– Jeg ble faktisk spurt om jeg ønsket å satse på en karriere som fotballdommer, der jeg prioriterte dømmingen fremfor videregående, sier Jørgen Astrup.
– Ville du ikke det da?
– Det var ikke langt unna at jeg tenkte «hvorfor ikke?», men jeg hadde lyst til å fortsette på skolen da. SÅ gøy var ikke dommerjobben.
Nei vel, så ble det ikke en fotballsak denne gangen heller. Da Jørgen Astrup ble lei av maset til slitsomme, og litt vel engasjerte, fotballforeldre på sidelinjen, var det nemlig andre ambisjoner som meldte sin ankomst.
I dag er han asset manager og prosjektutvikler i Clemens Kraft.
Da var det bare å stryke alle spørsmålene om VAR-kontroverser og Erling Braut Haaland, og heller gå rett på sak.
– Hva gjør en asset manager?
– Jeg har ansvar for oppfølging av de 500 grunneierne vi har avtaler med. Når vi har bygget et kraftverk, har vi inngått avtaler med mange private grunneiere. Som regel er veldig mange av disse grunneierne samlet i en og samme falleieavtale, sier Astrup.
For ett kraftverk kan det være snakk om alt fra en til 40++ grunneiere i én slik avtale, avhengig av størrelsen på elven og hvor eiendomsgrensene i området går.
– Hvis elven er i et område som er bebygd eller hvis det har vært oppstykket jordbruk inn mot elven så er det typisk at det er mange grunneiere.
Alle disse må Clemens Kraft ha en avtale med for å kunne bygge ut ny kraftproduksjon. Det er disse avtalene Astrup har ansvar for.
– Vi er ekstremt avhengige av grunneierne. Det er jo de som har rettighetene til vannet som vi bruker til å lage kraft.
– Det er det som er hele livslenken til småkraftbransjen
Noe som kanskje er særlig spesielt med slike fallrettsavtaler, er varigheten på avtalen.
– Ofte skal jo avtalen vare like lenge som kraftverket er i drift. Da er det snakk om mellom 60 og 100 år. Vi inngår jo egentlig et partnerskap som ofte går i generasjoner, så det er en veldig spesiell avtale sånn sett, sier Astrup
Det er disse avtalene som tar opp mye av tiden til Astrup. De er to stykker på asset management-avdelingen i Clemens Kraft.
– Jeg tenker at noe av det viktigste vår avdeling gjør på jobb, er å inngå de gode avtalene – både for grunneiere og for selskapet. Det er jo mulig å finne prosjekter hvor grunneieren får en god betaling og utbyggingen er lønnsom for kraftselskapet. Jeg kaller det en vinn-vinn-situasjon.
Grunneieren får god betaling, Clemens Kraft får bygget ut ny kraftproduksjon og plutselig står den lokale ordføreren klar med saksen for å klippe det røde båndet som en markering av at kraftverket offisielt er satt i drift. Det blir jubel fra alle kanter.
– Vi realiserer de kraftprosjektene som ikke var mulig å realisere på privat hånd. Det er typisk at kostnadene er for høye til at man – som grunneier – kan ta den kostnaden selv. Det er der vi kommer inn i bildet egentlig, sier Astrup og legger til;
– Det er det som er hele livslenken til småkraftbransjen egentlig; å kunne realisere de privateide fallrettighetene rundt omkring i Norges land.
Fra Oslo kommune til Clemens Kraft
For å finne ut hvordan Astrup endte opp i kraftbransjen, må vi spole noen år tilbake. Etter videregående skole var det en mastergrad i eiendom som sto for tur. Med en slik mastergrad i hånden, kunne han smukke seg med tittelen som «jordskiftekandidat».
– Da er man egnet for flere typer jobber. De fleste jordskiftekandidater jobber med grunnerverv eller jordskifte. Jordskifte og grunnerverver er en spesifikk oppgave med lange historiske røtter i det norske samfunn. Kraftbransjen er en stor arbeidsgiver for min utdannelse, ofte da i nettselskaper med grunn- eller rettighetserverv for nye kraftledninger, sier Astrup.
Likevel ble de tre første årene etter endt utdannelse brukt i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Der jobbet han med en andre former for avtaleinngåelser.
I denne jobben var det grunneieravtaler, festeavtaler, leieavtaler og utbyggingsavtaler som var i fokus.
– Utbyggingsavtaler er et samarbeid mellom kommunen og private utbyggere for å bygge ut teknisk infrastruktur. For eksempel hvis kommunen har planlagt en park, og det skal bygges et større boligprosjekt nærme parken. Den private utbyggeren er pliktig å bidra økonomisk til parkens opparbeidelse gjennom rekkefølgekrav. Forhandlinger mellom den private aktøren og kommunal side for å få til en best mulig løsning var spesielt interessant, forklarer Astrup.
Men i januar 2023 forlot han jobben i Oslo kommune og startet i Clemens Kraft. Dermed fikk han sitt første møte med kraftbransjen.
– For å være helt ærlig så kjente jeg ikke bransjen så godt, men jeg likte veldig godt både eierskapet til Clemens Kraft og størrelsen på selskapet.
Deretter forklarer han hvordan Clemens Kraft har to sterke eiere bak seg der langsiktig verdiskapning står i fokus. Det var også et ønske fra ham å jobbe i en mindre bedrift enn tidligere – for å kunne få mer innflytelse.
– Som alt annet når man vurderer en jobb, så går man jo gjennom selskapet på LinkedIn, du går gjennom hvordan de profilerer seg, du går gjennom hvordan regnskapet og årsrapporten deres er og hvordan de kommuniserer til de eksterne. Disse tingene likte jeg i Clemens Kraft.
– Du går gjennom regnskapet til en potensiell arbeidsgiver?
– Ja, jeg skjønte når jeg sa det at det kanskje ikke er helt normalt, men det oppfordrer jeg alle andre også til å gjøre. Tall og informasjon i årsregnskapet gir et svært godt bilde av selskaper, og er en sikrere kilde enn markedsføring, sier han.
Det ultimate målet
På Clemens Kraft sitt Oslo-kontor henger det bilder av alle de 52 kraftverkene de har i drift.
Astrup har bare rukket å være i jobben i litt over ett år, men han har allerede satt seg et mål: å kunne få være med på et prosjekt fra start til slutt.
– Når man da er ferdig med et prosjekt, for så at man møter de samme grunneierne man har vært i dialog med i kanskje fem år og kunne si at «Dette ble et bra prosjekt. Vi fikk til dette sammen, og det ble dødsbra».
– Det er det ultimate målet i denne jobben for min del.
På jobb er Astrup opptatt av at man får til gode avtaler som begge parter nyter godt av.
– Det som er unikt i denne jobben i småkraftbransjen er at man er mer på lag. I tidligere jobber jeg har vært i, har man vært mer i konflikt, mens i denne jobben er man mer på lag. Man prøver sammen å bygge ut noe. Man prøver å få ting til. Det er veldig givende.
Vannkraft-frelst
Etter at han startet i Clemens Kraft, har han blitt imponert over hvor lite inngrep i naturen det blir med uregulerbar vannkraft. Han snakker varmt om vannkraften.
– Har du blitt vannkraft-frelst?
– Det hadde vært rart om jeg sa nei når jeg jobber i et selskap som utelukkende driver med vannkraft, men vannkraften har jo sine utfordringer, den også, sier han, før han gir sitt endelige svar på spørsmålet:
– Ja, jeg er vannkraft-frelst, men jeg ønsker å bidra til at det også blir bedre.
Å unngå for store inngrep i naturen når man bygger ny kraftproduksjon, er viktig for Astrup.
– Jeg elsker jo naturen!
Å gå på tur – både til fots og med ski på bena – er noe Astrup er veldig glad i.
I fjor sov han minst 20 netter enten ute eller i DNT-hytter. Det gjorde han for å kunne oppleve Norge.
– Det er også en av grunnene til at jeg ønsket denne jobben. Vannkraftverk er jo rundt omkring i hele Norge. Da får man jo sett mye av Norge når man besøker disse vannfallene man trenger rettigheter til og følger opp grunneiere på eksisterende kraftverk.
Denne artikkelen er først publisert i Europower magasin nr 02 2024.
