Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Europower fulgte forrige uke et digitalt havvind-seminar i regi av Statnett. Der ble et kommende strømnett i Nordsjøen beskrevet som «radikalt nytt energisystem».
Dette havnettet kan få sine egne prisområder, gå på kryss og tvers mellom 7-8 land, og ha kunstige øyer som knutepunkt for produksjon og nett. Tidshorisonten er frem mot 2030.
Statnett er svært tydelig på at de forbereder seg på å være med på dette. De er like tydelig på at de mener at det skal bygges hybridkabler, altså tilkobling til flere land. Alternativet er radialer som kobler offshore-produksjon kun til ett land.
På flere plansjer poengterte Statnett at hybridkabler er mest samfunnsøkonomisk, men som vanlig uten å legge frem regnestykkene. På seminaret og i den tilhørende chatten var det klar stemning for å bygge hybrider fremfor radialer. Statnett selv var den største eksponenten for dette, men fikk støtte fra eksterne deltakere:
– Til neste møte må Statnett gjerne pushe eierne sine, og eller få de med i møtet, slik at vi kan få framdrift, skriver en.
– Havnett er viktig og støttes fullt ut. Viktig å komme i gang raskt, skriver en annen.
Det som er slående, er hvor fjernt dette seminaret var fra politikkens verden. Statnett kan legge frem så mange samfunnsøkonomi-påstander de bare orker, men det vil ikke avgjøre saken.
Spørsmålet om hybridkabler vil bli avgjort av partipolitiske forhold.
Tenker på oppslutningen
Debattene innad i regjeringen har vi ikke innsyn i, men signalene er tydelige; Ap vil legge til rette for hybdridkabler, Sp vil det absolutt ikke.
Det som blir undervurdert i bransjen, er hvor viktig det er for Sp å si nei til at Norge blir koblet enda sterkere til utlandet med flere utenlandskabler. Ja, vi skriver utenlandskabler fordi det er det hybridkabler blir regnet som av motstanderne.
Det er mange årsaker til at strømprisene i Norge er høye for tiden, men en klar oppfatning i Sp er at utenlandskablene generelt drar opp prisen. Sp har gått ekstremt høyt ut på banen i at det ikke skal bygges flere utenlandskabler. Partiet risikerer at den allerede fallende oppslutningen vil droppe dramatisk hvis de gir etter i dette spørsmålet.
I regjeringserklæringen fikk Sp gjennom at det ikke skal bygges flere utenlandskabler i denne stortingsperioden. Det var sikkert ikke veldig vanskelig, for også i grasrota i Ap er det motstand mot flere kabler.
Men Ap-topper som klimaminister Espen Barth Eide er for kabler, og definerer ikke hybridene som nye utenlandskabler. Slike spissfindigheter har ikke Sp råd til, velgerne kommer ikke til å tilgi dem hvis de gir etter og tillater hybridkabler.
Dette vet Sp-toppene. For å ikke gi inntrykk av at regjeringen er splittet, har de brukt sitt flaggskip på Stortinget, parlamentarisk leder Marit Arnstad, som fanebærer.
Stemning viktigere enn kompetanse
Dette innebærer at det det er en sannsynlighet for at regjeringen kommer til å si nei til hybridkabler. Det vil være frustrerende for havvind-aktørene og sikkert også i Statnett, men de utgjør ikke velgermasser.
At Statnett hevder at hybridkabler er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er ikke et tungt argument. Slike regnestykker er innfløkte. Når - eller rettere sagt hvis - hele regnestykket blir lagt på bordet, vil detaljene i beregningen være helt avgjørende.
Med hybridkabler vil kraftbransjens inntekter mest sannsynlig øke, og øke mer enn eventuelle ekstrakostnader for befolkningen. Altså samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis inntektene øker med ti kroner, og kostnadene med ni kroner, er man totalt sett i pluss.
Men det brede lag av befolkningen vil selvfølgelig ikke synes at det er samfunnsøkonomisk fornuftig.
Samfunnsøkonomi-argumenter blir videre svekket av at NVE og Statnett ikke er enige om hybridkabelens påvirkning på norske strømpriser.
Analyser av kraftmarkedet viser gjennomgående at kraftoverskuddet i Norge snart er spist opp. Statnett har antydet at det vil skje allerede i 2026. Norge trenger mer kraft, og Statnett og kraftbransjen er den som har kompetanse på å ordne dette.
Men sorry, kompetanse er ikke avgjørende i slike spørsmål. Politikk handler om stemning.
I en periode med rekordhøye strømpriser, lav fyllingsgrad, men fortsatt netto krafteksport, så er det ikke stemning i befolkningen for å bygge flere kabler. Om de heter hybridkabler eller utenlandskabler spiller ingen rolle.
Parallellen er vindkraft på land. Ingen bestrider at Norge har bruk for kraften, men høylytte protester satte en effektiv stopper for videre utbygging. Samtlige partier har endret sin vindkraft på land-politikk etter at stemningen i landet snudde.
Flertallet i befolkningen bryr seg nok ikke så veldig mye hybridkabler, men Sp vet at hvis de gir etter, så vil fløypartiene Rødt og Frp svinge seg opp blant kabel-motstanderne. Når Facebook-grupper som protesterer mot høy strømpris har en halv million medlemmer, er det et tegn på at engasjementet er stort.
Så stort at partiene må forholde seg til slike grupper. Særlig populistpartiet Sp.
Hvordan svare uten å svare
En debatt som gikk under radaren, var en batalje i Stortinget mellom de to høvdingene i norsk politikk: Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. I den muntlige spørretimen 12. januar braket de sammen i spørsmålet om hybridkabler.
– Jeg tillater meg å stille et ganske enkelt spørsmål til statsministeren. Det er om statsministeren kan oppklare om Hurdalsplattformens omtale av utenlandskabler setter en stopper for hybridkabler knyttet til havvind, sa Erna Solberg.
Støre brukte de ti neste minuttene på å ikke svare. Selv med gjentatte oppfølgingsspørsmål unngikk han å komme med avklaringer.
– Vi trenger en klarere definisjon av hva hybrid-havvind vil bety, hva de fulle implikasjonene er av at det kommer kraft fra land til en havvindmølle, og om det betyr at det er direkte kraftoverføring fra Norge til andre land. Dette må vi gå grundigere inn i, det er ikke grundig opplyst, sa han.
Han ville altså ikke svare direkte på om regjeringserklæringen åpner for hybridkabler. I stedet sa han følgende:
– Definerer man havvind med utenlandskabler og overføring av kraft fra Norge til andre land, så er Hurdalsplattformen ganske klar på at det er noe vi ikke ønsker. Klarer man å finne en løsning som rammer dette inn på en måte som gjør at vi både kan få utbygging, at det kan være lønnsomhet, og at det kan forsvares over tid, så er det mulig å få til det, sa Støre.
Altså fryktelig mange ord uten noe tydelig svar. Hvordan kan dette tolkes? Vi tolker det som at Ap og Sp nå er i intense forhandlinger om hvordan de kan åpne for hybridkabler, samtidig som de setter klare begrensinger.
Kanskje blir løsningen at å sette en eksportbegrensning på disse kablene. Eller at det bygges radialer nå, men som er bygd på en måte som gjør det mulig å bygge dem om til hybrider senere.
For legg merke til hva Statnett-direktør Håkon Borgen sa på seminaret:
– Hvis man senere ønsker å bygge en radial om til en hybrid, må man ta hensyn til det allerede i trinn en. Man kan ikke først bygge en radial, og så vips bygge den om til en hybrid senere. Det er et hovedpoeng for oss, sa Borgen - gjengitt her i Europower.
Når ikke Skottland, hvorfor Norge
Svaret kommer muligens i regjeringens tilleggsnotat til energimeldingen. Tina Bru sin energimelding handler mye om havvind, men ligger fortsatt ubehandlet i Stortinget i påvente av den nye regjeringens synspunkter.
At de uforbeholdent åpner for hybridkabler, fremstår som lite sannsynlig. Det vil være et enormt nederlag for det ene regjeringspartiet. Det er heller ikke sannsynlig med tanke på at regjeringen baserer seg på støtte fra SV.
Det partiet har for øvrig lansert sin egen løsning i VG, som hvor oljeselskapenes elektrifisering av sokkelen er stikkordet.
Kanskje vil regjeringen skjele til Skottland der en gigantisk havvind-satsingen nylig ble klar - uten hybridkabler. Beskjeden kan blir at hvis Skottland ikke trenger slike kabler, så trenger ikke Norge det heller.
Men sier regjeringen nei til hybridkabler, må de forklare hvordan det kan bli lønnsomt å bygge ut havvind. Det blir massivt med havvind-utbygging rundt Nordsjøen i årene som kommer. Så mye at i timer med god vind og høy produksjonen, så vil strømprisen gå kraftig ned.
Mye av denne risikoen kommer produsentene til å sikre seg imot gjennom langsiktige salgsavtaler, men i tillegg ønsker de seg fleksibiliteten til hybridkablene.
I en seanse i den nevnte spørretimen svarte Støre retorisk elegant, men la samtidig listen ekstremt høyt for seg selv. Han ble konfrontert med at landet har en energiminister og en klimaminister som er for hybrid, men en Sp-dronning som er absolutt imot.
– Og vi har en statsminister som skal finne en god løsning på dette i regjering, svarte Støre.
Det gjenstår å se om løsningen blir radikal radial eller hybris hybrid.
