KOMMENTAR: Dette er en kommentarartikkel som gir uttrykk for skribentens mening.
I dag er min siste arbeidsdag i Europower, og dette blir dermed den siste artikkelen jeg skriver her siden jeg begynte 1. oktober 2016 i det som den gangen var enerWE.
I løpet av de årene har jeg skrevet mange forskjellige artikler om energi og energibransjen, men det er kanskje de nerdete artiklene der jeg «intervjuer data» som dere lesere muligens forbinder mest med min byline gjennom disse årene.
Jeg tenkte derfor å benytte anledningen til å skrive en siste nerdete artikkel før jeg slutter, og jeg fikk lyst til å skrive om noe som kanskje får noen av våre lesere til å sette kaffen i halsen. For det er ingen tvil om at vindkraften har skapt stort engasjement, og jeg har fått noen illsinte tilbakemeldinger opp gjennom disse årene.
For lite vind i Oslo
En av flere problemstillinger knyttet til vindkraften, er hvor den skal plasseres. Totalt er det nå 64 vindparker med totalt 1304 vindturbiner i Norge, men det er bare 61 vindturbiner som står i prisområdet NO1 Østlandet.
Ingen av disse står i eller nær hovedstaden Oslo, og det har vært en frustrasjon for mange som er opprørt over at de «får ødelagt» sitt nærområde med det de opplever som stygge industrielle vindturbiner.
Jeg bestemte meg derfor for å se nærmere på mulighetene for å plassere en vindturbin på et sted i Oslo og omegn. Min første tanke var å se på hvordan det ville fungert å sette opp en vindturbin på Kolsåstoppen rett uten for døren min der jeg bor i nabokommunen Bærum, men de nærmeste værstasjonene til Metereologisk institutt (MET) har ikke data om vindstyrken fra time til time. Jeg endte derfor opp med Tryvann, hvor denne informasjonen er tilgjengelig.
Ifølge data fra MET, blåste det opp til 16 m/s på Tryvann i 2021, men det var kun i én eneste time gjennom hele året. I snitt lå vindstyrken på 4,8 m/s. Det er i minste laget for å kunne drive en moderne vindturbin.
Vindturbinen trenger 14 m/s for å yte maksimalt
I NVEs rapport om vind- og produksjonsindekser for vindkraft i Norge i 2021, er det en oversikt over effektkurvene for alle vindturbinene som er satt opp på land i Norge. Jeg tok utgangspunkt i den, og fant ut at vindturbinen SWT-DD-142 fra Siemens Gamsea med en ytelse på 4,1 MW ville gitt best produksjon med vindforholdene på Tryvann.
Denne vindturbinen trenger minst 3 m/s for å produsere strøm, men vinden må opp i 14 m/s for å oppnå maksimal ytelse på 4100 kW. Det betyr at en vindturbin på Tryvann kun ville produsert maksimalt i totalt syv av årets 8760 timer.
I fjor hadde Tryvann 4 m/s i 1764 timer og 5 m/s i 1751 timer. Det tilsvarer en timeproduksjon på henholdsvis 245 og 556 kWh. Da utnyttes kun 6,0 og 13,6 prosent av vindturbinens kapasitet.
6,3 GWh i 2021
Med fjorårets vindforhold ville vindturbinen på Tryvann totalt produsert 6.271.336 kWh, eller 6,3 GWh. Det gir en kapasitetsfaktor på kun 17,5 prosent, og tilsvarer 1530 fullasttimer. Til sammenligning har norske vindkraftparker en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 32,9 prosent og 2881 fullasttimer, ifølge NVE. Raggovidda vindkraftpark i Finnmark er best, med en kapasitetsfaktor nesten oppe på 50 prosent.
Det er altså ikke snakk om så imponerende kraftproduksjon vi kan få ut av en eventuell vindturbin på Tryvann, når vi sammenligner med strømforbruket. Ifølge kraftbørsen Nord Pool brukte prisområdet NO1 mellom 1,9 og 4,8 TWh i måneden i 2021.
Hvis vi tar utgangspunkt i oktober, da det blåste mest på Tryvann, ser vi at vindturbinen ville produsert 758.914 kWh den måneden. Da brukte NO1 strøm tilsvarende 2.750.119.000 kWh. Det betyr at en vindturbin på Tryvann kun ville dekket 0,03 prosent av strømforbruket i Oslo og resten av NO1 - og det er når den er på sitt mest produktive.
Vindkraften trenger gode vindforhold
Dette viser at det ville krevd en ufattelig mengde vindturbiner for å dekke opp for strømforbruket. Det er et argument som vindkraftmotstandere kan bruke til å argumentere for at vindkraft på land ikke er best egnet til å dekke Norges stadig økende strømforbruk.
På den andre siden viser dette også at det er lite hensiktsmessig å sette opp en vindturbin på Tryvann i Oslo. Det ville kanskje gitt en godfølelse for noen som er bitre over at Oslo slipper å forholde seg til 200 meter høye vindturbiner slik de må gjøre i sitt nærmiljø, men som et energitiltak ville det vært svært lite effektivt.
Økonomisk har jeg ikke regnet på det, men det sier seg selv at dette ikke ville blitt billig strøm. Dersom man faktisk gjennomførte dette, ville det nok krevd store subsidier.
Selv om dette er et litt humoristisk ment stråmannsargument, er det ikke så meningsløst som det trolig fremstår.
For ett av argumentene i vindkraftdebatten går på at vindturbinene bør settes opp i allerede industrialiserte områder. Det er i og for seg et godt argument, men dette eksempelet viser at det ikke nødvendigvis vil fungere i praksis.
For en vindturbin er avhengig av gode vindforhold, og når det er for lite vind på et høyt sted som Tryvann (529 m.o.h), er det i praksis få industrialiserte områder som har nok vind.
Høyere og bredere enn Tryvannstårnet
Samtidig er det greit at også folk i Oslo får et inntrykk av hva det faktisk er snakk om når det settes opp vindturbiner. Tryvann er et populært turområde, med både skibakke og klatrepark. Fra før står riktignok det gamle Tryvannstårnet der, men det er «bare» 118 meter høyt.
En eventuell vindturbin vil med sine 200 meter rage høyt over Tryvannstårnet, og vingene på opptil 155 meter i diameter ville blitt godt synlige for hele hovedstaden og også flere av nabokommunene.
I dag er det utsikten til Tryvannstårnet og hoppbakken i Holmenkollen mange i dette tett befolkede området setter stor pris på, og det er nok ikke alle som ville likt det hvis det ble satt opp én eller flere vindturbiner der.
Samtidig er Norges kraftoverskudd i ferd med å spises opp. Uten mer kraftproduksjon kan Norge i løpet av få år gå fra å være en en energinasjon med overskudd, til å bli avhengig av netto strømimport. I en slik situasjon kan det bli aktuelt å åpne for vindkraft på land igjen, og dersom det skjer, kan det bli vanskelig å argumentere for at utsikten er viktigere i Oslo enn i resten av landet.
Takk for meg!
Jeg må påpeke at tallene jeg har brukt i denne gjennomgangen ikke er av samme kvalitet som en vindkraftutbygger ville basert seg på. Vindstyrken jeg har hentet fra MET, tar utgangspunkt i vindstyrken på bakkenivå, og jeg har brukt gjennomsnittsverdien for hver time. Regneøvelsen viser likevel viktigheten av gode vindforhold, og hvor store utslag det kan gi å plassere en vindturbin på et lite egnet område.
Som alltid når jeg skriver slike nerdete saker der jeg intervjuer data, så håper jeg at det gir noen aha-opplevelser og litt økt innsikt i energibransjens mange spennende utfordringer. Dataene fra MET og NVE er også åpent tilgjengelige, så enhver interessert person kan gjøre tilsvarende regneøvelser for eventuelle utplasseringer av vindturbiner andre steder i landet.
Med det gjenstår det bare å si takk for følget. Som den nysgjerrige personen jeg er, har jeg hatt stor glede av innspillene, kommentarene og opplæringen jeg har fått av kildene jeg har snakket med, leserne som har kommet kontaktet meg og ikke minst mine fantastiske kollegaer i Europower.
Tusen takk til dere alle sammen!
