Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens analyser og synspunkter.

Av Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge

I oktober sendte strømnettselskapet Elvia ut en pressemelding som i sitt stille tonefall var mer dramatisk enn det mange har fått med seg. I meldingen heter det kort og godt at Elvia har fått beskjed av Statnett om at transmisjonsnettet i Viken er fullt. Transmisjonsnettet er hovedlinjene i nettet, landets hovedpulsåre for strøm. I pressemeldingen fra Elvia heter det derfor tørt at det « … ikke er kapasitet til nytt forbruk i Oslo, Østfold og Akershus før i 2030-2035».

Viken er ikke det eneste fylket hvor nettet er fullt. Det samme skjer i Telemark-Vestfold. Ifølge nettselskapet Lede er strømnettet fullt, og det er for lite overføringskapasitet fra der kraften kommer fra til der den skal brukes.

Innenfor Områdeplan Nord, som består at Nordre Nordland, Troms og Finnmark, har Statnett mottatt forespørsler som tilsvarer det dobbelte av dagens forbruk. Statnett måtte i 2023 si nei til over 40 søknader om strømtilkoblinger. NRK kunne i november melde, basert på en pressemelding fra NVE om en kartlegging av Finnmark, at «sjølv med ei kraftig oppgradering av nettet i nord, er ikkje det nok plass til alle».

At nettet er fullt betyr at det ikke er kapasitet til å sende mer strøm. Nye, strømkrevende virksomhet får ikke koblet seg på nett. Alt fra bakerier og ladestasjoner for elbil til industrier som ønsker å bytte ut diesel med strøm og ny produksjon av hydrogen og ammoniakk.

Dette er kritisk. Det betyr i klartekst at eksisterende industri ikke får utvidet, og at ny industri ikke blir etablert.

Tre forhold

Hvordan havnet vi der?

Det er sannsynligvis en blanding av tre forhold.

Det ene er at nettselskapene selv ikke greide å forutse med hvilken kraft og tempo det grønne skiftet skulle inntreffe. De var ikke godt nok forberedt. De siste årene har investeringene i strømnett gått ned fra 23 milliarder i året i 2018 til 15 milliarder i 2021 og 2022.

Det andre er at vi har en reguleringsmodell for nett som ikke er tilpasset tiden vi lever i. I dag blir nettselskapene økonomisk straffet for å bygge nett i forkant. Samtidig er saksbehandlingstiden for lang.

Det tredje er at nettet brukes altfor forsiktig. Norge har et godt strømnett, med 99,99 prosent oppetid. Det har vi, fordi nettet er bygget ut med gode og trygge sikkerhetsmarginer. De marginene er laget for at nettet skal kunne håndtere spesielt kalde dager og dager med feil. Men alle de dagene i året hvor det ikke er veldig kaldt og ikke noe feil – og de dagene er det flest av – er det ledig kapasitet som kunne vært utnyttet bedre.

Det er på denne bakgrunnen at Fornybar Norge har tatt initiativ overfor regjeringen til en krisepakke for mer nettkapasitet i Norge. Det må bygges mer nett raskere, og det eksisterende nettet må utnyttes bedre.

Her er noen av de tiltakene vi foreslår:

Bygge nett raskere

EU innfører nå akselerasjonsområder med maks saksbehandlings­tid på ett år. Hovedregelen i Norge bør være maksimalt tre års saksbehandlingstid for de største sakene, med tydelige frister for både NVE, OED og utbyggere.

At søknadene til NVE fortsatt må leveres i pdf-format, fordi NVE ikke har et digitalt saksbehandlingssystem, er ytterligere er tegn på at det er store muligheter for å få opp farten på konsesjonsbehandlingen. Det bør settes en frist for når pdf-regimet skal være over.

Statnett er i gang med å oppgradere eksisterende nett fra 300 til 400 kV, noe som krever reinvesteringer hos de regionale nettselskapene. I dag blir imidlertid nettselskapene straffet økonomisk for å reinvestere tidligere enn planlagt. Fornybar Norge mener reglene må endres slik at selskapene ikke taper penger på slike reinvesteringer.

Bedre utnyttelse av dagens nett

Fram til nå har nettselskapene hatt høye sikkerhetsmarginer i nettet for å kunne opprettholde forsyningssikkerheten. Selskapene har selv et eget ansvar for – og mulighet til – å finne metoder for å utnytte nettet bedre enn i dag, men reguleringen har også noe å si. Avbrudd straffes hardt økonomisk. Det er derfor behov for å gå gjennom og justere dagens KILE-ordning, slik at den inviterer til tøffere testing av nettet.

Nesten 50 TWh elektrisitet brukes til oppvarming av bygg i Norge hvert år. Det er mulig å frigjøre mye av denne elektrisiteten – og dermed frigjøre nettkapasiteten som trengs for å overføre denne strømmen – ved å innføre strengere krav om vannbåren varme ("energifleksible varmesystemer") i nybygg.

Statnett har sluttet å innvilge tilknytning på vilkår, siden utkobling i dag skjer manuelt og mengden mulige utkoblinger er blitt for komplekse å håndtere. Statnett må derfor prioritere opp arbeidet med å automatisere systemvern, slik at flere virksomheter kan få tilkobling på vilkår, noe som vil gi flere virksomheter raskere tilknytning til nettet.

Digitalisering og utveksling av data

Det ligger store muligheter for smartere styring av nettet, og dermed for å frigjøre mer nett, noe som gir rom for flere kunder på eksisterende nett, fremfor å alltid bygge nytt. Samtidig krever en god utnyttelse av strømnettet at nettselskapene også har tilgang til hverandres data. Derfor bør Elbits styrkes, og det haster med å få RME til å ferdigstille en metode for bedre utveksling av data.

Dette er viktige tiltak, fordi hovedpulsåren i landet vårt er i ferd med å sprenges. I område etter område kommer det beskjed om at strømnettet er fullt. Regjeringen må derfor komme på banen med en krisepakke for strømnettet.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Europower magasin nr 6 2023.