Navn: Ellen Hambro
Stilling: Direktør i Miljødirektoratet
– Hva er den største utfordringen i energibransjen akkurat nå?
– Det som er den største utfordringen for landet, er at vi har forpliktet oss til å kutte utslippene med 55 prosent, og med 90 prosent innen 2050, men vi har kuttet under 5 prosent hittil. Vi har laget en analyse for hvordan vi kan få til å nå målene, og det er mulig, men da trengs det veldig mye kraft. Vi stadfestet det til 34 TWh.
– Hvem eller hva er den største hindringen for å få løst dette?
– Det er behov for mer energieffektivisering. Vi sløser med kraft i Norge. Det er også helt åpenbart at vi kommer til å trenge mer fornybar energi, hvis vi skal klare å kutte utslippene. Og kraften må være tilgjengelig der det er behov for den. Strømmen må være der lastebilene trenger å lade og så videre.
– Hvordan løser vi dette?
– Vi må ha et effektivt rammeverk og kunnskapsgrunnlag på behov og utviklingsmuligheter. Vi i Miljødirektoratet har en viktig rolle i å bidra til å lage et kunnskapsgrunnlag for den politiske utviklingen. Vi samarbeider med NVE om miljøkonsekvenser av kraftutbygging og utviklingen av rammebetingelser.
– Du mener at det er viktigere å bygge ut ny kraft enn å bevare naturen?
– All energiproduksjon har noen negative miljøkonsekvenser, men hvis vi skal klare å nå klimamålene, er det behov for fornybar kraft i Norge. Så gjelder det å velge den formen for energi som gir minst negative konsekvenser for naturen. NRK hadde nettopp en stor reportasje om hvordan Norge bygges ned bit for bit. Selv om vi tilsynelatende har mye areal, så er det en knapp ressurs, så det gjelder å velge de gode formålene som samfunnet bør akseptere. Energi stiller før i køen enn nye hytter.
– Hva snakkes det for mye om i bransjen? Hva er bransjen for opptatt av?
– Det vet jeg ikke.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag?
– Det tror jeg ikke jeg vil være, det en grunn til at jeg er byråkrat og ikke statsråd. Mitt inntrykk er at både NVE og Energidepartementet jobber på spreng for å bedre behandlingskapasiteten og sørge for at vi har rammebetingelsene som trengs. Men det er åpenbart behov for å ha en stor utålmodighet. Norge har for sent erkjent at det er økende behov for fornybar energi.
– Hvem er ditt forbilde i bransjen?
– Det er masse dyktige folk i bransjen, men jeg velger å svare energieffektivisering som sådan. Den kilowatten vi ikke bruker er alltid den mest miljøvennlige.
– Hva trenger du å lære mer om for å gjøre en bedre jobb?
– Jeg vil lese om selve teknologien. Hvordan funker det egentlig inni en turbin, og hvordan overfører man kraften? Det skulle jeg gjerne skjønt og lært mer om.
– Hvis du kunne valgt hvilken som helst toppjobb i bransjen, hvem sin jobb tar du?
– Jeg er veldig fornøyd med jobben jeg har.
– Hvilken strømavtale har du?
– Jeg har Tibber, og takstein med solceller på taket.
– Hva leser eller lytter du til for å lære mer om fornybar energi?
– Jeg hører på Fornybaren, podkasten til fornybar Norge, og klima og energi-podkasten. Ellers leser jeg mye i media om klima og energi. Det blir stadig flere gode journalister i de generelle mediene. Man merker at det bygger seg opp mer kompetanse.
– Hvor er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– Forbedre rammebetingelsene rundt energiregulering, få fortgang i havvindsatsingen, og innhente nødvendig kunnskap om havbunnen, så man kan ivareta nyttehensynene på en kunnskapsbasert og god måte, når man kommer dit. Innenfor solkraft er vi i Miljødirektoratet opptatte av at man bygger solkraft på grå arealer. Om man avskoger store arealer for å bygge solparker, da går ikke vinninga opp i spinninga. Men vi har mange nedlagte industritomter som er velegnet for å bygge ut mer solkraft.
