Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens synspunkter.

Av: Jonas Skaare Amundsen, områdeansvarlig i Arva. Innlegget er skrevet som privatperson og først publisert på LinkedIn.

Jeg er i permisjon. Igjen. Etter et par uker med tilvenning av far vekk fra jobb, er jeg endelig klar for å fokusere 100 prosent på babybarnetavkommetnurket aka neste generasjon elkraftingeniør og/eller forstkandidat.

I Bodø kjenner jeg ikke mange, men noen fedre i perm har jeg etter litt stalking fått kontakt med og kan henge med. Samtalen går med på barn, oppussing, og vanlig pjatt. «Ka driv du på me?», blir det spurt. Jeg jobber i nettselskapet, sier jeg.

Samtalen vris over på strøm, og plutselig er babygrøten glemt og jeg befinner meg i et TV-studio i Marienlyst. Debatten er i gang.

De høye strømprisene er endelig ankommet Nord-Norge. «Koffor må det kost 3 kr/kWh?»

Retorikkurset jeg tok hos Sintef svirrer i bakgrunnen. Jeg forsøker med logos: Nå viser vel NVEs statistikk at snittprisen i første kvartal ikke oversteg 1 krone selv om enkelte timer var høye. Dessuten har vi jo strømstøtte som dekker 90 prosent av prisene over 73 øre.

«73 øre er jo mye høyere enn det det kosta å produsere straumen?» Vel, gammel vannkraft koster jo lite, men ny produksjon koster jo mer. Jeg prøver meg på patos: Nå har jeg jobbet ti år i kraftbransjen og jeg er kanskje inhabil, men utredninger viser at det markedsbaserte kraftsystemet vi har i dag er det beste vi har. Stol på meg!

Fedrene ser litt på hverandre, og han ene drar opp en Tik Tok-video av Sindre Wiig Nordby som harselerer med utenlandskablene og deres påståtte kraftprispåvirkning på 3-4 øre/kWh.

Joa, sier jeg, men den analysen la ikke til grunn Russlands invasjon av Ukraina og en tidobling av gassprisen. Dessuten er det i snitt over 40 år, så vi må vente til 2060 før vi får fasiten. Og så legger jeg til; skal ikke vi hjelpe Europa med gass og strøm (ethos) - vi tjener jo penger på det. Høye strømpriser gjør det dessuten mer lønnsomt å investere i energisparende tiltak som etterisolering og varmepumpe. Dessuten, legger jeg til platt, så er han en skiinstruktør. Sjakk matt. Not.

Jeg blir avbrutt av en gulpende baby - i grevens tid. Jeg må gå, sier jeg, mor må amme, vi får snakkes seinere. «Ja, vess du blir invitert igjen», sier han halvveis på kødd.

Det slår meg at kraftbransjen har et problem når meningsmotstandere, være seg skiinstruktører, Rødt-politikere eller flere av gjestene hos Wolfgang Wee, er flinkere enn mange av oss i kraftbransjen i dagens debattklima. De er gode på sosiale medier, de har tydelige og (for) enkle budskap og så får man følelsen at de sparker oppover.

Hva gjør vi i kraftbransjen? Jo, vi er kanskje ikke best på sosiale medier. Tiktok er ikke engang lov å ha på tjenestetelefoner. Vi er opptatt av å nyansere og komplisere, fordi det er jo så sammensatt hvis man skal forstå hele bildet. Dessuten oppleves det at vi sparker nedover når lederlønninger i bransjen blir fokus.

Jeg synes blant annet Terje Aasland, Knut Lockert og Hilde Tonne gjør en kjempeinnsats. Men det koster å mene ting. Det er enklere å holde kjeft, satse på det går over av seg selv, og gjemme seg bak en gulpende baby.