Av Halvor Haugsvold og Fredrik Fougner, Norconsult.
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Det foreslåtte høyprisbidraget kan bety en effektiv skattesats på 90 prosent på vannkraftproduksjon. Dette vil sette en effektiv stopper for at nye og oppgraderte kraftverk tilpasses et fremtidig kraftmarked og det grønne skiftet. Med en kraftverkslevetid på over 60 år vil innføring av denne skatten medføre negative konsekvenser i lang tid.
Litt forenklet kan man si at vannkraftverk tradisjonelt har blitt designet for mest mulig produksjon (kilowattimer) til minst mulig effekt (kilowatt) ut fra tilgjengelige vannressurser. I det tradisjonelle kraftmarkedet har denne tilnærmingen vært fornuftig, siden vi har fått mest mulig kraft over året til lavest mulig pris. Det betyr også at vi i dag har begrensede effektreserver tilgjengelig.
I fremtidens kraftmarked vil det grønne skiftet føre til større variasjon i kraftforbruket gjennom økt elektrifisering, og større svingninger i produksjonen ved innfasing av uregulert kraft fra vind og sol. Dette vil medføre ekstreme pristopper eller i ytterste konsekvens strømrasjonering, med mindre vannkraften kan levere større effekt i korte tidsrom når behovet er størst.
For at vannkraften skal kunne møte dette behovet må kraftverkene designes på en annen måte enn tidligere, og dette innebærer en betydelig merinvestering fordi hovedkomponentene blir dyrere sammenlignet med et tradisjonelt kraftverk. Eksempler på dette er større vanntunneler, turbiner og kabelanlegg.
Ettersom hovedpoenget med effektoppgraderingene er å øke kraftproduksjonen i korte perioder med høye priser, og oppgraderingene i begrenset grad vil øke gjennomsnittlig årlig produksjon, kan merinvesteringene kun forsvares dersom kraftverkseier faktisk får betalt markedspris for kraften når etterspørselen er høy. Og det er nettopp her regjeringens forslag til høyprisskatt skaper problemer, ettersom marginalskatten vil komme opp i 90 prosent i nettopp de periodene når effektbehovet er størst, altså de timene når strømprisen er høy.
Forslaget sender et tydelig signal fra regjeringen til kraftverkseierne om at effektoppgraderinger er lite lønnsomme, og dersom konsekvensen blir nedskalerte effektutvidelser vil følgene for samfunnet bli betydelige. Privatpersoner og næringslivet vil få enda høyere pristopper i fremtiden og forsyningssikkerheten vil svekkes. Samtidig vil både staten og kraftkommunene gå glipp av betydelige inntekter som kunne kommet samfunnet til gode.
Mange av våre store vannkraftverk skal oppgraderes og utvides de kommende årene, og kraftverkseiere må veldig snart ta stilling til om det er lønnsomt å designe dem for et effektmarked. Det vil være svært uheldig om kortsiktige skattegrep fører til at kraftverk som fortsatt er i drift i år 2100 ikke har hatt en optimal utnyttelse av vannressursene eller støttet opp om det grønne skiftet.
Dette debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten.
