Strømprisene er høye, fyllingsgraden er lav og tilsiget er langt under normalen. På kort sikt er dette godt nytt for kraftselskaper som får svært godt betalt for strømmen, men det skaper også politisk turbulens og den kraftkrevende industrien har uttrykt bekymring for fremtiden dersom prisene blir vedvarende høye.
De høye strømprisene har flere forklaringer, deriblant lite vind, høye gasspriser, dyre klimakvoter og lite tilsig til vannmagasinene. Sistnevnte gjør at det er mindre vann i magasinene enn normalt for denne tiden av året, og det skaper bekymring for hva som skjer når vinteren kommer og det norske strømforbruket øker kraftig.
I følge den siste ukentlige kraftsituasjonsrapporten fra NVE ligger fyllingsgraden ved utgangen av uke 36 på 64,9 prosent. Det er langt under mediannivået på 81,9 prosent og enda lenger unna fjorårets fyllingsgrad som lå på hele 90,8 prosent. Kort oppsummert ligger fyllingsgraden 17,0 prosentpoeng under normalt nivå, og hele 25,9 prosentpoeng under samme nivå på denne tiden i fjor.
Ved utgangen av uke 36 var det totalt kommet 82,9 TWh med tilsig til de norske vannmagasinene, og det er 16,3 TWh mindre enn gjennomsnittsnivået for de siste 20 årene.
Fyllingsgraden synker
Tilsiget fra nedbør og snøsmelting fyller vannmagasinene som gir vannkraftverkene fleksibilitet til å skru produksjonen opp og ned avhengig av strømforbruket. Utfordringen er at denne fleksibiliteten ikke er uendelig. Vannmagasinene er først og fremst avhengig av påfyll fra snøsmeltingen på våren og sommeren, men nedbøren på høsten har også mye å si.
Vannmagasinene har en total kapasitet på 87,2 TWh, og fyllingsgraden er som regel på sitt høyeste en gang mellom uke 33 og uke 47. På det meste har den vært oppe i 95,7 prosent, og det tilsvarer 83,4 TWh.
Dette er betydelige mengder med lagret energi, men det er langt fra nok til å dekke Norges strømforbruk. Det ligger på ca. 133 TWh i året. Samtidig har produksjonen ligget på mellom 128 og 153 TWh de siste ti årene. Noe av denne kraftproduksjonen kommer fra vindkraft, samt litt varmekraft, men brorparten kommer fra vannkraft. Den er beregnet å utgjøre 136,7 TWh i et såkalt normalår.
Selv om vannmagasinene kun kan lagre 63,8 prosent av den årlige produksjon i et normalår, er dette som regel godt nok fordi vannkraftverkene og vannmagasinene blir tilført tilsig gjennom året. Noe av dette kommer i form av nedbør som går direkte til magasinene og kraftproduksjonen, mens mye også kommer i form av snø som legger seg i fjellene. Der blir det liggende til snøsmeltingen utpå våren.
Snølager på opptil 86,6 TWh
På sitt meste har snølagrene hatt en beregnet lagret energimengde på 86,6 TWh. Det er nesten like mye som vannmagasinenes totale lagringskapasitet, og det rekordnivået ble nådd så sent som i uke 20 i fjor. På samme tid i år lå det beregnede snølageret på 40 TWh, altså under halvparten.
Årets snølager var på det meste oppe i 64,1 TWh, og det var i uke 14. Det holdt seg relativt stabilt på det nivået i noen uker, og så sent som i uke 17 utgjorde snølageret 64,0 TWh. Det var for øvrig godt over gjennomsnittet for den tiden som lå på 54,7 TWh.
Årets snøsmelting kom imidlertid tidlig, og gikk veldig raskt. I uke 22 gikk snølagrene fra å være større enn normalt, til å bli mindre enn vanlig.
I uke 26, som er den siste uken der NVE oppgir beregnet snømengde, hadde snølagrene en beregnet energimengde tilsvarende 9,0 TWh. Det er godt under gjennomsnittet på 14,9 TWh for den uken. I ukene etterpå oppgis ikke beregnet snømengde, men NVE anslår at energimengden utgjør mellom 2,8 og 6,1 TWh mindre enn vanlig.
Nesten tomt snølager i høstferien
I praksis har det imidlertid ikke så mye å si for situasjonen nå. Normalt når snølagrene sitt laveste nivå rundt høstferien i uke 40, og da ligger gjennomsnittet på under én TWh lagret snø.
Så tar det seg gradvis opp, og rundt uke 46 til 50 passerer snølageret som regel 10 TWh igjen. Ved utgangen av året ligger gjennomsnittet på snømengder tilsvarende 22,3 TWh.
Utfordringen i år er at snølageret ble tilnærmet tomt relativt tidlig samtidig som vannmagasinene ikke får det påfyllet det normalt tilføres fra tilsig. Det blir dermed mer spennende og en lengre ventetid enn normalt før vi får svaret på om snølageret får lite eller mye påfyll.
Historisk sett har dette variert mye. På det laveste har snølageret utgjort 13,3 TWh ved utgangen av året, og på det meste har det vært oppe i 34,2 TWh.
Hvor mye det er akkurat nå kan ikke oppgis med nøyaktige tall da snømengden baseres på modeller og utregninger. I den siste kraftsituasjonsrapporten anslår NVE at det er snakk om 3,1 TWh mindre enn gjennomsnittet.
Snø + vann gir stabilt energilager
Isolert sett er også snølageret veldig variabelt. I løpet av året går det fra nesten null til rett under 58 TWh i et gjennomsnittsår.
Til sammenligning holder vannmagasinene i snitt mellom 27,7 og 72,9 TWh. Det vil si en forskjell på 45,2 TWh gjennom året.
Det betyr at vannmagasinene og snølageret varierer omtrent like mye i løpet av et typisk år.
På den andre siden er det store forskjeller på når snølageret og vannmagasinene er tomme og fulle. For mens snølageret bygger seg opp gjennom vinteren for så å smelte på våren, tappes vannmagasinene på vinteren og fylles opp på våren.
Det er selvsagt helt naturlig med tanke på at vannmagasinene får mye av vannet sitt fra snølageret etter hvert som det smelter. Samtidig er det litt interessant hvor godt de to utfyller hverandre.
Når man ser på kombinasjonen av vannmagasinene og snølageret kommer det frem at den samlet lagrede energimengden ikke går under 70 TWh i et gjennomsnittsår.
Må vente på snøen
Det er helt normalt at det er lite snø i snølageret på denne tiden av året. Det som er unormalt, er at det samtidig er markant mindre vann i vannmagasinene, og at fyllingsgraden går nedover i en periode der den vanligvis øker.
Dermed er den totale lagrede energimengden mindre enn den pleier å være. Kombinert med at snøsmeltingen kom ekstra tidlig i år, blir det dermed ekstra mye usikkerhet rundt hvordan det blir når vinteren kommer.
Det skal imidlertid ikke så store væromslag til for at situasjonen raskt kan forbedre seg. Dersom høsten blir som normalt vil det raskt kunne fylles på med vann i vannmagasinene dersom det kommer i form av regn. Hvis det isteden kommer i form av snø vil den ikke kunne utnyttes før snøsmeltingen setter i gang til våren, men i så fall er det fortsatt en del vann å ta av.
For selv om fyllingsgraden er lavere enn normalt, så er det på nåværende tidspunkt fortsatt lagret vann tilsvarende 56,6 TWh i vannmagasinene.
