Det var Finansavisen som først skrev om den siste dommen i Borgarting lagmannsrett.
Sognekraft-sjef Terje Bakke Nævdal medgir at det har vært krevende å stå i disse rettsprosessene.
– En ubehagelig tid
– Det har vært en ubehagelig tid, som vi gjerne skulle vært foruten, sier han til Europower.
Nå er han lettet over utfallet.
– Vi er veldig glade for at både tingretten og lagmannsretten hadde samme syn på avtaleverket som oss, sier han.
Det var i september i 2017 at Sognekraft inngikk en avtale med det tyske investeringsselskapet KGAL, gjennom fondet EFSP, angående salg av datterselskapet Fjærland Kraft AS.
Dette selskapet har seks småkraftverk ved Fjærlandsfjorden i Sogndal, med en samlet årsproduksjon på 116 GWh.
Skulle finansiere utbygging av Leikanger kraftverk
Avtalen innebar også at Sognekraft skulle drifte og vedlikeholde disse kraftverkene, i tillegg til en opsjon om å kjøpet Fjærland Kraft tilbake etter 25 år.
Bakgrunnen for salget var å sikre finansiering til bygging av Leikanger kraftverk, med en årlig produksjon på 208 GWh.
– Jeg er utrolig stolt over at vi har fått til denne løsningen som innebærer at vi kan sette i gang utbyggingen av Leikanger for fullt nå i løpet av høsten, uttalte Bakke Nævdal den gang.
Kansellerte avtalen, solgte til Clemens
Men allerede et års tid etter ble avtalen med KGAL kansellert. Kort etter solgte Sognekraft isteden Fjærland Kraft til Clemens Kraft.
Ifølge Bakke Nævdal oppstod en konflikt med KGAL i kjølvannet av en lekkasje i ett av de seks kraftverkene - og det ble brukt litt tid for å finne en god løsning på dette. Det gjorde at KGAL ikke ville lukke saken og betale i henhold til avtalen.
– Det skapte usikkerhet og vi valgte da å si opp avtalen, sier Sognekraft-sjefen.
Kort tid etter at avtalen ble sagt opp kom en henvendelse fra Clemens Kraft, som Sognekraft valgte å gå i dialog med. Etterhvert undertegnet de to en salgsavtale.
Prøvde å stoppe Clemens-salg i retten
Siden gikk KGAL/ESPF til sak mot Sognekraft, som de mente ikke hadde rett til å terminere avtalen men dem. Dette var Sognekraft uenig i.
Sognekraft vant fram i første rettsrunde i Oslo tingrett. Og nå har Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon. Finansavisen har kontaktet motparten ESPF, som ikke ønsker å kommentere dommen.
Salgssummen til Clemens Kraft skal ha vært 88 millioner høyere enn med KGAL/ESPF.
– Betyr det da at dere har tjent 88 millioner kroner på å bytte kjøper?
– Det er vanskelig å si noe om da de to avtalene er ulike. I det ene avtalen solgte vi kraftverk under bygging, i den andre solgte vi ferdigbygde kraftverk. Tilbakekjøpsavtalene er også ulike. Den ene var på 25 år og den andre på 60 år, sier Sognekraft-sjefen til Europower.
