I sommer holdt Skattedirektoratet en høring der de ba om innspill på forslaget om å innføre en produksjonsavgift på vindkraften fra og med 1. januar neste år. Søknadsfristen var dagen etter fellesferien, og da Europower skrev om det var det bare kommet inn 10 høringssvar.

Nå har fristen gått ut, og totalt har det kommet inn hele 75 høringsinnspill. Ett av de kom fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

SSB fokuserer på det miljømessige inngrepet som vindkraftverk utgjør i den norske naturen, og legger det til grunn for sitt innspill. De er kritiske til at Skattedirektoratet ikke har drøftet de negative virkningene som vindkraften har på miljøet da de utarbeidet forslaget.

– Prissetting av miljøødeleggelser er en viktig forutsetning for en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av naturressurser, og dermed også for valg av avgiftsmodell, skriver forskningsdirektør Linda Nøstbakken i høringssvaret.

Skattedirektoratet har valgt å fremheve to alternative modeller for avgift på vindkraft:

  • Effektmodellen (avgift per installert MW)
  • Produksjonsmodellen (avgift per produsert kWh)

SSB mener at det også bør vurderes å innføre en ressursrente på vindkraft i kombinasjon med en naturavgift. Det vil si en grunnrenteskatt av typen som betales av vannkraften og oljevirksomheten.

Det er ikke lenge siden vindkraft på land for første gang ble økonomisk lønnsom uten subsidier, og foreløpig regner man ikke med høye driftsmarginer på strømproduksjon fra vindkraft. SSB påpeker imidlertid at dette fort kan endre seg, og viser til høye strømpriser som følge av klimatiltakene.

– Selv om lønnsomheten i vindkraft foreløpig er lav, kan det bli en betydelig ressursrente i nær framtid siden elprisene er forventet å stige betydelig som følge av klimapolitikken i Europa, skriver SSB.

SSB er skuffet over at Skattedirektoratet så bort fra å drøfte miljøkonsekvensene som en del av avgiftsforslaget, men av forslagene som er lagt frem, er de tydelige på at de anbefaler effektavgift fremfor produksjonsavgift på vindkraft.

– Av de to modellene som er vurdert i høringsnotatet, støtter vi vurderingen om at Effektmodellen er å foretrekke. En avgift per MW samlet installert effekt (Effektmodellen) er også den modellen som best ivaretar miljøhensynet. Det er installasjonene som legger beslag på areal. En avgift per produserte enhet vil være mindre treffsikkert for å prise miljøbelastningen siden produksjonen ikke bare vil være avhengig av installert effekt, men også av vindforhold, skriver Nøstbakken på vegne av SSB.