86,6 TWh til det som i praksis er null, med snø tilsvarende 0,1 TWh. Det betyr at variasjonen er 18,8 TWh større enn for vannmagasinene.

Snømengden varierer mer enn vannmengden. Den følger også et mønster, men det avviker fra mønsteret til vannmagasinene. Den røde streken viser utviklingen så langt i år, og her ser vi at snølageret har økt fra uke til uke.

Stabil kombinasjon

I Norge bruker vi mest strøm på vinteren. Det er fordi mye av strømmen går til oppvarming. Det er da snølagrene får påfyll når nedbøren kommer i form av snø istedenfor regn. Resultatet blir en relativt stabil total energimengde.

Det ser vi et godt eksempel på så langt i år. Da har vannmengden gått ned fra 68 TWh på starten av året, til 38,5 TWh i uke 14. Samtidig har snølagrene gått fra 27,2 TWh til 64,1 TWh. Dermed har den totale energimengden gått fra 95,2 TWh til 102,6 TWh.

Kombinasjonen av snø og vann gir en relativt stabil mengde total lagret energi for vannmagasinene. Så langt i år har den kombinerte lagrede energimengden gått fra 95,2 til 102,6 TWh.

Usikker klimaeffekt på snømengden

Det store spørsmålet i samfunnet er hva som skjer med klimaendringene. De har allerede påvirket vannkraftverkene og vannmagasinene gjennom økt tilsig. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan de vil påvirke snømengden som kan utnyttes til kraftproduksjon.

– Vi har ikke gjort analyser på om snøen til vannkraften har endret seg de siste tiårene. Vi gjorde en analyse på tilsiget i 2019, men vi så ikke på snø spesifikt i den analysen. På lang sikt og i snitt viser klimaframskrivningene at det blir mindre snø i hele Norge, sier Koestler.

Selv om snøen er viktig for vannkraftverkene, og den har stor påvirkning på hvor mye strøm Norge kan produsere, er NVE nøye med å påpeke at det ikke er nok å bare se på om mengden snø går opp eller ned.

– Når man snakker om mengde snø, er det viktig å skille tydelig mellom snø hvor folk er, og snø som gir vannkraft. Den ligger gjerne helt andre steder, sier Koestler.

Samtidig er det ikke urimelig å anta at det kan bli mer snø i fjellene, selv om utviklingen har vist at det blir mindre snø der folk flest bor.

– Det kommer mer nedbør i Norge i klimaframskrivningene, og dette vil isolert sett gi mer snø. Samtidig blir det varmere, noe som vil føre til mindre snø. Disse to parameterne drar i ulik retning, sier Koestler.