Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Steinar Ulrichsen, ansvarlig redaktør og daglig leder i Sandefjords Blad
Omstillinger og grønt skifte? Glem det! På Grans Bryggeri AS i Sandefjord skulle de gjerne ha kuttet ut fossilt brennstoff – men er det strøm nok til det? Å legge om produksjonen her og tusen andre steder til såkalt grønn produksjon, krever strøm vi ikke har.
Skulle vi ikke ha en grønn omstilling?
Hvem vil kjøpe produkter fra våre bedrifter om det samtidig betyr økt klimakrise?
Men det er ikke det eneste problemet: Nylig inviterte Sandefjord Næringsforening og Sandefjord kommune til storstilt frokostmøte på Hjertnes. Der ble det understreket viktigheten av å skape nye arbeidsplasser – og det med en undertone at «dette skal vi jammen klare».
Alternativet er at Sandefjord fortsetter som en lavinntektskommune og mye sosial nød. Og hvem vil vel det?
Statnett til Lede: – Det er fullt
Men trenger de nye arbeidsplassene litt mer strøm enn det som kreves for å sette på litt lys og trakte kaffe, er det noe vi bare kan glemme.
Det lokale nettselskapet Lede har nemlig fått beskjed fra Statnett om at strømnettet i Vestfold er fullt. Det innebærer at all tilgjengelig kapasitet i eksisterende nett og planlagt nett i Vestfold frem til 2035 er reservert. Skal noen bedrifter ha sjanse for å få strøm, må noe annet meldes ut.
Nylig inviterte derfor fylkesordfører Anne Strømøy til en kraftkonferanse på Harmonie arena, der jeg selv spilte rollen som konferansier. Budskapet til inviterte kommunalpolitikere gikk ut på at vi trenger kraftproduksjon, og det haster. De to eneste alternativene som er realistiske, er vind og solkraft. Kjernekraft vil uansett ta for lang tid.
– Begynn likevel å planlegge dette nå, sa Sverre Gotaas, som er direktør på Herøya Idrettspark og som satt i Energikommisjonen.
Energikommisjonen leverte som kjent sitt budskap i fjor, og det ble enkelt oppsummert slik: «Mer av alt – raskere». Så kan man selvsagt – med rette – fortvile over at den såkalt langsiktigheten i norsk kraftutbygging er saga blott. Dette er krisen vi burde ha sett komme, i alle fall siden Parisavtalen ble undertegnet i 2015 – men hva hjelper det nå?
Google-senter i Skien
Så er det verdt en diskusjon – hva vi faktisk bruker strømmen på?
Jeg er – og kanskje med rette – kritisert for ikke å ha stilt kritiske spørsmål om det planlagte Google-senteret i Skien.
Her har Statkraft regnet ut at det samlede kraftbehovet – for hele industriparken (ikke bare Google-senteret) – vil ligge på formidable 7,5 terrawatttimer i året – det tilsvarer 5 prosent av norsk forbruk. All industri på Herøya har til sammenligning et årsforbruk på 1,3 TWh.
Jeg er for min del glad denne verdifulle strømmen ikke skal brukes til dansevideoer på en Tik-Tok-datalagringssentral eller såkalt kryptomining. Og jeg tror også vi i større grad enn før må stille spørsmål om hva strøm skal brukes til – spesielt når den går på bekostning av det som kanskje er vår viktigste arv: Uberørt natur.
Men kan vi kreve at Google legger datasentralene sine andre steder, når vi også bruker deres digitale tjenester her? Et annet spørsmål er, i hvilken grad kan vi i Sandefjord eller Vestfold diktere hvordan Telemark skal bruke sin strøm?
En siste utfordring er at dersom det ikke blir noe av Google-senteret (investeringsbeslutningen er ennå ikke tatt), så står det likevel andre bedrifter i kø for å bruke strømmen som da blir ledig. Kapasiteten er sprengt.
LO og NHO har regnet ut at behovet for strøm i fremtiden er sånn cirka dobbelt av det vi har nå. Eller for å si det med andre ord:
Vi er gått skikkelig tom for strøm.
Så hva gjør vi nå?
Denne kommentaren er først publisert i Sandefjords Blad.
