Norge er i en unik energiposisjon takket være den regulerbare vannkraften som gjør det mulig å skru produksjonen opp eller ned avhengig av strømforbruket. Dette gir en enorm fleksibilitet til å håndtere svingningene i et strømmarked som alltid må være i balanse.

Samtidig har denne fleksibiliteten noen begrensninger. Det må være nok vann i vannmagasinene til å håndtere fremtidig strømforbruk, og det må ikke være så mye vann at det renner over og forårsaker flom.

Selve vannmagasinene har en total beregnet kapasitet på 87 TWh. I tillegg kommer snølagrene. De utgjorde i fjor 86,6 TWh på det meste, og det var ny rekordnotering.

NTNU-professor Oddbjørn Bruland er opptatt av hvordan snømengden påvirker strømprisen. Oddbjørn Bruland / NTNU. Foto: privat

– I fjor hadde man en vanvittig bra hydrologisk balanse. Man hadde plenty med snø. Hvis snømengden derimot er lav blir man bekymret for situasjonen neste vinter, og da strammer man inn, sier Oddbjørn Bruland til Europower.

Han er professor ved NTNU, og har jobbet mye med forskning på hvordan snømengden påvirker strømprisene. For snøen er veldig verdifull for vannkraftprodusentene.

Nå er snøen verdt 17,7 milliarder kroner

Ved inngangen av uke 14 utgjør det beregnede snølageret 58 TWh, ifølge den siste ukentlige kraftsituasjonsrapporten fra NVE. Med en snittpris på 304,58 kr/MWh i uken som var, tilsvarer det en estimert verdi på hele 17,7 milliarder kroner.

– Hvis snømagasinet avviker fra beregningene kan det få veldig store effekt på strømprisene ute i markedet, sier Bruland.

Slik svinger snømengden målt i potensiell vannkraft gjennom året. Grafen viser gjennomsnittet for de siste 23 årene. Foto: Kilde NVE

Samtidig ligger fyllingsgraden i vannmagasinene på 45,9 prosent, og det tilsvarer 40,0 TWh. Omregnet til kroner og øre utgjør det en verdi på på 12,2 milliarder kroner. Verdien av snølagrene er dermed større enn verdien av vannet i vannmagasinene på nåværende tidspunkt.

Til sammen utgjør snøen og vannet en verdi på hele 29,9 milliarder kroner. Samtidig er ikke dette penger som er lett tilgjengelige for vannkraftverkene. De kan ikke bruke opp alt vannet, og de vet heller ikke når og hvor mye snø som smelter og bidrar med tilsig til vannmagasinene. Bruland bruker en analogi fra finans for å forklare forskjellen:

– De likvide pengene har du i vannmagasinene, aksjekapitalen ligger i form av snø i fjellet. Den er ikke like likvid, sier Bruland.

På den andre siden kommer tilsig fra nedbør i form av regn i tillegg.

Usikre modellberegninger

Så må det påpekes at dette er beregnede verdier, og at den reelle snømengden og den reelle pengemessige verdien kan avvike noe - og kanskje også mye. Det skyldes blant annet måten snømengden beregnes.

For tallene som NVE oppgir, og som gjøres tilgjengelig på nettsteder som SeNorge.no og seriekart.nve.no er basert på modellkjøringer. De støtter seg på historiske snømengder, samt oppdaterte observasjoner av nedbør.

– Det er kun punktobservasjoner i form av nedbørsbøtter, sier Bruland.

Det betyr at det fort kan bli store avvik mellom det snøkartene viser, og det som er realiteten oppe i fjellene. Professor Bruland trekker frem et ekstremt eksempel på det.

Tapte 250 millioner

– Det var et tilfelle i 2008 at det var en nedbørsbøtte med betydelige feilobservasjoner. Statkraft estimerte et tap på 250 millioner kroner som følge av det og konsekvensene det fikk for håndtering av magasin, sier Bruland.

Og denne feilen forplantet seg. For informasjon om snømengde og nedbør er svært konkurransesensitiv informasjon, og når en aktør tar grep og tilpasser produksjonen fra måleresultatene, så følger gjerne de andre aktørene med fordi de tror at den ene aktørene vet noe de ikke vet. Dermed blir det fort dyrt, når noe går galt.

Selv om det er til dels store variasjoner i mengden snø, og hvor fort den smelter, er mønsteret gjenkjennelig fra år til år. 2020 var et ekstremt unntaksår med veldig mye snø. Foto: Kilde NVE

Hvert år kjøres det en egen stor vinterkampanje for å sjekke hva som egentlig er realiteten. Den gjøres gjerne rundt påsketider, i midten av april. Det er da man stort sett forventer at snømengden er på sitt største.

Da er det mange i aksjon, og datagrunnlaget som hentes inn brukes til å justere langtidsmodellene. Bruland forteller om store forventninger når personen som er ansvarlig for modellkjøringen er i ferd med å presentere resultatene.

– Når han kom ut med tallene var interessen på samme nivå som når røyken kommer ut av pipa når Vatikanet har valgt en ny pave, sier Bruland.

Hver sine målinger

Det er mye å tjene på å optimalisere kraftproduksjonen fra vannkraftverk med reguleringskapasitet. For når man kan redusere produksjonen ved lave strømpriser, og dermed spare vannet til strømprisen er høyere, klarer man å få bedre betalt for strømmen enn gjennomsnittsprisen i markedet.

Bruland forteller at det derfor gjøres mange målinger av snømengden, og at hver av kraftkonsernene gjør sine egne undersøkelser.

– Det er definitivt konkurransesensitiv informasjon, og det er sjeldent man gjør det sammen, sier Bruland.

Han anslår at Statkraft alene aktiviserer nærmere 100 ansatte til å gjøre snømålinger.– Det er i hvert fall langt flere enn ti, sier Bruland.

Statkraft er den største aktøren, men alle de andre kraftkonsernene har også mange folk i aksjon.

– Kraftprodusentene sender ut grupperinger med folk i hele Norge for å måle snø i sine felt, sier Bruland.

Og det skal ikke være noe problem å rekruttere frivillige til å dra ut i fjellet for å måle snø.

– Plutselig har kraftverksjefen lyst til å være med, spesielt når det er fint vær. Da er det ikke den verste jobben du kan ha. Kraftselskapene kan ikke slutte med snømålingene, for det er en av de fineste feriene de har, sier Bruland med et smil.

På den andre siden påpeker han at det fort kan bli krevende hvis det er dårlig vær, og man må grave en fire meter dyp snøsjakt for å måle vanninnholdet i snøen.

Snømålingen gjøres stort sett ved å kjøre opp på fjellet med snøscooter. Tradisjonelt sett pleide man å måle langs faste strekk på én kilometer, og ta en måling hver 50. meter. Det ble gjerne gjort ved å måle dybden med en målestand, samt å måle vanninnhold og regne ut tettheten i snøen.

– Man har et rør som man borer ned til bunnen, og så har man volum og vekt og da har man tettheten, sier Bruland.

Det gjøres fortsatt, men det blir også tatt i bruk mer teknologi.

– Etter 20-30 år med utvikling har man omsider begynt å ta i bruk snøradar. Den kan gjøre uendelige flere målinger enn når man gjorde det manuelt og dermed kan man dekke større områder på kortere tid, men tettheten er fortsatt like arbeidskrevende å finne, men også her har vi utviklet mer effektive metoder som selskapene ennå ikke har tatt i bruk, sier Bruland.

Det er også aktører som bruker satellittbilder for å regne ut og oppdatere snømengden, og det eksperimenteres også på flere andre områder.

– I Sverige har man brukt helikopter. Det har vist seg å gi ok resultat. I Norge er topologien mer variert. Droner er kanskje fremtiden og vi ved NTNU er gjerne med å påvirke den, sier Bruland.

Snømengden uskyldig i vinter

Selv om snømengden påvirker strømprisen, er Bruland klar på at det ikke var størrelsen på snømagasinene som sørget for at strømprisen i vinter til tider var veldig høy.

– Årets strømpris har vært høy fordi vi har nærmet oss kapasitetsgrensen for hva vi klarer å produsere per sekund, i nuet. Der spiller ikke snømengden inn. Snømengden spiller inn på strømprisen gjennom den langsiktige disponeringen av vannet, men det hjalp heller ikke på at snømengden var svært lav i tillegg, sier Bruland.