Olje- og energiminister Tina Bru skriver følgende i et svar til stortingsrepresentant Terje Halleland.
– Regjeringen legger til grunn at den regulerbare vannkraften fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge og følger det pågående arbeidet tett. Jeg kan likevel forstå bekymringene til den norske vannkraftbransjen, og kan forsikre om at regjeringen nå gjør det vi kan for å ivareta norske interesser, skriver Bru.
Begrepet taksonomi er noe som har dukket opp i norske medier de siste ukene.
I korthet går det ut på at EU er i ferd med å definere hva som gjør et prosjekt bærekraftig. For vannkraft blir det stilt strenge krav som kan gjøre det dyrere å finansiere norske vannkraftprosjekter.
Les mer om bakgrunnen i Europowers tidligere artikler her og her.
– Hvordan vil statsråden ta grep
Det Terje Halleland vil ha svar på er hva Tina Bru gjør for å unngå at norsk vannkraft blir stemplet som «ikke bærekraftig».
– Ser statsråden de potensielle konkurranseulempene dette kan få for norsk vannkraftproduksjon og hvordan vil statsråden ta grep for å unngå at norsk vannkraft blir pålagt urimelige krav fra EU som ikke gjelder for sol- og vindkraft, skriver han.
Å si at Tina Bru svarer direkte på spørsmålene vil være en overdrivelse. Etter en lengre utredning om hva taksonomien går ut på, skriver hun følgende om vannkraften:
– Av regelverket fremgår det at økonomisk aktivitet som hører inn under EUs fornybardirektiv, herunder vannkraft, bidrar til begrensning av klimaendringer. I utgangspunktet skal slik aktivitet anses som bærekraftig, såfremt enkelte tilleggsvilkår også er oppfylt, skriver Bru.
Pakker inn i ord
For å pakke situasjonen ytterligere inn i mange ord, legger hun til følgende:
– Det er blant annet et krav om at aktiviteten ikke har skadelige virkninger på oppnåelsen av andre miljømål, og aktiviteten må oppfylle supplerende bærekraftkrav som utformes i underliggende regelverk.
«Supplerende bærekraftkrav i underliggende regelverk» høres ikke veldig farlig ut, men som Europower har skrevet tidligere kan de praktiske konsekvensene bli store.
Blant annet kan resultatet bli at norske vannkraftverk må bygges med mange ganger større vanninntak enn det som er vanlig i dag.
Hurtig-høring
Bru viser til at Finansdepartementet gjennomfører en høring om EUs bærekraftsmål. Høringsbrevet ble sendt ut i oktober med høringsfrist i 8. januar 2021.
Hvor relevant dette er kan man stille spørsmål om. 23. november sendte Finansdepartementet ut noe som kan ligne en hurtig-høring. Den hadde mye kortere frist:
– EU-kommisjonen har åpnet for innspill til utkastet frem til 18. desember. Rettsakten skal vedtas innen 31. desember 2020. Dersom det er forhold av særlig betydning for norske interesser som Finansdepartementet bør være oppmerksom på, ber departementet om innspill innen 4. desember 2020, skriver Finansdepartementet der.
– Ikke grunnlag for å trekke slutning
Tina Bru pakker så godt hun kan inn at regjeringen ikke har kontroll med vannkraft-kravene i taksonomi-prosessen:
– Norske myndigheter har formidlet synspunkter knyttet til den pågående høringssaken, og fremmer norske perspektiver og interesser, skriver hun.
Bru mener det er for tidlig med å konkludere hvor alvorlige de nye kravene vil bli.
– Det er ikke nå grunnlag for å trekke slutning om at vannkraft ikke vil anses som bærekraftig under det kommende regelverket. Det er for tidlig å si noe om hvordan de endelige, supplerende kriteriene vil bli seende ut, og hvordan de blir fortolket, skriver hun.
Så avslutter statsråden med formuleringen om at hun likevel forstår bekymringene.
– Regjeringen legger til grunn at den regulerbare vannkraften fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge og følger det pågående arbeidet tett. Jeg kan likevel forstå bekymringene til den norske vannkraftbransjen, og kan forsikre om at regjeringen nå gjør det vi kan for å ivareta norske interesser, skriver hun.
