Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes regning.
Av Eirin Kjølstad, administrerende direktør og Stina Sønvisen, senior kommunikasjonsrådgiver i Arva
Vi forstår at ordførere og næringsliv i sør mobiliserer for å få kompensert for de høye strømprisene som rammer Sør- og Sørvest-Norge hardt. Men vi er uenige i at nordlendingene skal få økt nettleie som følge av det. Og vi er ikke alene om å mene det.
Ordførere og næringslivledere i sør og sørvest gikk nylig ut med brask og bram og protesterte mot de høye strømprisene. De krevde å få beholde flaskehalsinntektene som oppstår i deres landsdel. Og dette er helt i tråd med Olje- og energidepartementet (OED) sitt forslag til midlertidig forskrift, som har vært ute på høring nylig. Den vil sørge for at flaskehalsinntektene som oppstår i sørlige deler av landet skal forbli der, og gi lavere nettleie til de som bor der, i stedet for å bidra til at alle nettkunder i Norge får lavere nettleie.
Og det er ikke småpenger vi snakker om. Ramma for 2024 er anslått til om lag 18 milliarder kroner.
Så nå ser vi oss nødt til å rope ut vår protest fra nord.
Omfordeler inntektene
Forskriften innebærer ei omfordeling av flaskehalsinntekter i sentralnettet til fordel for nettkunder i sør frem til 31. desember 2024. Flaskehalsinntekter er ekstra inntekter som har oppstått ved overføring av elektrisk kraft mellom områder med forskjellig kraftpris. Sentralnettet er hovednettet for transport av kraft.
Målet med den midlertidige forskriften er å redusere sannsynligheten for at nettkunder i områder med høye kraftpriser får økt nettleie som følge av økte kostnader til nettap i regionalt og lokalt distribusjonsnett. Nettap er tap av energi ved transport i strømnettet.
Vi har ingen problemer med å forstå at folk og næringsliv sørpå vil ha en kompensasjon for høye priser. Vi skjønner også at myndighetene prøver å finne tiltak som kan lette situasjonen for de som rammes.
Men det hører ingen plass hjemme å sende regninga til nordlendingene!
Bruker mest strøm
Går forslaget gjennom, vil det få uheldige virkninger for Arva sine kunder i Nord-Norge. Nordland har mer kraftnett per kunde og strømnettet brukes mer i nord enn ellers i landet. Gjennomsnittlig forbruk av strøm per innbygger i Sør-Norge er på 6850 kilowattimer i året. I Nord-Norge er forbruket på over 9300 kilowattimer i snitt, altså 35 prosent høyere. Det handler selvsagt om mørketid, lange vintre og fyringssesonger.
Arva eier og drifter 16.000 kilometer strømnett i Nord-Norge, og har 122.000 kunder, som vil få merke omfordelinga på lommeboka.
Betaler allerede mest
Og nordlendingene betaler allerede mest i nettleie i landet, og har gjort det lenge.
Statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at kunder i nord har betalt inntil 10 øre mer per kilowattime enn kunder i sørlige deler av Norge i perioden 2005 - 2022. Totalt utgjør det opp mot 1500 kroner mer i året for kunder i nord, sammenlignet med kunder i sør.
Blir OEDs forslag vedtatt, vil en husstand i nord med et årlig strømforbruk på 16.000 kWh, få økt sin nettleie med ti prosent.
Svekket konkurranseevne for bedrifter i Nord-Norge er en annen konsekvens. Derfor går blant andre Norsk Hydro og Norsk Industri også imot forslaget i sine høringssvar. Det samme gjør en rekke nettselskaper i nord.
Bryter med spleiselagtanken
Sentralnettet (også kalt transmisjonsnettet) i Norge finansieres i dag som et spleiselag. Det eies av Statnett og er hovednettet for transport av elektrisk kraft i Norge. Det dekker alle fylker og gir alle som handler med elektrisk energi en felles markedsplass. Dersom inntektene blir høyere enn leiekostnadene, betales dette tilbake i form av lavere nettleie seinere år, og fordeles likt på alle kundene. Går det i minus, tas dette inn gjennom høyere priser i senere år.
Men forskriften rokker ved dette prinsippet om lik fordeling av både inntekter og utgifter.
Flaskehalsinntekter er bare en del av inntektsbildet i kraftsystemet. Hvis argumentet om at de skal få forbli i området de oppstår, så kan det brukes som argument for å ta en ny gjennomgang av hele systemet med tanke på å la også andre inntekter som oppstår et sted, forbli der. Det er ikke sikkert at det ville bli like godt mottatt av folk i sør, som forslaget om omfordeling av flaskehalsinntekter til deres fordel.
Vi hører heller ingen klager sørfra i perioder hvor store deler av flaskehalsinntektene kommer fra Nord-Norge, slik de for eksempel gjorde i desember 2022 da prisforskjellene mot Midt-Norge og Midt-Sverige var store.
Bekymret for Nord-Norge
Hvis noen tror at vi er ute og gråter for vår egen syke mor, så kan vi bare forsikre om at dette ikke påvirker Arvas inntekter. Økninga i nettleie vil gå direkte til Statnett.
Vår bekymring er på vegne av privatkunder og næringsliv i Norge-Norge, og for hva det vil bety for samfunnet i nord på kort og lang sikt.
Vi frykter også at den midlertidige forskriften kan bli permanent. Høye priser i de delene av landet som er tilknyttet mellomlandsforbindelsen til Storbritannia kan forekomme også i 2024, og trolig lenger enn det.
Staten bør kompensere
Staten har hatt ekstraordinære inntekter som følge av en lang periode med høye strømpriser. Derfor mener vi at kompensasjon til de som rammes bør komme fra de som har tjent på situasjonen – og det er ikke Nord-Norge. Kompensasjonen bør komme fra strømstøtteordninga - ikke fra nettkunder i nord som allerede betaler mest i nettleie.
