Da Statnett oppsummerte kraftåret 2021 beskrev de det som eksepsjonelt. I tillegg til uvanlig høye strømpriser, ble det satt flere nye rekorder. Det inkluderer blant annet ny rekord for totalt strømforbruk i Norge i løpet av et år.
Totalt hadde Norge et strømforbruk på 139,7 TWh i 2021. Det er riktignok lavere enn strømproduksjonen, som også var rekordhøy med hele 157,1 TWh, men det er likevel såpass høyt at det signaliserer noe vesentlig om det norske kraftmarkedet, Norges posisjon som fornybar energinasjon og landets evne til å håndtere den pågående elektrifiseringen av samfunnet.
Vannkraften mangler 3 TWh hvert år
For dette strømforbruket er høyere enn Norges gjennomsnittlige tilsig. Det vil si mengden vann som kan utnyttes av vannkraftverkene når den kommer i form av nedbør og snøsmelting.
NVE opererer med et offisielt gjennomsnittlig tilsig på 136,7 TWh i et såkalt normalår. Det var en oppgradering som ble gjort 15. desember i fjor. Før det opererte de med et snitt på 133,4 TWh.
Med det som utgangspunkt er det klart at Norge ikke kunne klart seg med vannkraft alene. I så fall ville vi ikke hatt et kraftoverskudd, men manglet 3 TWh i snitt hvert år.
Det hjelper riktignok at vi i år med mindre enn normalt tilsig kan tære på vann i vannmagasinene fra tidligere år med mer tilsig, men når gjennomsnittlig strømforbruk er høyere enn gjennomsnittlig tilsig vil det kun være et spørsmål om tid før vannmagasinene går tomme - hvis vi kun hadde hatt vannkraft.
Det er ikke tilfelle, for vi har også varmekraft og vindkraft.
Mindre varmekraft
Varmekraften bidrar også med kraftproduksjon, men det er snakk om en mindre mengde strøm.
I 2010 leverte varmekraften 5,6 TWh, og i 2011 leverte den 4,8 TWh. Deretter bidro den med mellom 3,3 og 3,5 TWh i årene fra 2012 til 2019. Så falt produksjonen til 2,9 TWh 2020. Tallene for 2021 er ikke klare ennå, men etter 11 av 12 månedene hadde varmekraften produsert 1,5 TWh. Det blir dermed nok et år med nedgang.
Det betyr at kombinasjonen av vannkraft og varmekraft ikke er nok til å dekke opp for Norges strømforbruk over tid, hvis vi legger varmekrafttallene for 2020 og 2021 til grunn.
Nesten 12 TWh vindkraft
Ifølge Statnett ble det produsert like under 12 TWh vindkraft i 2021. De offisielle tallene er ikke klare ennå, men det er snakk om ca. 11,8-11,9 TWh.
Dette er en økning på nesten 20 prosent fra året før, og det skjer i et år der resten av Europa er slitt med unormalt lite vind.
Vindkraften sikrer kraftoverskudd
Kombinasjonen av vannkraft, varmekraft og vindkraft sikrer dermed at Norge fortsatt har kraftoverskudd selv om strømforbruket nå ligger over gjennomsnittlig tilsig.
Det holdt imidlertid ikke i fjor. Da var tilsiget på kun 122,8 TWh, og selv med 12 TWh vindkraft og opptil 2 TWh varmekraft utgjør ikke det mer enn 136,8 TWh. Det er mer enn gjennomsnittlig tilsig, men bittelitt mindre enn strømforbruket i fjor.
Dette betyr at dersom man ser helt bort fra utenlandskablenes eksistens, så er Norge over tid avhengig av den allerede utbygde vindkraften for å sikre kraftoverskudd.
Mener Norge trenger mer vindkraft på land
Robert Kippe er nyansatt prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt i vindkraftforeningen Norwea. Når Europower spør ham hva de tenker om at Norge ville hatt kraftunderskudd uten vindkraften, påpeker han at dette bare er begynnelsen.
– Norge er avhengig av vindkraften vi har, og kommer til å trenge enda mer i fremtiden, sier Kippe.
Han viser til at strømforbruket kommer til å øke kraftig i årene fremover som følge av at samfunnet skal elektrifiseres.
– I fremtiden må vi fase ut fossil energi, og i dag er omtrent halvparten av energiforbruket vårt fossilt. Noe kan tas med energieffektivisering, men langt fra alt. Vi kommer ikke utenom mer fornybar energi, inkludert bidrag fra landbasert vindkraft, sier Kippe.
Norge har hatt en stans i behandling av nye konsesjoner for vindkraft på land. Kippe og Norwea mener at de varslede endringene i konsesjonssystemet for kraftutbygging må gjennomføres, og at behandlingen av søknader om ny vindkraftproduksjon må igangsettes igjen.
– Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser. Det vet vi, og det er lurt å bygge mer i Norge, men vi skal ikke bygge alt over alt. Vi snakker fortsatt om å finne de gode prosjektene, sier Kippe.
Det er uansett ikke fort gjort dersom det skjer. Det tar tid fra en konsesjonssøknad blir levert til et nytt vindkraftverk kan settes i drift. Det anerkjenner Kippe, men han mener at det uansett må tas tak nå, og oppfordrer regjeringen til å sette den varslede energikommisjonen raskt i arbeid.
– Vi er allerede bakpå, sier Kippe.
Oppdatert: I etterkant av publiseringen har NVE påpekt at de byttet beregningsmodell for tilsiget 1. januar 2019. NVE oppgir fortsatt HBV-verdiene som denne artikkelen baseres på, og det er de som ligger til grunn for historikken før 2019. Beregningsmetoden påvirker ikke konklusjonen. Ifølge den nye beregningen var tilsiget i 2019, 2020 og 2021 henholdsvis 124,2, 159,3 og 119,8 TWh. Dette er lavere enn verdiene som ligger til grunn for saken. Problemstillingen vil uansett bli fulgt opp i en kommende artikkel.
