De siste årene har det verden over blitt økt fokus på at utvikling av grønne industrier har ført til tap av livsgrunnlaget for urfolk.

Det handler ikke minst om utbygging av fornybar energi som for eksempel vindkraft, vannkraft og solenergi.

– Grønn kolonialisme

– Mange steder i verden har urfolk vist til at det grønne skiftet fører med seg nykolonialisering. De kjemper for bedre rettigheter og regelverk, sier Susanne Normann hos Nordlandsforskning.

Hun har nylig levert sin doktoravhandling om klimatiltak i urfolk-sammenheng i Brasil og Norge, herunder vindkraftutbygging i sørsamiske områder.

De internasjonale organisasjonene IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) og IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) har også understreket betydningen av å inkludere og anerkjenne urfolks kunnskap for å finne gode løsninger.

– Norsk klimaplan nevner ikke samiske rettigheter

– Dessverre har Norge vært lite oppmerksomme på denne internasjonale debatten. For eksempel nevner ikke "Klimaplan for 2021-2030" samiske rettigheter med et eneste ord, sier Normann som ikke har sett et eneste eksempel på tiltak for å inkludere samisk kunnskap i norsk klimaplanlegging.

I forskningen har hun fulgt nøye med på fire rettssaker angående bygging av vindkraft i samiske områder. Én av disse er saken mellom Fosen Vind og Fovsen Njaarke Sijte, som nylig endte med en Høyesterettsdom hvor to av seks anlegg; Roan og Storheia - ble kjent ugyldige.

– Grovt brudd på samiske rettigheter

– Fosen-dommen blir stående som et eksempel på et grovt brudd på sørsamiske rettigheter. Det viser at selv om man i Norge har godt rettsvern på papiret, så er ikke konsultasjonsprosessene gode nok, sier hun.

I sin forskning har hun snakket med en rekke samiske aktører. De føler seg overkjørt i prosessene og dialogene med vindkraftutbyggerne.

– Dialog er et fint ord, men dialogen med vindkraftutbyggerne føltes ikke reell for de samiske reineierne, sier hun.

"Som et gissel i et dialogforum bestående av fine lunsjer"

Én av dem hun intervjuet uttalte blant annet følgende «Jeg følte meg som et gissel i et dialogforum bestående av fine lunsjer».

Samtidig opplevde de at NVE og andre aktører manglet kompetanse i reindrift og den samiske kulturen for øvrig.

Hun påpeker at samiske reindriftseiere står over en dobbel byrde.

Mister arealer av klimaendringer og vindkraft

– Reindriften presses av klimaendringene generelt og har mistet arealer over lang tid, men har fått liten eller ingen støtte til tilpasningene. Samtidig må de bruke energi på å sloss mot vindkraftutbyggere som vil ta enda mer arealer.

Normann peker på at flere av reineierne på Fosen har kjempet mot utbyggingen i 20 år.

– Stadig flere unge sørsamiske reindrivere tviler nå på om det vil være mulig for dem å overta reindriften.

Hun mener det er totalt ulike oppfatninger virkeligheten; mellom utbyggerne og samene. Mens Fosen Vind har lent seg på forskning som viser at rein fint kan beite i vindkraftområder viser samene til forskning med motsatt konklusjon.

– Men høyesterettsdommen slår fast at samiske landområder ikke kan eksproprieres av storsamfunnet uansett hvor grønn industrien måtte være.

Mener dommen får internasjonal betydning

Hun peker også på at dommen går imot Fosen Vinds advokaters påstand om at utbyggingen ikke er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, det vil si FN/ILO-konvensjonen som omfatter urfolks rettigheter.

– Slik sett får dommen internasjonal betydning.

– Bør vindturbinene på Fosen rives?

– Jeg er samfunnsforsker, ikke jurist og vil derfor være forsiktig med å uttale meg om det. Men dommen viser at utbyggingen har vært et alvorlig brudd på rettighetene til den sørsamiske kulturen i Norge. Og reineierne vil nok ikke oppleve at de oppnår full rettferdighet hvis ikke turbinene fjernes og anlegget tilbakeføres så godt det lar seg gjøre.

Hun mener det er viktig at norske myndigheter nå tar kontakt med de berørte samiske miljøene og forsøke å få til forsoning og oppreisning.

– Meg bekjent har det ennå ikke vært dialog mellom sametinget og norske myndigheter, sier hun og peker på at Fosen Vind allerede har vært i kontakt med OED i håp om å redde turbinene som står der.

– Dommen understreker alvorligheten i saken. Alarmen bør gå for norske myndigheter, understreker hun.

– Bør få konsekvenser for Øyfjellet

Normann fulgte også rettssaken om utbygging av vindparken på Øyfjellet i Vefsn - mellom Jillen-Njaarke og Elous Vind, hvor førstnevnte prøvde å stanse utbyggingen mens saken prøves for rettssystemet. Dette for å prøve unngå en lignende situasjon som den man nå ser på Fosen, nemlig to ferdige, men ugyldige anlegg.

Samene tapte og måtte endog betale saksomkostninger. Anlegget er nå nesten ferdigbygget.

– Hver sak er unik. Men jeg kan ikke forstå annet enn at Fosen-dommen må få konsekvenser også for Øyfjellet på et eller annet vis.