Arbeidet med å legge den 720 km lange undersjøiske strømkabelen North Sea Link (NSL) mellom Blyth i England og Suldal i Rogaland startet 7. mai.

– Alt gikk som smurt. Installasjonsskipet Giulio Verne kom inn med kabelen som ble fløtet og deretter koblet til en vinsj på land og trukket innover. Trekkoperasjonen gikk helt uten problemer. Etter å ha jobbet med kabelen i mange år, ga det en spesiell følelse av tilfredshet og stolthet å se det. Dette var en god start, sier prosjektdirektør Thor Anders Nummedal i North Sea Link til Energi.

Det er Statnett og National Grid som i fellesskap legger det som skal bli verdens lengste sjøkabel. I løpet av året skal 270 km kabel være på plass på sjøbunnen, og leggingen fortsetter på britisk side neste år.

Graver smartere

Nummedal sier Statnett har blitt flinkere til å beskytte kablene nå enn de var tidligere.

– Det betyr ikke at vi nødvendigvis graver dypere. Men vi er mye bedre til å finne ut hvor dypt kabelen må ligge for at den skal være sikret under ulike typer jordsmonn på bunnen. Hardheten og i hvilken grad den beskytter, avgjør hvor dypt du må gå. Her har vi også utnyttet erfaring fra oljeindustrien, sier han.

Tidligere var det ifølge Nummedal vanlig å operere med krav om minimumsdybde for hvor dypt kabelen skulle legges, for eksempel halvannen meter.

– Det var veldig krevende. Noen ganger var det så hardt at kontraktørene kunne bli stående og grave fast lenge. Da går taksameteret veldig fort og kostnaden blir unødvendig høy. For å unngå dette, er leggingen nå mer fleksibel, sier Nummedal.

For at dette skal bli mulig, gjøres det nå et langt mer grundig forarbeid for å kartlegge sjøbunnen. Det gjør det lettere når det oppstår uforutsette situasjoner.

– Vi har egne representanter på leggefartøyene som har kompetanse til å ta beslutninger om når man er dypt nok eller om man skal fortsette å grave, og til å beslutte at her kommer man ikke dypere, og at man isteden bør seile videre og dumpe på stein i etterkant. Her kan man fort gå på en kostbar smell, hvis man blir stående uten effektivitet i beslutningsprosessen, sier Nummedal.

Satser på kvalitet

Statnett forsøker ikke å spare penger på å kjøpe billig utstyr.

– Vi er veldig tydelige i spekkene våre på hva slags kvalitet vi skal ha. Vi tror at det å ha det beste utstyret, tjener vi mye penger på, på grunn av en mye mer effektiv operasjon, istedenfor å ha litt billigere og litt dårligere utstyr, og bli stående i vanskelige situasjoner under leggingen av kabelen, sier Nummedal.

Vi tror at det å ha det beste utstyret, tjener vi mye penger på, på grunn av en mye mer effektiv operasjon.

Thor Anders Nummedal, Statnett

Han forteller at Statnett nå har et eget maritimt operasjonssenter for NSL og Nordlink-prosjektene med eksperter som står stand by for å gi råd til Statnetts egne folk på leggefartøyene.

– Det gjør at vi kan ta fortløpende beslutninger uten å forsinke operasjonen, og unngå å eksponere oss for unødige dagrater. Dette har vi fått igjen for allerede, sier han.

For å sikre kabelen ytterligere, går det egne vaktbåter langs de delene av kabelen som ennå ikke er beskyttet, og skipstrafikken overvåkes.

– Hvis vi ser at noe kritisk skjer, vil vi undersøke om det er oppstått en skade. Det er mye bedre enn å ikke oppdage skader før kabelen settes i drift og man setter strøm på den, for da kan vi reparere tidlig, sier Nummedal.

Fornøyd med italienere

Det italienske selskapet Prysmian leverer to tredeler av kabelen, mens Nexans leverer den siste tredelen. Prysmians del produseres på selskapets fabrikk i Napoli, mens Nexans produserer på sin fabrikk i Halden.

– Dette er første gangen Prysmian har jobbet for oss, og vi er veldig fornøyd. De har levert som de skulle, sier Nummedal.

Siden Statnett bygger kablene til England og Tyskland i stor grad på samme tid, vurderte selskapet på anskaffelsessituasjonen som krevende.

– Vi visste at når man skulle lansere to så store prosjekter som kablene til England og Tyskland, ville det ikke være opplagt at vi skulle klare å få det til i parallell, siden prosjektene tok så mye kapasitet. Det helt sentrale var at vi skulle få en reell konkurranse, og få med så mange aktører som mulig, men ikke flere enn vi mente var kvalifisert for jobben. Det var kun ABB, Nexans og Prysmian vi anså som kvalifisert. Det var en stund siden ABB hadde produsert massekabel, men de ble med, og det var viktig for oss å få dem med, sier Nummedal.

ABB produserer en tredel av Tysklandskabelen, mens Nexans produserer to tredeler av den.

Mange skjøter

NSL-forbindelsen består av to parallelle kabler. Hver meter kabel veier ca. 50 kg. Leggefartøyet kan ta 130 kilometer kabel av gangen, om lag 7000 tonn. Dermed må det gjøres flere kabelskjøter på veien.

Før kablene legges, produseres det små biter av den som kjøres i et typetestingsprogram, hvor de testes på veldig mange ulike måter. Sammenføyningen av de to kablene testes også i et eget testprogram, for å sikre at det ikke blir problemer når de to kablene kobles sammen ute på havet.

Nummedal sier teknologien med masseimpregnert kabel, som brukes på NSL og Nordlink, med papir som impregneres i olje, er ekstremt velprøvd, den har vært brukt i over 100 år.

– Utviklingen har handlet om hvor mye spenningsnivået på teknologien kan økes, sier han og etter hvert som teknologien har utviklet seg, har overføringskapasiteten økt til 1400 MW.

NSL-forbindelsen skal etter planen koste mellom 1,5 og 2 milliarder euro.

Usikker juleferie

På norsk side undersøker Nexans nå fjordene, for å være godt forberedt når de skal legge sin del av kabelen i 2020 og 2021. Selve kabelen skal de begynne å produsere på sin fabrikk i Halden i 2019.

Kabelen graves ned på bunnen av en fjernstyrt gravemaskin som spyler under kabelen med et vannjetsystem.

– Disse er nesten så store som en liten buss, og styres gjennom en kontrollkabel fra fartøyet på overflaten, sier Nummedal.

I de dypeste fjordene, som er opptil 600 meter, trenger man imidlertid ikke å grave ned. Den største faren er nemlig at kabelen ødelegges av trålere, og disse holder seg unna de dype, trange fjordene.

Arbeidet med strømretteranlegg pågår også for fullt i begge land gjennom 2018.

Målet er å få NSL-forbindelsen i drift i løpet av 2021.

– Men det blir mot slutten av året, det kan hende det ikke blir så mye juleferie, ler Nummedal.