Først en lynrask oppsummering av hva taksonomi-saken dreier seg om:

EU utarbeider regler for hva som skal regnes som bærekraftige investeringer. I EU går dette arbeidet under navnet «Taxonomy». Hensikten er å dreie finans og næringsliv i en mer bærekraftig retning.
Om en investering regnes som bærekraftig eller ikke, vil få betydning for finanskostnader og tilgang til kapital. Reglene skal gjelde alt næringsliv, deriblant energisektoren.
Mens vindkraft og solenergi i det nye systemet nesten automatisk regnes som bærekraftig, er det i ferd med å settes strengere krav for vannkraft. Hvis kravene ikke oppfylles, vil det bli dyrere å finansiere vannkraftprosjekter.
Saken er på forslagsstadiet, men prosessen er i sluttspurten. Når taksonomien blir vedtatt i EU, vil den etter hvert også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen.

Det er de siste ukene skrevet flere saker om taksonomien. De fleste handler om den politiske prosessen og norske frustrerte reaksjoner. I denne saken ser vi nærmere på de praktiske konsekvensene.

Saken har så vidt vært diskutert i Stortinget, og det er også stilt spørsmål til statsråd Tina Bru om hvordan hun forholder seg til EU-prosessen.

Det er Finansdepartementet som koordinerer det norske arbeidet, men det er i liten grad kjent hvordan den norske regjeringen jobber for å påvirke prosessen.

Saken har også oppmerksomhet i Sverige og Finland. Saken ble satt på dagsorden da sjefene i Fortum, Vattenfall og Uniper skrev et innlegg om at Sverige må reagere.

Strenge krav

Hvilke endringer må så norsk vannkraft gjøre seg hvis EU-kravene blir vedtatt? Det er flere krav i taksonomi-dokumentet, men vi konsentrerer oss om tre av dem:

Kravet om at energiproduksjonen må være over et visst nivå i forhold til areal, tallfestet til 5 W per kvadratmeter.
Kravet om at turbiner og vannveier skal være konstruert slik at fisk kan passere uten å bli drept.
Kravet om at utslippet av klimagasser skal dokumenteres, byggefasen inkludert.

Vi har fått hjelp av to fagpersoner som har jobbet med å få oversikt over vannkraft-kravene i taksonomien.

Vegard Pettersen , næringspolitisk rådgiver i Energi Norge. Pettersen har bakgrunn fra Statkraft.
Øystein Grundt , spesialrådgiver i Småkraftforeninga. Grundt har lang bakgrunn fra NVE hvor han i en årrekke var seksjonsleder.

Arealkravet

Er norske kraftverk innenfor kravet om at det må produseres 5 watt per kvadratmeter? Det kommer an på hvilket arealgrunnlag man bruker.

– Pettersen, hvilket areal er det som skal regnes inn?

– Slik vi har forstått det, er det arealet på vannmagasinet som er utgangspunktet, men metodikken for å regne ut arealet er uklar, sier Vegard Pettersen.

Den største usikkerhetsfaktoren er om det er bruttoarealet på hele magasinet som skal regnes inn, eller om det bare er endringene etter at området har blitt demmet opp.

– Det vet vi ikke. Dessuten er det usikkert hvilke kraftverk som skal regnes inn. Noen steder er det flere kraftverk nedover i samme vassdraget. Skal produksjonen fra alle anleggene regnes inn, eller bare produksjonen fra det øverste kraftverket? Slik ting vet vi ikke, sier han.

Energi Norge har ikke gjort arealberegninger selv, men har mottatt regnestykker fra medlemsbedrifter.

– Slik jeg har forstått kan man i noen tilfeller komme under kravet om 5 watt per kvadratmeter, mens de fleste norske kraftverk ligger godt over, sier han.

– Så noen er altså i grenseland?

– Ja, men det avhenger helt av hvordan arealet skal regnes ut, og det vet vi veldig lite om så langt, sier Pettersen.

– Hva med elvekraftverk og småkraftverk uten magasin?

– Som nevnt, det er arealet på vannmagasinet som er utgangspunktet. For kraftverk uten magasin vil arealkravet ikke være et tema, sier Pettersen.

Øystein Grundt sier at de fleste norske kraftverk vil være godt innenfor kravet om 5 watt produksjon per kvadratmeter.

– Men det kan oppstå problemet når eldre anlegg skal rehabiliteres eller utvides. Hvis man ikke i detalj kjenner til hvordan området var før det ble demmet opp, kan området bli regnet som berørt i sin helhet, sier han.

Ved alle norske vannmagasin var det et naturlig fjellvann der i utgangspunktet.

– Men hvis man ikke har dokumentasjon på plass, må man regne inn et mye større areal som berørt. Den opprinnelige naturtilstanden for eldre anlegg kan være vanskelig å dokumentere, sier Grundt.

– Men i utgangspunktet vil altså vanlige norske kraftverk ligge godt over kravet om 5 watt per kvadratmeter?

– Ja, det gjør de. Vannkraft er generelt arealeffektivt i forhold til produksjonen. Men dokumentasjon kan være vanskelig. Dessuten kan arealkravet bli et tema i tilfeller der produsentene gjør endringer ved å tilføre mer vann fra andre vassdrag uten å gjøre endringer på selve kraftverket. Da vil produksjonsvolumet øke, men ikke effekten. Det burde vært et punkt om produksjonsmengde i kravene, men det er det ikke. Arealkravet måles kun mot effekt, sier han.

Fiske-kravet

Norske kraftprodusenter vil altså i hovedsak oppfylle arealkravet. Det neste punktet er langt mer alvorlig. Nemlig kravet om at turbiner og vannveier skal være konstruert slik at fisk kan passere uten å bli drept.

Det kan bli et ekstremt dyrt krav å innfri. Først Vegard Pettersen:

– At noen fisk som vandrer nedover går i turbinen er kjent problem både i Norge og andre steder. Vi er involvert i forskningsprosjekter for å lede fisken til å gå andre veier enn inn i turbinen, sier han.

– Men hvis det blir vedtatt et null-krav, hva gjør man da?

– Et alternativ er å sette inn en turbin som går saktere. Det reduserer risikoen for død vesentlig, sier han.

– Det høres dyrt ut.

– Absolutt, det vil være veldig dyrt og er lite realistisk. Det som er mer aktuelt er å gjøre noe med grinden foran vanninntaket for å hindre fysisk at fisken kommer inn, sier Pettersen.

– Er ikke slike grinder på plass allerede?

– Jo, alle vannkraftkraftverk har grinder foran vanninntaket, men hvis man skal hindre absolutt all fisk å komme inn, må det settes inn tettere grinder. For å få nok vann gjennom, må da vanninntaket bygges større. Det vil medføre store ombygginger. På dette området forskes det en del, blant annet med å lede fisken bort i fra vanninntaket. Et annet alternativ er grinder som skaper en sideveis strøm, sier Pettersen.

– Det høres ikke bare enkelt ut.

– Nei, fiske-kravet er et veldig dyrt og krevende krav. Enkelte steder vil det være helt umulig å innfri dette kravet, sier han.

Øystein Grundt stusser på at det i EU-kravene er absolutte, og at det ikke gjøres forskjell på fiskearter og lokale forhold

– Det er fullt mulig å bygge kraftverk som ikke skader noen fisker, men å sikre seg 100 prosent mot at ingen fisker går i turbinen vil være svært fordyrende, sier Grundt.

Formuleringen er at det skal brukes «…turbiner som ikke avliver fisk».

– Det er et veldig strengt krav. Skal man oppfylle det kravet fullt ut, må man hindre fullstendig at det kommer fisk inn i turbinen. Noen fisk kan klare seg gjennom en turbin, men de fleste vil ikke overleve, sier han.

Også Grundt sier at løsningen vil være å bygge vanninntakene annerledes.

– Grindene må være tettere slik at fisken ikke kan passere. Det betyr at inntaksarealet må være mye større slik at det samme volumet med vann kan komme gjennom. Det må bygges mye dyrere inntak-konstruksjoner, sier han.

Det betyr langt på vei at norske kraftverk må bygges annerledes enn de gjøres i dag.

– Jo større et kraftverk er, jo større endringer må til. Hvis man skal lage et inntak med en grind som sikrer at ingen fisk går gjennom, må det bygges en veldig stor konstruksjon. Det vil være veldig dyrt, og det er ikke sikkert det lar seg gjøre alle plasser, særlig ikke når et kraftverk har dypvannsinntak nede i magasinet, sier Grundt.

Klimakravet

Siste krav vi skal se på er at utslipp av klimagasser skal dokumenteres, byggefasen inkludert. Øystein Grundt sier at dette kravet vil norsk vannkraft innfri med klar margin, men det kan påføre bransjen betydelige dokumentasjonskostander.

– Vannkraft er vel det mest klimavennlig energiproduksjonen som finnes, og vi er ikke bekymret for dette kravet. Det som er spørsmålet her er å skaffe dokumentasjon på hvert enkelt prosjekt. Vi vet ikke hvor mye det vil koste å få utarbeidet slik dokumentasjon, sier han.

Vegard Pettersen er enig.

– Klimakravet vil mest sannsynlig ikke være noe hinder for norske vannkraft-prosjekter. En undersøkelse fra Norsus viser at utslippene fra norsk vannkraft i gjennomsnitt er 3,3 gram CO2-ekvivalenter per kWh. Vi ligger altså langt under kravet som er foreslått til 100 gram, sier han.

Men også Pettersen påpeker at det innebærer kostnader.

– Dokumentasjon og rapportering vil koste penger, men for de aller fleste anlegg tror vi at dette kravet vil være uproblematisk, sier han.

Økonomiske konsekvenser

De nye EU-kravene vil ikke ha betydning for eksisterende kraftverk. Det er først når man skal endringer som krever ny finansiering at kravene vil få konsekvenser - enten rehabilitering eller å bygge noe helt nytt.

– Paradokset er at man kan få konsesjon for å bygge et kraftverk etter at norske myndigheter nøye har vurdert inngrepene og samfunnsøkonomien, men så får man ikke finansiering prosjektet etter grønne internasjonale kriterier, sier Øystein Grundt

– Men hva vil det bety i praksis?

– Det vil ikke være forbudt å bygge kraftverk selv om det ikke regnes som grønt, men prosjektet vil være mindre attraktivt for investorer. Dermed blir det redusert tilgang på kapital, og investorene som går inn vil kreve høyere avkastning fordi prosjektet ikke er grønt, sier Grundt.

– Hva vil det bety i kroner og øre?

– Det har vi ikke tall på ennå, men at det vil bli dyrere å bygge uten det grønne stempelet er vi ganske sikre på, sier han.

Pettersen påpeker at hele hensikten med taksonomi-ordningen er å kanalisere penger til prosjekter som blir regnet som bærekraftige.

– Så at det blir dyrere å bygge prosjekter som ikke blir regnet som bærekraftig, er det liten tvil om, sier han.

– Hvor mye dyrere da?

– Det vet vi ikke. Vi har spurt bankene om dette, men får ikke noe klart svar. Det vi ser er at finansinstitusjonene er opptatt av dette, og de er også spørrende om de finansielle konsekvensene. Kort oppsummert har vi ikke oversikt over de økonomiske konsekvensene ennå, sier Pettersen.

Vannkraft

Nye krav skaper enorm usikkerhet for vannkraften