Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes synspunkter.

Av Stian Madsen, direktør samfunns- og myndighetskontakt i Elmera Group.

I 2023 forsynte solceller strømnettet med 0,17 TWh. Det er 178 prosent mer enn året før, men samtidig et godt stykke unna målet om 8 TWh i 2030.

Energikommisjonen har slått fast at vi trenger «Mer av alt – raskere», både energieffektivisering og ny kraftproduksjon. Da rimer det dårlig at insentivene for å investere i egenproduksjon av strøm svekkes.

Ingen naturkonflikt

Sol på tak kan ikke være løsningen alene, men det er en begynnelse og et tiltak som kan bygges nå, parallelt med at andre, større prosjekter utredes. Hvorfor? Fordi det er konfliktfritt, og ikke trenger å ta en meter natur.

I 2023 sto solenergi likevel bare for 0,17 TWh av kraften som gikk inn på strømnettet. 0,17 av totalt 152 TWh - som er milevis bak sammenlignbare land i Europa.

Men det som verre er: Etterspørselen etter sol på tak har nesten stoppet helt opp.

Hvorfor lykkes vi ikke å bygge mer sol på tak når kraften både er ønsket, nødvendig og ikke møter motstand hos verken naturvernere, klimaforkjempere eller klimafornektere?

Enova går feil vei

Elefanten i regjeringskorridorene er innretningen av strømstøtten. Flere tiår med lav strømpris har blitt avløst av verdens beste strømstøtteordning. Prissignalet har mistet sin funksjon og færre nordmenn bryr seg med å spare strøm eller investere i solceller så lenge strømstøtten i realiteten innebærer en makspris på rundt 1 kr.

Høyere rentekostnader og et politisk ønske om å redusere inflasjonen i norsk økonomi har naturlig nok påvirket lønnsomheten og etableringsvolumet for sol på tak. Både gjennom redusert aktivitet i byggenæringen og i etterspørselen etter sol til private husholdninger.

I tillegg til dette velger altså Enova høsten 2023 å redusere støtten til private husholdninger fra en gjennomsnittlig støttesats fra 27.500 til 20.000. Resultatet har blitt en drastisk reduksjon i etterspørselen etter solceller sammenlignet med 2022.

Usikkerheten sprer seg

Før jul forsøkte Finansdepartementet å hamre enda en spiker i kisten for 8 TWh solkraft i 2030: Skatt på overskuddskraft fra egen strømproduksjon. Signaleffekten til markedet var nok mer slagkraftig enn de mulige inntektene, og nyheten var nok til at mange la solplanene på is.

Heldigvis våknet opposisjonen - anført av et representantforslag fra SV om å unnta private boligeiere skatt på overskuddsstrøm. Et godt forslag som ser ut til å få flertall etter litt godgjøring i ulike finansfraksjoner. Men med en slik regulatorisk risiko har på mange måter skaden allerede skjedd.

Hvordan vi kan lykkes:

  • Myndighetene må reversere kutt i Enova-støtten og samtidig se på andre insentiver som skattefordeler eller finansieringsordninger. Det er også på tide å innføre støtte til batterier hvor privatpersonene kan avlaste nettet og bruke overskuddsstrøm når prisen er høyest – skattefritt!
  • Strømstøtten er ment å vare ut 2024. Det er en god anledning til å gjøre justeringer eller søke alternative modeller for økte insentiver til sparing, styring og egen produksjon av strøm.
  • Forutsigbare reguleringer og spilleregler. Noe har vært bra, men mye kan bli bedre. Det er blitt mer lønnsomt med sol på taket i borettslag og sameier, og det er bra at forslaget om skatt på overskuddskraft ser ut til å bli reversert av Stortinget. Samtidig er det viktig å skape forutsigbare rammevilkår for en stor investering som skal vare i over 30 år – som forbrukerne har tillit til.

Vi trenger «Mer av alt - raskere». Da kan vi ikke spenne bein på den konfliktfrie solkraften.

(Disclaimer: I Elmera-konsernet er det selskaper som selger solceller og løsninger for energieffektivisering.)