Havvind trekkes ofte frem som et av Norges viktigste satsingsområder for fremtiden. Det er en fornybar energikilde med stort potensiale for kraftproduksjon, men også for å skape en ny norsk eksportnæring.
For mens produksjonen av vindturbiner som skal settes opp på land er et marked som i stor grad er tatt av selskaper i andre land, har Norge noen gode konkurransefortrinn i kampen om havvindmarkedet. Det gjelder spesielt markedet for flytende havvind. Der kan Norge nyte godt av årelang offshore-ekspertise fra olje- og gassnæringen, og flytende havvind kan også bli en viktig kunde for den store norske leverandørbransjen.
– Vi må inn i havvindmarkedet mens innovasjonsgraden fortsatt er høy, sier Daniel Willoch i vindkraftforeningen Norwea.
Han og vindkraftnæringen er glade for at norske myndigheter har åpnet opp for havvind i to områder, men de mener at manglende målsetninger kan forsinke prosessen i en tid der Norge bør gi full gass. For selv om havvind fortsatt er et marked som er avhengig av subsidier for å få økonomien til å gå rundt, går utviklingen raskt og kostnadene faller fort.
Ber myndighetene åpne for søknader
Nå står aktørene og venter på at myndighetene skal legge frem energimeldingen, og få ferdig veilederen for arealsøknader til havvindprosjekter. For at det ikke skal bremse norske prosjekter, ber bransjen nå om at det åpnes for søknader allerede nå.
– Bransjen tåler at ikke regelverket er ferdig, men myndighetene må være forberedt på at de ikke bare kan ta imot søknader til behandling, og så vente et år, sier Willoch.
Sammen med sine medlemsbedrifter har Norwea utarbeidet et bransjenotat for å tydeliggjøre hva de mener bør gjøres i den videre utviklingen av politikken for havvind.
Der påpeker de at Norge må komme raskt i gang med utvikling av prosjekter i kommersiell skala, og de viser til at andre land i Europa allerede er godt i gang med utviklingen av infrastrukturen til et internasjonalt marked.
Det vises til at det forventes årlige installasjoner på ca. 18 GW hvert år på 2030-tallet. Til sammenligning utgjør Norges samlede vindkraft på land rett i underkant av 4 GW ved utgangen av 2020. I kroner tilsvarer dette en samlet årlig europeisk investering i størrelsesorden 300 milliarder kroner.
Viktig å skalere kraftig opp
Norwea og medlemsbedriftene mener det er kritisk at Norge kommer i gang med utvikling av prosjekter i kommersiell størrelse.
– Det er ingen vits i å bygge noe mindre enn ca. 1500 MW bunnfast og 500 MW flytende hvis man skal oppnå skalafordeler, sier Willoch.
I notatet argumenteres det for at det bør fremmes en ambisjon for myndighetenes arbeid om at enkeltinstallasjoner i størrelsesorden 500 MW på Utsira Nord og 1500 MW i Sørlige Nordsjø II kan være operasjonelle rundt år 2030.
Hvis det skal være realistisk, bør de første arealtildelingene skje allerede i år.
Famler i blinde før søknadene kommer inn
Willoch påpeker at det ikke bare er å sette opp vindturbiner ute på havet. Det må også etableres et strømnett, og her er andre nasjoner allerede godt i gang. Det er imidlertid umulig å planlegge et slikt nett uten å ha et overblikk over hvilke type prosjekter som blir aktuelle, og hvilke forretningsmodeller som utforskes.
Han mener derfor det er kritisk at aktørene kan begynne å søke om arealtildeling allerede nå, og at myndighetene går i dialog med aktørene basert på disse søknadene.
– Hvis myndighetene ikke går i dialog med aktørene om hva som skal til, famler de dessverre litt i blinde når de skal få til dette uten store subsidier, sier Willoch.
Willoch sier at bransjen er komfortabel med å ta den dialogen i forbindelse med arealsøknadene, så lenge det blir fortgang i prosessen. Han viser til at Norge er et land med en god historikk på samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, og at det må utnyttes her.
For det er aktørene som vet hva som er mulig og ikke mulig, og det er viktig informasjon når myndighetene skal sette opp planene og rammebetingelsene for den norske satsingen på havvind.
– Utviklingen på infrastruktur i Europa skjer nå. Hvis Statnett skal ta del i det må de vite hva slags søknader som kommer, sier Willoch.
