Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge og Jon Evang, fagsjef for havvind i Fornybar Norge

Norge er helt i tet når vi planlegger å tildele et så stort flytende havvindprosjekt som vi legger opp til utenfor Utsira.

Det er en stor mulighet for både oss og resten av Europa, fordi flytende havvind vil være en nøkkelteknologi for å lykkes med omstillingen.

Imidlertid er tildelingen satt på vent fordi det trengs mer tid til godkjenningsprosessen hos ESA. Det er uheldig, men Norge har en god sak.

Energiminister Terje Aasland har, med støtte fra norsk havvindbransje, foreslått en ny måte å tildele havvindprosjekter på. Fornybar Norge mener Utsira-modellen kan være en god modell for kommende tildelinger av flytende havvind i Europa, og vil jobbe konstruktivt sammen med myndighetene for å få gjennomslag for dette.

Flytende havvind er umodent, og vi må bygge skala og volum for å få ned kostnader. Vi skal gå fra prosjekter på opptil 80 MW til 3x500 MW. Det er betydelige kostnader og risiko involvert, og det må tildelingssystemet ta høyde for.

Utsiramodellen kutter kostnader

Kort fortalt innebærer den at tildelingen av områdene skjer basert på kvalitative kriterier, hvor tre vinnere får tildelt hvert sitt prosjektområde. Deretter skal de modne prosjektet ytterligere med tanke på optimalisering og kostnadsreduksjoner.

Etter modningsfasen vil det bli en konkurranse om støtte, hvor to av tre utbyggere får støtte. Slik skiller den seg fra den ellers etablerte måten hvor kvalitative kriterier og pris konkurreres på samtidig. Da må utbyggerne regne inn et ganske stort risikopåslag, noe som vil gjøre prosjektene unødig dyre.

Mer kunnskap og mer tid til å inngå kontrakter får ned risiko og reduserer kostnadene. Slik bidrar Utsira-modellen både til å kutte kostnader og til å skape forutsigbarhet for utbyggere og myndigheter, og slik utvikles norske og europeiske verdikjeder.

Nybrottsarbeid

Flytende havvind er nybrottsarbeid – ikke bare teknisk, men også regulatorisk. Norge er allerede en pionér på det tekniske, og Fornybar Norge står bak Olje- og energiminister Terje Aasland og departementet for å sikre gjennomslag for den norske tildelingsmodellen.

Havvindnæringen i Norge og Europa ønsker bred konkurranse, basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. I dette tilfellet er konkurransen best tjent med modellen Olje- og energidepartementet har foreslått.

Det er i både næringen og Norges interesse at Utsira-modellen får tilslutning hos ESA og at den kan benyttes i de første tildelingene på Utsira Nord så fort som mulig.