Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens synspunkter.

Av: Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi

Vi har en del uforståelige regler å forholde oss til i kraftbransjen. Regler som oppleves urettferdige og åpenbart strider mot den alminnelige rettsoppfatning.

Hvordan kom vi dit at den som har skylda «går fri», mens den som påføres elendigheten også må ta kostnadene med ulempen?

Nå må Elvia ta Kile-kostnaden og deres kunder likeså, selv om Statnett ene og alene er årsaken til strømbruddet med påfølgende utfordringer i Elvias nett. Det er for å si det forsiktig – ganske rart.

Kraftbransjen har et omdømmeproblem. Verden rundt oss stiller spørsmål om mange av de beslutningene vi tar med konsekvenser for alle landets strømkunder. Det meste vi gjør, lar seg heldigvis forklare, men et regelverk som gir denne type avgjørelser i Energiklagenemda, som ved Tegneby transformatorstasjon, der Elvia må ta millionkostnad når Statnett har skylda, fremstår uforståelig.

Elvias kunder får økt nettleie og Elvias eiere får redusert utbytte, på grunn av en feil fra Statnett. Forklar dét på en god måte, og vi har vi jobb til deg i Distriktsenergi.

Faktum er ikke omstridt

Bare for å ha nevnt det, faktum er ikke omstridt i denne saken. I Distriktsenergi heier vi ikke på Elvia eller Statnett, men vi heier på en avgjørelse som er til å forstå.

Vi heier på regelverk som er til å begripe og en regelendring som er i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning.

Årsaken til utfallet i Elvias nett, skjedde etter at Statnett skulle sanere et utkoblet kontrollanlegg som ikke var i drift i transformatorstasjonen. Her ble en av Elvias styrekabler pigget i stykker og deretter ballet det på seg med utfall i Elvias nett som resultat – med en Kile-kostnad for Elvia pålydende 31,5 millioner.

Utløsende årsak ikke relevant

Hvordan kom vi dit at den utløsende årsaken ikke er relevant, og et regelverk etter leveringsforskriften § 2A- 3 kun legger ansvaret der sluttkunden møter utfallet?

Det er som om vi skulle kjørt ned en syklist i sykkelfeltet med bil og bedt kommunen som ansvarlig for sykkelveien ta regninga, for det var tross alt på kommunens sykkelvei skaden skjedde. Sånn er det jo ikke.

Joda, det er mulig for Elvia å ta privatrettslige skritt mot Statnett og kreve erstatning, slik Energiklagenemda skriver. Det er tidkrevende, det er dyrt og utfallet usikkert. Dette burde de slippe.

Vi har bedt RME justere regelverket på dette punktet i flere omganger.

Distriktsenergi har ved flere anledninger påpekt overfor myndighetene urimeligheten med denne type avgjørelser. I flere omganger har vi tatt opp dette formelt med RME, og flere ganger sammen med Fornybar Norge.

Tilbake i 2020 peker vi på at reglene må endres der «hvor tredjepart er ansvarlig for skaden og det ikke er påregnelig at nettselskapet har kunnet forhindre dette».

Den gang viste vi til en avgjørelse der Odda Energi Nett satt med det økonomiske Kile-ansvaret, selv om Statkraft hadde skylden for utfallet. Her skrev vi blant annet;

«Energiklagenemda fattet nylig en avgjørelse (18 september 2020) der Odda Energi Nett ble Kile-ansvarlig for et utfall som skyldtes en brann i Statkrafts koblingsanlegg i Tysso. Brannen medførte en utkobling i Åsen koblingsanlegg med sluttbrukerkonsekvenser. Det er ingen tvil om at Statkraft var årsaken til utkoblingen, men likevel er det Odda som sitter med den økonomiske belastningen etter Kile-ordningen av utfallet. Slik bør det ikke være», skrev vi den gang.

Tilsvarende tok vi opp saken i 2023 der vi påpekte urimeligheten i det samme punktet;

«Der hvor tredjepart er ansvarlig for skaden og det ikke er påregnelig at nettselskapet har kunnet forhindre dette», ba vi om en regelendring.

Og i februar i år, tok vi på nytt opp dette sammen med flere andre utfordringer knyttet til Kile-ordningen.

Formålet med Kile-ordningen

RME skriver selv i deres Fakta om Kile-ordningen Nr.6/2021 at formålet med ordningen er «å gi incentiver til nettselskapene om å redusere antall avbrudd og varigheten av avbruddene til et akseptabelt nivå».

Dette formålet burde peke på den som har skylda, ikke på den som må ta konsekvensen av andres feil.

Nå er det å håpe at avgjørelsen fra Energiklagenemda i Tegnebysaken er med på å endre et urimelig regelverk i retning av mer forståelige regler i tråd med at den som har skylda, får ta skylda.