Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Olje- og energiminister Terje Aasland uttalte på NVEs energidager at den største utfordringen for bransjen og alle landets strømkunder er nettsituasjonen og at dette må ha fullt fokus fremover. Det har statsråden ubetinget rett i, men noen kriseforståelse fra byråkratiets side ser ikke ut til å være til stede, snarere tvert imot.
Med uttalelser fra NVE-sjefen av typen, «når nettselskapene ber om noe, så gjelder det å holde på lommeboka» og fra RMEs del at: «tillit er bra, men kontroll er bedre», så er dette altså ikke uttalt på NVEs julebord, men på Norges energidager med pressen og store deler av bransjen til stede. Og vi lurer på hvorfor hvermansen er skeptisk til nettleien og hva kraftbransjen holder på med, når til og med regulator stempler nettselskapene som pengegriske og upålitelige? Og til alt overmål forteller oss at regelverket de forvalter, er tilnærmet perfekt.
Vi liker friske fraspark og humor, men situasjonen er som statsråden sier, at nettsituasjonen er den største utfordringen fremover og derav er mere nettkapasitet det aller viktigste virkemiddelet for å få fart på det grønne skiftet. Du kan tulle med det, eller gjøre noe med det.
Nettselskapene er regeltro
Det er mange meninger om kraft og kraftpolitikk i Norge, og temaet er oppe rundt middagsbordene og i sosiale medier som aldri før.
Tidvis høye kraftpriser og store variasjoner i kraftprisen mellom geografiske områder, rettferdiggjør en skeptisk omverden. Hva nettselskapene angår, er det vår påstand at disse er blant de mest regeltro selskapene vi finner i Norge. De gjør som de blir fortalt, og de gjør det bra. De forholder seg til myndighetspålegg og leverer på dette. Selv oppgaver som ikke faller naturlig innenfor deres ansvarsområde tar de imot og leverer til gull, så som en gjennomføring av Stortingets strømstøtteordning.
Derfor er det både underlig og tidvis frustrerende og oppleve liten grad av tillit fra regulators side
Når det gjelder monopolreguleringen av nettselskapene, forholder nettselskapene seg til denne i tråd med de incentiver myndighetene bestemmer gjennom ordningen. Noe annet ville jo være underlig? Dagens monopolregulering av landets nettselskaper er utarbeidet i en tid der det var nok kapasitet i nettet. Det skulle lønne seg å sitte stille og bruke så lite penger som mulig. Resultatet er at den største effektivitetsgevinsten oppnår man dersom de selskapene du måles mot, bruker mer penger enn eget selskap.
Hold igjen pengebruken, bli effektiv og gjør som reguleringen forteller, og avkastningen til eier, kommuner og fylkeskommuner blir høyere en dersom man er foroverlent og gjør det som er ønskelig etter dagens behov.
Det bør lønne seg å levere på samfunnsoppdraget
Nettselskapene vil levere på samfunnsoppdraget og bygge for fremtidens energibehov. Det er grunnen til at nettselskapene ber om at reguleringen tilpasses dagens behov og legger opp til at det skal lønne seg og investere i forkant og være proaktiv. En samlet nettbransje ber om dette.
NVE-sjefens tilnærming om at man da må holde på pengeboka når nettselskapene ber om en endring i reguleringen, understreker at her er det en åpenbart forskjellig virkelighetsoppfatning.
En endring i reguleringen som fremmer proaktivitet, betyr ikke at det brukes mere penger, men at man bruker de før og i tråd med dagens behov.
Statsrådens sleivspark til bransjen på samme konferanse om at det er lov å planlegge nett i tide, og at dersom man ikke bygger nok, bryter man loven, lyder derfor en smule hult og desperat ut. Nettselskapene bryter selvfølgelig ikke loven. De forholder seg til reguleringen og til tilknytningsplikten. Det er bare det at reguleringen fordrer at man ikke skal bygge mer enn akkurat nødvendig og ikke før avtaler foreligger og i hvert fall ikke i forkant, om man skal følge de incentiver reguleringen gir.
Dessverre møter nettselskapene daglig kunder som trenger nettkapasitet og som får avslag fordi nettet ikke er tilstrekkelig rustet for dette nå. Det oppleves fortvilende og ønsket om å kunne sette opp farta blir altoverskyggende for å kunne møte kundens behov. Da er det krevende å møte en regulator som mener at reguleringen er god nok, og at dette ordner seg bare man tar tiden til hjelp.
Vi minner om tiden er en knapphetsfaktor og at man kan ikke drive eller skape ny business med en slik tilnærming. Det må lønne seg å gjøre en god jobb. Ikke lønne seg en gang i fremtiden, kanskje. Slik må det være også for landets nettselskaper.
Flikking på eksisterende regelverk er ikke godt nok
Dog er ikke bildet helt svart. På de samme energidagene ble det trukket fram at en nå skal få dekket kostnadene til tidlig planlegging av investeringer. Det er et lite steg i riktig retning. RME legger også opp til at de skal se på incentiver i reguleringen som vil gjøre det mere lønnsomt for nettselskapene å knytte seg til kunder raskt. Tatt i betraktning at en rekke forhold er utenfor selskapenes kontroll, så som en tidvis svært lang saksbehandling hos myndighetene kan dette bli krevende å måle. Likevel, denne diskusjonen ønsker vi velkommen og vil delta aktivt i.
Nå har bransjen lagt fram en rekke forslag som vil være med å sette opp farten på investeringene, og av disse vil vi trekke fram:
- Endring av Kile-ordningen slik at nettselskapene kan ta mer risiko for å utnytte kapasiteten i nettet bedre.
- At reinvesteringer som må gjøres tidligere enn planlagt på grunn av vekst i forbruket, skal gi bedre uttelling i inntektsreguleringen.
- Normandelen bør endres fra 70/30 til 50/50. Da blir straffen i reguleringen mindre om man investerer tidligere.
Det grønne skiftet må gjennomføres som et spleiselag
Fra vår side vil vi også minne om at mange fornybarinvesteringer kommer i områder med krevende topografi og forholdsvis få kunder til å dele på regningen. Det kan gi en urimelig høy nettleie i disse områdene, og en forvissning om at den økte nettleien, som følge av det grønne skiftet, den tar vi på fellesskapets regning gjennom en utjevningsordning. Dette vil gjøre det lettere med nettinvesteringer i disse områdene ovenfor allerede eksisterende kunder. Her er for øvrig regjeringen på sporet av noe, i og med at dette skal gjennomføres i henhold til Hurdalsplattformen.
Vi tror det er på tide at NVE/RME ser litt på mulighetene for endringer i egen andedam og ikke som på NVEs energidager gir nettselskapene alene skylda for at man er bakpå med nettinvesteringene i Norge. Vi foreslår at regulator legger til rette for en regulering som henger med tiden, rett og slett. Det vil være et nødvendig og viktig bidrag til raskere nettutbygging.
