I statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen ligger det et forslag om å innføre en ny vindkraftskatt. Bakgrunnen er at Stortinget i november i fjor vedtok at skattebyrden på vindkraften bør økes.
Den nye skatten ble varslet allerede i revidert budsjett, men ble da ikke tallfestet. Da statsbudsjettforslaget kom, ble det klart at den forrige regjeringen gikk inn for 1 øre/kWh i produksjonsavgift.
Den nye skatten skal gjelde både eksisterende og fremtidige vindkraftverk, og på vegne av medlemmene kjemper nå Norwea og Energi Norge nå imot innføring av produksjonsavgiften.
– Det er et dårlig forslag, det må vi få snudd, sa Norwea-sjef Åslaug Haga på Energidagene.
Med ny regjering er statsbudsjettet i spill, og Ap/Sp vil legge frem sitt budsjettforslag 8. november. Hvis ikke eventuelle endringer er med der, er det stor sjanse for at produksjonsavgiften på 1 øre/kWh blir vedtatt.
– Prisgitt årlige budsjettsalderinger
I et brev til Finanskomiteen og Energikomiteen argumenterer de to organisasjonene med forutsigbarhet. Eller rettere sagt mangel på forutsigbarhet.
– Avgiften rammer hardt og urimelig grønne investeringer som er fattet i tillit til stabile rammevilkår, skriver de.
Mottakerne av avgiften er vertskommunene til vindkraften. Forslaget som foreligger innebærer at staten krever inn pengene, og deler de ut igjen til de aktuelle kommunene. Dette mener Energi Norge og Norwea er uforutsigbart også for mottakeren.
– Fordi man da er prisgitt årlige budsjettsalderinger og endringer i fordelingen mellom kommuner, skriver de.
Videre argumenterer de med at vindkraft-aktører vanskelig kan inngå lange kraftkontrakter (PPA-er) hvis det innføres en produksjonsavgift som kan endres i hvert statsbudsjett.
– Risikoen for at årlige justeringer av særavgiften vil ha negative virkninger for PPA-markedet. Det reduserer viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden, skriver de.
Foreslår skatt som skrives av på skatt
Energi Norge og Norwea er for at kommunene skal få større inntekter fra vindkraften, men mener det det bør skje gjennom en naturressursskatt - tilsvarende den vannkraften har.
– Og at ytelsen holdes utenfor inntektsutjevningssystemet til kommunene, skriver de to organisasjonene.
Det de ikke nevner i brevet er at naturressursskatt skrives av på selskapsskatten. Innføring av naturressursskatt for vindkraften vil altså ikke oppfylle den tverrpolitiske enigheten om at bransjen skal skattes hardere.
I tillegg til naturressursskatt foreslår Norwea og Energi Norge at det innføres en konsesjonsavgift. Den skal nedfelles i hver enkelt konsesjon. De mener imidlertid at den kun skal gjelde ny prosjekter, ikke eksisterende vindparker.
I sum er altså organisasjonenes forslag at nye anlegg skal betale en konsesjonsavgift, og utover det skal skattetrykket for vindkraften ikke økes.
– Dersom Stortinget likevel går videre med det uheldige forslaget til produksjonsavgift, må som et minimum kraftverk som har inngått PPA-er med kraftforedlende industri skjermes, slik at investeringssikkerheten i noen grad ivaretas, skriver de.
– Fortsatt et håp
Det kan synes optimistisk å tro at Stortinget vil ta organisasjonens forslag til følge når det er tverrpolitisk enighet om å øke skattebyrden til vindkraften.
– Har dere et reelt håp om å klare å unngå produksjonsavgiften?
– Ja, vi har et håp om å få snudd dette, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea.
Han sier at både bransjen og kommunene har bedt om noe helt annet enn en produksjonsavgift.
– Vi er enig i at naturressursskatt og avgift i konsesjonsvilkårene vil gjøre det trygt både for kommunene og for utbyggere, sier han.
– Det er vel ikke full enighet mellom bransjen og kommunene om en eventuell konsesjonsavgift?
– Nei, vi er uenige om eksisterende prosjekter skal betale den avgiften, men innføring av konsesjonsavgift vil uansett være en skjerping av skattebyrden til vindkraften, og i tråd med Stortingets vedtak, sier Galaaen.
– Kan endres i hvert statsbudsjett
Galaaen bruker Hurdalsplattformen til å argumentere imot den nye produksjonsavgiften
– Der står det om industri på hver eneste side, og at forutsigbare inntekter for industrien er viktig. Avgiften som er foreslått drar i stikk motsatt retning. Den rammer aktører som har inngått langsiktige avtaler. Det kommer de ikke til å gjøre igjen hvis de frykter at norske myndigheter innfører slike avgifter, sier han.
– Norge blir oppfattet som et attraktivt land å investere i fordi det er stabilt. Mener dere at politikerne aldri kan gjøre endringer i skattesystemet?
– Vi innforstått med at det kommer endringer, men det som er foreslått er en særavgift som kan endres i hvert eneste statsbudsjett, sier Galaaen
– Finnes det skatter og avgifter som ikke kan endres i hvert eneste statsbudsjett?
– Nei, alle skatter og avgifter kan endres på, men å endre særavgifter er lettere enn å stramme inn på den generelle selskapsskatten. Dette blir altså en uforutsigbar avgift for næringen, en næring som allerede har låst inn inntektene sine i avtaler med kraftkrevende industri. Det er dessuten en avgift som må betales helt uavhengig av lønnsomhet, mens den generelle selskapsskatten avhenger av om et selskap har overskudd sier Galaaen.
I statsbudsjettforslaget blir det tatt sikte på at første innbetaling skjer i 2023. Det forutsetter at avgiften blir gjeldene fra 1. januar 2022. Anslaget er at den nye skatten vil gi vertskommunene 165 millioner kroner i årlige inntekter.
