Tidligere denne uken la den svenske Naturskyddföreningen frem en ny rapport der de tar til ordet for massiv utbygging av vindkraft i Sverige.

Der har de kommet frem til at det bør være mulig å bygge ut til en årlig kraftproduksjon på hele 130 TWh med vindkraft i Sverige. Det er nesten på nivå med den norske vannkraftproduksjonen. I rapporten argumenteres det også for at to tredjedeler av dette bør bygges på land.

I dag har Sverige om lag 5.000 vindturbiner og en årlig produksjon på 27 TWh. Til sammenligning har Norge 1164 vindturbiner ved siste opptelling, og de bidrar med om lag 9,9 TWh i året.

For vindkraft i Sverige, mot i Norge

Naturskyddföreningen er den svenske søsterorganisasjonen til norske Naturvernforbundet. Truls Gulowsen har nettopp tatt over som leder av Naturvernforbundet etter Silje Ask Lundberg, og han leder en miljøorganisasjon som har blitt veldig kritisk til vindkraftutbyggingen i Norge.

– Vi har over tid skjerpet inn vindkraftposisjonen i tråd med opplevelsene av naturødeleggelsene. Det som er posisjonen vår nå, er nei til all naturødeleggende vindkraft. Det eneste vi kan se for oss at kanskje kan bygges på land i Norge er mindre vindkraftprosjekter i allerede industrialiserte områder, sier Truls Gulowsen til Europower.

Det står i sterk kontrast til det Naturskyddföreningen mener om vindkraft.

– Vindkraften bør bygges kraftig ut i Sverige, for å tilgodese det økte elbehovet fra transport- og industrisektoren, samt for å erstatte avviklede produksjonsanlegg, heter det i rapporten.

Selv om forskjellen i holdningen til vindkraft knapt kan være større, er det likevel mange argumenter som like gjerne kunne stått i en rapport fra det norske Naturvernforbundet. Det inkluderer blant annet:

  • Vindkraft skal ikke bygges i vernede områder eller i områder med høy naturverdi.
  • Veinettet for byggingen og driftsfasen skal planlegges slik veiene ikke legges gjennom skoger med høy naturverdi eller andre verneverdige områder.
  • Der vindkraft kan etableres med begrenset skade på dyre- og naturliv skal tiltak implementeres for å minimere skadene under byggingen, driften og avviklingen.
  • Trekkfugler og heklingsområder for store fugler og sjøfuglers fødeområder og overvintringsområder skal så langt som mulig beskyttes.

Bedre natur?

Med det som utgangspunkt spør Europower om Norge har bedre natur enn Sverige?

Gulowsen ler av spørsmålet, men han svarer likevel.

– Det har vi selvfølgelig. Det er jo ingen tvil om at alle svensker som kommer til Norge blir lamslått av naturen. Norge har gjennomgående mer spektakulær og vill natur enn Sverige, sier en lattermild Gulowsen.

Han skynder seg å legge til at det er litt flåsete svart, men tenker likevel at det er noe i det. Samtidig er det et også et vesentlig poeng at svenskene kom tidligere i gang med vindkraft, og at de har klart det med vesentlig lavere konfliktnivå rundt miljøproblematikken.

Mindre konflikt i Sverige

– De har allerede bygget ut mer vindkraft, og de har gjort det med vesentlig mindre konflikt. Jeg tror nok at topografien har en del å si, sier Gulowsen.

For mens norsk natur i stor grad består av majestetiske fjell og en lang kyst med mange kriker og kroker, består Sverige av mye skog.

- Det er ofte større arealer av samme naturtype i Sverige enn i Norge, mens vi har mer variert og kupert landskap her. Det har også bidratt til at Sverige har et mer industrialisert skogbruk enn Norge, noe som allerede har gitt omfattende miljøkonsekvenser, sier Gulowsen.

Foruten selve plasseringene av vindturbinene, gir den ulike topografien også utslag for hva som må til for å transportere de ut til byggeplassene. I Norge krever etablering av vindkraftanlegg, særlig i kyst- og fjellterreng som regel nye eller forbedrede veier. Det er enklere å bygge skånsomt i allerede påvirkede svenske skogsområder enn i norske fjell der det må sprenges for at langtransporten skal klare å komme frem med lange vindturbinvinger og tunge heisekraner.

- Veiinngrepene på for eksempel Fosen er enorme. Anleggene ser ut som skytefelt. Det stemmer dårlig med ideen om å produsere miljøvennlig kraft, sier Gulowsen.

Klimamål vs miljøødeleggelser

Han legger ikke skjul på at vindkraft er et betent og vanskelig tema for miljøbevegelsen og Naturvernforbundet. For når Naturskyddföreningen tar utgangspunkt FNs mål om å redusere oppvarmingen til 1,5 grader, så er det argumentasjon som Gulowsen og Naturvernforbundet i utgangspunktet er helt enige i.

- Det er det som er dilemmaet. Verden trenger å bli kvitt enorme mengder fossil energi, og det haster. Da er det mange av oss miljøvernere som har tenkt at vindkraften kan fylle en vesentlig del av det gapet, men da må det gjøres på en vesentlig mindre miljøødeleggende måte enn det vi har sett i Norge frem til nå. Naturkrisen og klimakrisen må løses i sammenheng, ikke hver for seg, sier Gulowsen.

Han mener at måten vindkraftutbyggingen i Norge har foregått frem til nå, ikke har vært bra.

- Det har vært en litt for fokusert jakt på de aller beste vindressursene. Man har ikke nøyd seg med bra nok, men har hele veien gått for stedene med de aller beste vindforholdene - uten å ta nødvendige naturhensyn, sier Gulowsen.

Han er litt usikker på hvordan skylden for det egentlig bør fordeles.

- Konsesjonssystemet har helt åpenbart tatt for lite miljøhensyn, og utbyggerne har kanskje også tatt litt for lite ansvar selv, sier Gulowsen.