NVE har lagt frem nye tall for solkraften i Norge, og der kommer det frem at det ble installert rundt 40 MW med ny solkraft i 2020. Dermed er totalen oppe i omtrent 160 MW fordelt på rundt 7.000 anlegg. Om lag 90 prosent av disse er tilknyttet strømnettet, mens resten er frittstående solanlegg.

I pressemeldingen fra NVE blir det påpekt at solkraften kan bli viktig for arbeidet med å elektrifisere Norge.

– Basert på det vi ser i landende rundt oss og hvordan teknologien utvikler seg og kostnadene faller, mener vi at solkraft også vil få en større rolle i Norge. Dersom utviklingen fortsetter, vil solkraft kunne bli en viktig brikke for å dekke det økte strømbehovet frem mot 2040, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Solkraft har fått mindre oppmerksomhet

Mange i solenergibransjen har hatt noen opphetede diskusjoner om solenergiens rolle og dens rammebetingelser de siste årene, og vi tok derfor en prat med overingeniør Jarand Hole i NVE for å høre mer om hva NVE nå tenker om solenergien.

– Det har kanskje vært litt misforståelser om hva vi egentlig har ment, kanskje spesielt rundt effekttariffdebatten. Vi er er verken positive eller negative, vi skal være teknologinøytrale, sier Hole.

Han anerkjenner samtidig at solenergi ikke har fått like mye oppmerksomhet som vannkraften og vindkraften, men påpeker at det har noen naturlige forklaringer.

– Solkraft har ikke hatt det største fokuset. Det er en ganske annen teknologi med mange små og distribuerte anlegg, sier Hole.

Det er fortsatt snakk om små energimengder, og det er andre aktører enn de kjente traverne i energibransjen. For mens vannkraften og vindkraften krever mye kapital, lange prosesser og et stort apparat, så implementeres solenergien i stor grad av nye aktører. Mange av de er også privatpersoner som kjøper inn egne anlegg til taket sitt.

Datagrunnlaget skal bli bedre

Hole mener derfor at det ikke er så rart at NVE ikke har like godt datagrunnlag for solenergien.

- For vind og vann må man søke om konsesjon. Det er det systemet vi baserer mye av datagrunnlaget vårt på. Konsesjonssystemet gjør at vi kjenner til alt som bygges. På solceller legger vi mer rammeverket, og så kan anlegg settes opp uten at vi har de til behandling, sier Hole.

Han tror og håper at det blir mer og bedre datagrunnlag for solenergien i Norge etter hvert, og peker på Elhub som en viktig aktør i dette arbeidet. Der skal solanlegg i utgangspunktet registreres, men det er fortsatt noe mangelfullt.

Det blir veldig tydelig i en tabell som NVE har satt opp som viser kumulativ installert effekt:

År 2015 2016 2017 2018 2019
Estimert av Multiconsult 3 237 kWp 13 613 kWp 31 113 kWp 53 113 kWp 102 534 kWp
Registrert i Elhub 103 kWp 444 kWp 2 461 kWp 21 419 kWp 73 703 kWp
Differanse 3 134 kWp 13 169 kWp 28 652 kWp 31 694 kWp 28 831 kWp
Differanse i årlig installert effekt
10 035 kWp 15 483 kWp 3 042 kWp - 2 863 kWp

- Vi jobber med å se på hva som kreves og ikke kreves, sier Hole.

Tror på mye solkraft i årene fremover

Det er imidlertid ingenting i veien med NVEs tro på solenergiens fremtid i Norge. Hole viser til den langsiktige kfraftmarkedsanalysen som NVE la frem i fjor. Der anslo de at kraftproduksjonen i Norge kan øke med 20 TWh i perioden fra 2022 og frem til 2040. Det fordeler seg slik:

  • Vannkraft: 7 TWh
  • Vindkraft: 6 TWh
  • Solkraft: 7 TWh

– 7 TWh solkraft er absolutt realistisk, men det forutsetter at teknologien fortsetter å utvikle seg og at kostnadene fortsetter å falle. Da kan det til og med bli mer enn det, sier Hole.

Det vil i så fall kreve veldig mye mer ny solkraft hvert år enn de 40 MW med effekt som ble bygget ut i fjor. For med de totalt 160 MWp som var installert ved utgangen av 2020, estimerer NVE at det bidro til 140 GWh i strømproduksjon. Det betyr at antall solpanel som må installeres hvert år fremover må mangedobles fra dagens nivå hvis det skal gå.

– Det er en ganske formidabel vekst, så det er jo basert på en del forutsetninger, sier Hole.

Han anslår at det kanskje er mulig å oppnå en årlig produksjon på ca. 1,5 TWh fra solkraft innen 2030, og at brorparten av den nye solkraften vil komme i tiåret etter det.

For å sette det i perspektiv har vi satt opp en graf som viser hvor mye strøm solkraften har produsert fra 2004 og frem til 2020, samt et estimat på hvor mye det må øke i årene frem til 2030 og 2040.

Animert_Solproduksjon.gif

Grafen viser at fra 2004 og frem til 2015 var det frittstående solanlegg som dominerte. I 2016 gikk strømproduksjonen fra de nettilknyttede solanleggene forbi for første gang, og i 2020 produserte de nesten åtte ganger så mye strøm.

Produksjonen frem til nå utgjør likevel veldig lite sammenlignet det som må komme av ny strømproduksjon fra solkraft i årene fremover hvis Hole og NVEs forventning om 1,5 TWh i 2030 og 7 TWh i 2040 skal slå til.

Hole gjentar derfor flere ganger at det er viktig å forstå at slike anslag i sin natur er svært usikre. Det kan bli mer og det kan bli mindre enn 7 TWh i 2040, men i hans øyne er det ingen tvil om at solkraft kan spille en viktigere rolle enn det som reflekteres i dagens samfunnsdebatt om energispørsmål-

– Solkraft er ofte utelatt av debatten, men når vi ser på solkraft vil det ofte være billigere enn for eksempel havvind. Det kan spille en rolle, sier Hole.

Driftsutfordringer må håndteres

Som med de fleste energikilder, er det også ting som må tas hensyn til når det gjelder solkraften. I dag er strømnettet bygd opp med utgangspunkt i at strømmen transporteres fra store kraftverk ut til sluttkundene. Med solpanel på hustakene kan ting fort bli litt annerledes.

Hvis ett eller to hus i et nabolag får solpanel spiller det i praksis ingen rolle om de husene har netto leveranse av strøm til nettet. Det kan imidlertid bli en utfordring for den lokale trafo-stasjonen hvis den plutselig skal sende strømmen fra nabolaget og ut på nettet. Dette kan håndteres, men det kan kreve oppgraderinger i trafoene.

En annen utfordring er innmeldingen av strømforbruket til «day ahead»-markedet. Der melder vannkraften og vindkraften inn hvor mye de kommer til å produsere hver time, men det gjør ikke solkraften. Den må i praksis håndteres på forbrukssiden. Det er strømselskapenes ansvar. De må melde inn hvor mye strøm de forventer at kundene kommer til å bruke hver time, og fra mai 2023 må de begynne å gjøre det på 15 minutters avregningsperioder. Det kan bli enda mer krevende hvis det blir mye solkraft i nettet.

– Vi må passe på at vi drifter strømnettet effektivt. Vi må legge opp til at vi kan utnytte fortrinnene med solkraft, samtidig som vi unngår ulempene for samfunnet. Det er det på mange måter oppsummerer vårt mandat her, sier Hole.

Solanlegg i Nord-Norge

Statistikken til NVE viser at det er flest solanlegg i de sørlige elspotområdene.

– Det er en veldig skjevfordeling geografisk, og det er ikke overraskende, sier Hole.

Det er likevel 77 solanlegg i Nord-Norge, og 32 av de er også så langt nord som i Troms og Finnmark fylke.

Hole påpeker at solceller fungerer godt også nord i landet. For kalde temperaturer er bra for ytelsen, og det er mulig å installere solpanelene på fasader for å utnytte solen selv når den ligger lavt. Dessuten er det ikke så stor forskjell på antall soltimer som mange kanskje tror.

– Soltimene er ikke så mange færre. De er litt flere på sommeren, og litt færre på vinteren, Hole.

Han synes derfor heller ikke at det er så rart at Sør-Norge ikke dominerer solanleggsmarkedet. De ligger i tet med installert effekt per innbygger, men de deler den posisjonen med både Vestfold og Telemark og Innlandet fylker.

– Det er ganske naturlig at installasjonene følger innbyggerantallet, sier Hole.