I forrige uke kom den svenske Naturskyddföreningen ut med en rapport om vindkraft, og der tok de til orde for at Sverige burde bygge ut totalt 130 TWh med vindkaft.

I Norge har imidlertid søsterorganisasjonen Naturvernforbundet gått andre veien, og inntatt en nesten motsatt holdning til vindkraft.

– Vi har over tid skjerpet inn vindkraftposisjonen i tråd med opplevelsene av naturødeleggelsene. Det som er posisjonen vår nå, er nei til all naturødeleggende vindkraft. Det eneste vi kan se for oss at kanskje kan bygges på land i Norge er mindre vindkraftprosjekter i allerede industrialiserte områder, sa Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til Europower.

Vindkraft har i stor grad splittet miljøbevegelsen, og det er ikke bare over landegrensen at det er uenigheter. Det er også et skille mellom hva de forskjellige norske miljøvernorganisasjonene mener.

På den ene siden er det et viktig argument at vindkraften er en fornybar energikilde, og at det må bygges ut mye vindkraft hvis det skal være realistisk å erstatte den fossile energien som nå brukes. På den andre siden har mange miljøvernere reagert kraftig på inngrepene som må gjøres i naturen når vindparkene settes opp.

Balansegang

Her i Norge har klimastiftelsen ZERO stått klart og tydelig på et ja til vindkraft av hensynet til klimaet. De mener det er helt nødvendig med mye mer fornybar energi hvis det skal være realisme i ambisjonene om å erstatte den fossile energien med fornybare alternativer. Det betyr imidlertid ikke at de sier ja til alt.

– Vi trenger nok noe mer vindkraft på land fremover, i tillegg til energieffektivisering, vannkraftopprusting og på sikt havvind, ellers blir det vanskelig å nå klimamål og klare den grønne omstillingen. Men vi har også advart mot å bygge for mye vindkraft. Det er kun de aller beste prosjektene som bør bygges, og det er de med lavest konfliktnivå mot andre interesser, og der hvor det er lokal aksept, sier Evang.

Han synes at den svenske rapporten er et godt bidrag til samfunnsdebatten rundt vindkraft og klimatiltak.

– Jeg synes det er et veldig konstruktivt utgangspunkt av Naturskyddsföreningen. De viser at de både tar klimahensyn og naturhensyn, og at de er interessert i å finne en god balanse. Vi må få en konstruktiv debatt om hvor og hvor mye. Denne rapporten er et godt utgangspunkt. Nasjonal ramme ble aldri det. Her har kanskje avsenderen betydning, sier Evang.

Han tror ikke at skillelinjen mellom Naturvernforbundet i Norge og Naturskyddföreningen i Sverige går på hvor glade nordmenn og svensker er i sin egen natur, men på hvilken rolle de tar i vindkraft debatten. Her berømmer han svenskene for en offensiv tilnærming, og han tror de vil komme styrket ut av det.

– Det som er veldig bra med Naturskyddsföreningen er at de tar litt regi for hvilke områder diskusjonen skal dreie seg om. Det er et strategisk klokt grep, sier Evang.

For ved å innta et offensivt standpunkt, samtidig som de er tydelige på hvor det ikke er greit med vindkraft, blir Naturskyddsföreningen en viktig premissleverandør i vindkraftdebatten. Naturvernforbundet kan spille en tilsvarende rolle i norsk vindkraftdebatt, mener Evang.

– Hvis vi antar at vindkraftutbyggingen etter hvert kommer i gang igjen i Norge, etter at nye konsesjonsregler er ferdig utarbeidet, og kompensasjonsordning for kommunene er på plass, er det avgjørende at vi finner en god balanse mellom klima- og naturhensyn. Da vil det være konstruktivt om for eksempel Naturvernforbundet sa noe om hvilke typer prosjekter i industriområder mv de ser for seg at kan utbygges. Dermed kan de legge premisser for utviklingen, heller enn å komme på banen etter at andre har foreslått prosjekter, sier Evang.