Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi
Europowers redaktør viser nok en gang til såkalte store overskudd i nettselskapene og lurer på hvorfor det ikke investeres i nett. Han påstår at dette i hvert fall ikke skyldes at selskapene har dårlig råd. Fra vår side lurer vi på om vi befinner oss på samme planet som redaktøren i Europower når vi på nytt må vise til at det er reguleringen av selskapene som avgjør om selskapet har god råd eller ikke. Her kunne vi trengt faktisk.no.
Redaktøren viser til egen, tidligere publisert artikkel, der det legges fram at nettselskapene har et overskudd i fjor på vel fem milliarder kroner. Derav redaktørens påstand om at det ikke er penger det står på når nettselskapene måtte velge å avvente investeringene i kraftnettet.
Her begynner redaktøren i Europower å rote det til. Inntektsrammene i 2022 var i størrelsesorden på rundt 26 milliarder kroner. Med en gjennomsnittlig avkastning tilsvarende NVE-renten på rundt sju prosent gir dette en samlet avkastning på rundt to milliarder kroner. Om en tar med Statnetts inntektsramme, et Statnett som er underlagt en egen regulering, på rundt 13 milliarder kroner, er vi oppe i rundt tre milliarder kroner samlet sett. Hvordan kan da Europower operere med tall opp mot fem milliarder kroner, som selskapene etter redaktørens påstand tilsynelatende står fritt til å investere som de vil?
Alt handler om monopolreguleringen
Redaktørens påstår på forunderlig vis at; «Dette handler ikke om «NVE-regnskapet» som kretser rundt hva nettselskapene har lov til å ta i nettleie fra kundene. Men hva selskapene sitter igjen med totalt sett – og hva eierne faktisk står fritt til å gjøre».
Her snakker vi skivebom fra Europower - alt handler om reguleringen, den setter ikke bare rammen for hva nettselskapene har lov til å ta i nettleie, for den forteller også hva selskapene sitter igjen med totalt sett og hva eierne står fritt til å disponere? Her må redaktøren fortelle hvordan nettselskapene underlagt monopolreguleringen hos RME, kan disponere penger utover den avkastningsprosenten, som reguleringen setter på selskapet basert på selskapets effektivitet.
Kan det skyldes at redaktøren blander inn mer/mindre avkastningen til nettselskapene, eller at man ser på hele konsernet som nettselskapene eventuelt måtte være en del av?
Har nettselskapet tatt inn for mye penger av kunden i forhold til lovlig inntekt, skal dette betales tilbake til kunden i løpet av fem år. Det er altså ikke nettselskapets penger. De kan ikke brukes til låneopptak, de kan ikke tilføres egenkapitalen, og de kan ikke brukes til å inversere i nett fordi det ikke er selskapets penger.
Disponibel kapital
Selskapenes disponible inntekter, inntektsrammen, rammevilkårene og hva som er å anse som rimelig avkastning, fastsettes av RME, ikke av eierkommunene eller selskapet selv.
Selskapets disponible kapital er inntektsrammen fastsatt av RME, samt avkastningen selskapet oppnår avhengig av effektiviteten, også fastsatt av RME. RME regulerer selskapene slik at avkastningen over tid, settes lik referanserenten. NVE-renten gikk fra 5,37 i 2021 til 7,47 i 2022. Årsaken til dette, er renteøkninger og inflasjon i samfunnet for øvrig. Renten er i grove trekk lik det eierne kan forvente å få ved å plassere pengene i en annen forholdsvis «trygg havn».
Det er altså effektivitetsgraden man får i konkurranse med andre nettselskaper, over tid som avgjør om ett nettselskap opparbeider god økonomi. Det er denne som avgjør om det er penger til avkastning til eier og om det er midler til å styrke egenkapitalen. Dette er også årsaken til at nettselskapene - og vi, er særdeles opptatt av at reguleringen skal være så riktig og rettferdig som mulig, og at NVE-renten ligger på et riktig nivå.
Det finnes ikke noe supertprofitt hos nettselskapene? Monopolreguleringen tillater ikke det.
Det bør være mulig å tjene penger på nettvirksomhet
Med utgangspunkt i nettselskapenes profitt - som Europower mener er langt høyere enn den er, reises også spørsmålet om det bør være økonomisk gevinst på monopol, – eller mer nett?
«Er det riktig bruk av ressursene at Kommune-Norge, som i all hovedsak eier nettselskapene eller deres eiere, blir sittende igjen med en økonomisk gevinst fordi nettselskapene utfører en samfunnskritisk oppgave de har monopol for å utføre», spør Europowers redaktør. Det er selvsagt et legitimt spørsmål, og vi svarer - som det indikeres i artikkelen, et ja på dette.
Redaktøren fortsetter, «neste år er den såkalte «NVE-renten», eller avkastningen nettselskapene kan beregne for sin monopolvirksomhet, på over åtte prosent.» Her er redaktøren plutselig inne i rammereguleringen, som rett er, «jeg skulle hatt åtte prosent avkastning på mine sparepenger fortsetter han». Da må vi minne om at det er NVE-renten neste år, og at det er forutsatt at nettselskapet er 100 prosent effektivt for å få denne avkastningen. Dersom renten og inflasjon i samfunnet for øvrig går ned, vil også NVEs referanserente gå ned.
Her ser det ut til å være et poeng å referere til RMEs faktabeskrivelse nr. 8/2021, som forteller hva referanserenten er, og hva denne kan gå til.
«Nettselskapenes tillatte inntekt dekker kostnadene ved infrastrukturen, i tillegg til en rimelig avkastning. Referanserenten angir hva som er en rimelig avkastning over tid på investert kapital for nettselskapene. Referanserenten er tilpasset den relevante risikoen som nettvirksomheten står ovenfor. Nettselskapene bruker avkastningen til å dekke renter på lån og som avkastning på egenkapital. Egenkapitalavkastningen kan nettselskapene bruke til å øke egenkapitalen eller til utbytte til eierne av nettselskapet».
Tydeligere kan det vel ikke sies. Referanserenten bestemmer avkastningen på egenkapitalen, som nettselskapene og derav deres eiere kan bruke til å øke egenkapitalen eller til utbytte. Det finnes ikke noe mere penger noe sted til dette, som eierne sitter igjen med og kan brukes til alle verdens formål, slik redaktøren indikerer.
Det at det faktisk er mulig å tjene penger for eier, er også med på å holde nettleien nede, da denne potensielle gevinsten eierne får er avhengig av at de jager nettselskapene de eier på effektiv drift. Det presser kostnader og gir lavere nettleie, enn alternativet.
Det er riktig at, «Nettselskapet har monopol og utfører en offentlig oppgave», men det er konkurransen med de andre nettselskapene på effektivitet, som avgjør hvorvidt det er noen avkastning å hente til selskapets eiere. Skal nettselskapene ha finansierings- og betalingsevne må de føre en fornuftig disponering av sine tilgjengelige midler og drifte så effektivt som mulig slik at de faktisk oppnår den rimelige avkastningen.
«Jeg kan ta feil, men mitt inntrykk er at bransjen helst ikke vil snakke om hvor store overskudd nettselskapene faktisk genererer, forteller Europower».
Dette snakker vi gjerne om, men oppslag som gir et helt feilaktig bilde av den faktiske økonomiske situasjon i nettselskapene fristilt fra monopolreguleringen, er ganske krevende å måtte forholde seg til.
