— Det byr vannkraftverkene imot å ikke utnytte vannet

I en serie med artikler har NRK.no rettet fokus mot små vannkraftverk som er akkurat under grensen for å ilegges grunnrenteskatt. På den måten slipper vannkraftverkene å betale 37 prosent ekstra i skatt på overskuddet, og dermed en total skattesats på 59 prosent.

– Det er smått absurd at eksisterende kraftverk går for redusert maskin all den tid vi nå diskuterer hvordan vi kan produsere mer strøm. Vi kan ikke tillate oss, i en tid der mer skal elektrifiseres, å ikke utnytte allerede utbyggede kraftressurser, sier Ole André Myhrvold, energipolitisk talsmann i Senterpartiet til NRK.no.

Han får støtte fra flere partier, og Venstres André N. Skjelstad har også stilt skriftlig spørsmål om det til finansminister Jan Tore Sanner.

– Uheldig, men ikke et stort problem

Småkraftforeninga er interesseorganisasjonen for de små kraftverkene i Norge, og vi tok en prat med daglig leder Knut Olav Tveit for å høre hva de tenker om denne grensen mellom de som må betale grunnrenteskatt og de som slipper.

– Prinsipielt er dette veldig uheldig, samtidig er problemet veldig lite, sier Tveit.

Han påpeker at så lenge vannkraften har grunnrenteskatt, så må grensen settes et sted, og det blir problematisk uansett hvor den går. I dag er grensen satt ved 10 megavoltampere (10 MVA), og det tilsvarer en effekt på litt under 10 MW.

– Du vil få grensetilpasning uansett hvor grensen ligger. Hvis grensen hadde vært 20 megavoltampere så ville noen tilpasset seg det, sier Tveit.

Samtidig legger han ikke skjul på at det kan oppleves som frustrerende å ikke få hentet ut potensialet når man setter opp et vannkraftverk.

– Det byr vannkraftverkene imot å ikke utnytte det vannet de har til disposisjon, sier Tveit.

Begrenset produksjonstap

Det er imidlertid ikke slik at en nedjustering av effekten nødvendigvis gir så stort utslag for den totale årlige produksjonen av strøm.

– Produksjonen går ikke like mye ned som nedskaleringen. Det er toppytelsen som nedskaleres, sier Tveit.

Han viser til at det man taper er hvor mye effekt man kan produsere, altså hvor mye strøm som kan produseres når det er nok vann og kraftverket går for fullt.

– Du har ikke vann til å gå for fullt hele året uansett. Når du reduserer effekt er tapet i produksjon relativt begrenset, sier Tveit.

De små vannkraftverkene har ikke vannmagasiner, og de produserer derfor når er nok vann som renner gjennom elvene. Det er typisk mest på våren, og det betyr at en eventuell nedskalering først og fremst går utover produksjonen i relativt korte perioder.

Tveit mener derfor at det er et marginalt problem at vannkraftverk nedskaleres for å komme under grensen for vannkraftbeskatning.

– Ikke skattetilpasset

I NVEs oversikt over norske vannkraftverk er det 17 vannkraftverk som har en effekt på like under 10 MW. Dette er ikke helt det samme som de 10 megavoltampere (MVA) som skattereglene baseres på, men det er tilnærmet det samme.

Av disse 17 vannkraftverkene er fire satt i drift etter år 2013. Da ble innslagspunktet for grunnrenteskatten satt til 10 MVA, og det er derfor helt usannsynlig at de eldre vannkraftverkene kan ha hatt en slik tilpasning i tankene. Tre av disse ble planlagt før endringen ble lagt inn, og dermed er det bare Salvasskardelva som gjenstår.

Frem til 2004 var grensen satt ved 1,5 MVA, og i perioden fra 2004 til 2014 lå den på 5,5 MVA. Det er derfor kun vannkraftverk som søkte fra og med 2015 som kan ha gjort tilpasninger.

– En skattetilpassing til 10 MVA må ha funnet sted etter at denne grensen kom. Alle disse unntatt Salvasskardelva ble planlagt før grensen kom, og det viser at skattetilpasning ikke er gjort, sier Tveit.

Tveit mener at heller ikke Salvasskardelva vannkraftverk bærer preg av å være tilpasset. Det begrunner han med at det er vanlig med 200-250 prosents middelvannføring på private småkraftutbygginger etter 2005, og at Salvasskardelva ligger på 200 prosent. Hvis de hadde gjort tilpasninger ville slukeevnen målt i prosent av middelvannføring typisk gått ned. Det er ikke tilfelle her.

– Alle er omsøkt før grensen kom, og de er omsøkt med det som er vanlig slukeevne. Dermed er de ikke tilpasset, sier Tveit.

I en gjennomgang som Småkraftforeninga har gjort sammen med Rein Husebø i Forte vannkraft konkluderer de med at det ikke er sannsynlig at noen av de aktuelle vannkraftverkene har nedskalert effekten for å tilpasse seg terskelverdien for grunnrentebeskatning.

Vet ikke hvor mange kraftverk som ikke ble bygd

Selv om Tveit og Småkraftforeninga ikke tror at det er snakk om et omfattende problem at vannkraftverk nedjusterer produksjonen, så påpeker han at problemet kan være større.

– Vi vet ikke hvor mange prosjekter og vannkraftverk som ikke er bygd med mellom 10 og 20 MW på grunn av grunnrenteskatten, sier Tveit.

Han ser imidlertid ingen grunn til å gå på barrikadene for å få hevet terskelen for innslag av grunnrenteskatt.

– Småkraften er fornøyd nå. Det skulle bare mangle. Vi betaler ikke grunnrenteskatt, sier Tveit.

Han viser til at det ble innført endringer i grunnrenteskatten for storkraft i fjor, og at det gjorde situasjonen bedre.

– Det nye systemet vil utløse mer kraftutbygging enn det gamle, men om det ikke fungerer godt nok vil vi selvsagt støtte storkraften om de ønsker å endre det, sier Tveit.