Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Jan Emblemsvåg, Professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU
Europower skrev i januar en artikkel om blackouten (helt eller delvis ukontrollert utkobling av kraftsystemet) i Texas i februar 2021. Dessverre mangler artikkelen en del kontekst og derfor blir fortolkingen av hva som har skjedd også mangelfull.
Februar 2021 ble Texas rammet av en blackout som førte til at 246 mennesker mistet livet og ødeleggelser for minst 195 milliarder dollar. Med bakgrunn i Figur 1 hevder selvsagt noen at det var gassgeneratorene som feilet, men med litt trening i årsaksanalyser vet man at de bakenforliggende årsakene er sjeldent de direkte synlige årsakene.
Grunnen til at gassturbinene feilet, var at de ikke var forberedt for vinter og det var heller ikke gassrørledningene. Mange gasskompressorer var drevet av elektrisitet fra kraftnettet, og når disse ble kontrollert utkoblet for å redde kraftsystemet fra en blackout så ble situasjonen gradvis verre og verre. Hvorfor så ikke gasskraftverkene i Texas denne risikoen?
Vinteren er normalt en god sesong for vindkraft, og hvorfor skulle da gasskraftverkene betale kostnadene med vinteroperasjoner når de ikke fikk selge kraft og de ikke ble betalt for å stå klare dersom vindkraften sviktet? Manglende forbindelser med resten av USA gjorde selvsagt situasjonen verre, men det er også derfor denne saken er interessant fordi den viser de reelle systemutfordringene bedre enn når utfordringene kamufleres av handel.
Selve årsakene til kollapsen i Texas er vist i Figur 2. Værforhold var den dominante årsaken, mens hvis vi går litt lengre nord til Colorado, ser vi fra Figur 3 at de fossile energianleggene fungerte helt fint i samme stormen.
I sammendraget av rapporten om blackouten i Texas skriver American Society of Civil Engineers (ASCE) at: «ASCE Texas Section identified two primary and related problems: 1) a failure to support reliable dispatchable power generation, and 2) the negative impact from sources of intermittent electric power generation». Slik at årsakbildet er tett knyttet opp til det grønne skiftet slik det praktiseres av en rekke land i dag.
Problemet i Europa, som er svært godt sammenkoblet internt, er at alle tror at noen ‘andre’ kan ta kostnaden med å tilby den siste, dyre MWh. På toppen er det slik at inntjeningen til kraftmarkedet er størst når de ligger nært systemkritisk grense – så lenge det ikke blir rullerende utkoblinger eller blackout. Vi har derfor et marked som inviterer til «gambling», for å sette det på spissen. De kraftverkene som leverer mye elektrisitet på det jevne, som faktisk er de viktigste i systemet rent energimessig over tid, taper fordi de leverer kraft også når prisene er svært dårlige, men kostnadene er de samme.
Derfor feiler en rekke land på å ta energisikkerhet seriøst. Politikerne ser mest på problemer som kan ha noe med neste valgrunde å gjøre, mens energisikkerhet krever langsiktighet. Når denne langsiktige tenkningen mangler, øker risikoen for en større systemisk krise som vil ha mye større kostnader enn i Texas. Det er kun et spørsmål om når.
