Nå er strømprisen veldig høy, og en av forklaringene er at det har kommet mye mindre tilsig til vannmagasinene.
Så sent som i fjor høst var fyllingsgraden oppe og snuste på rekordhøye nivåer. Da lå den samlede nasjonale fyllingsgraden på 95,7 prosent. Det tilsvarer en samlet energimengde på hele 83,4 TWh som lå klart til å sendes gjennom vannkraftverkene.
Som vanlig sank fyllingsgraden gjennom vinteren når Norge bruker mye strøm til oppvarming, men fyllingsgraden holdt seg over eller på samme nivå som normalt helt frem til uke 25 da året nesten var halvveis gjennomført. På den tiden pleier fyllingsgraden å stige kraftig som følge av snøsmeltingen kombinert med et lavere strømforbruk, men i år økte den bare litt. Mot normalt gikk fyllingsgraden også nedover fra uke 30 til uke 34.
Mange vil nok tro at utenlandskablene har skylden for det, men det er ikke nødvendigvis korrekt. For en gjennomgang av eksporttallene viser at eksporten så langt i år er på samme nivå som i fjor, selv om strømprisen har gått fra ekstremt lav til ekstremt høy.
Ved utgangen av uke 35 hadde nedbøren og snøsmeltingen til sammen gitt vannmagasinene et beregnet tilsig på 84,3 TWh. Det er hele 28,5 TWh mindre enn på samme tid i fjor. Da var tilsiget på nesten113 TWh på denne tiden.
Det å «miste» 28,5 TWh fra et år til det neste gir nødvendigvis store utslag. Det tilsvarer omtrent:
- En femtedel av hele Norges strømforbruk gjennom et år
- Nesten tre ganger så mye som Norges totale vindkraftproduksjon i fjor
- 2,5 ganger så mye som Norges netto eksport av strøm så langt
- 100 ganger så mye som Equinors totale havvindproduksjon i andre kvartal
- Halvparten av Statkrafts årlige vannkraftproduksjon i et normalår
Alt er imidlertid ikke helt svart. Det er fortsatt vann tilsvarende 57 TWh i vannmagasinene, og selv om det er mindre enn normalt, er det ikke rekordlavt.
Her kan du lese en mer omfattende gjennomgang av tilsiget til vannmagasinene de siste årene.
