Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens synspunkter.
Av: Anette Brådland, bærekraftsansvarlig i Cadre AS
Norge trenger mye mer kraft innen få år, uten at det skaper konflikt og store skadelige inngrep i naturen. Nøkkelen til å lykkes ligger i Distrikts-Norge, lokale løsninger og lokalt eierskap. Små kraftverk gjør en stor forskjell.
Vi har over 850 småkraftverk i drift i Norge i dag, i tillegg til 200 mini- og mikrokraftverk. Den norske småkraftbransjen produserer allerede i dag over 11 TWh fornybar energi. Det er en betydelig andel av hele den norske kraftproduksjonen. Likevel har småkraften blitt litt glemt i både kraftpolitikken og i samfunnsdebatten.
Når Norge nå styrer mot kraftunderskudd om få år, samtidig som utbyggingen av ny fornybar energi stopper opp, har mange endelig begynt å få øynene opp for mulighetene. Det er på høy tid. Småkraftverk er kraftproduksjon med små ulemper. Den tar opp minst areal, har lave levetidskostnader, og kanskje aller viktigst nå: Den kan bygges ut raskt. I Norge har vi 20.000 elver. Frem mot 2030 kan Norge bygge ut 8 TWh til med småkraft. Et virkelig kraftfullt bidrag!
Det største hinderet for utvikling av små vannkraftanlegg, er lang saksbehandling. I årets tildelingsbrev til NVE, prioriterer Energidepartementet tydelig å få saksbehandlingstiden ned. Om NVE får de nødvendige ressursene og rammene som trengs, vil vi se storstilt utbygging av små kraftverk over hele landet – allerede de neste få årene.
Det er faktisk også svært god distriktspolitikk.
Tett på lokalsamfunnene
Småkraftverkene er tett på lokalsamfunn over hele landet. Slik skapes ekte medvirkning mellom lokalbefolkning og oss som drifter småkraftverkene. Grunneierne bor der og stiller tydelige krav. Hvert småkraftverk tilpasses dermed lokalsamfunnet det blir del av.
Ett eksempel er Boen kraftverk, i Kristiansand kommune. Det er avgjørende for lokalsamfunnet rundt at laksefisket ikke påvirkes negativt på noe vis. Med riktige tilpasninger, har Boen i dag blitt ett av Norges mest laksevennlige småkraftverk. Erfaringene fra arbeidet deles med både myndighetene, fagmiljøene og alle typer interesseorganisasjoner.
Det er grunneierne som eier elva, mens kraftselskapene leier fallrettighetene. Småkraftverk er en forutsigbar, langsiktig og kjærkommen inntektskilde for grunneiere over hele Norge – som ofte er bønder eller lokale næringsdrivende. Rundt 7000 grunneiere deler hvert år 700 millioner kroner i leieinntekter fra fallrettighetene. Det skaper store verdier rundt kraftverket. Småkraftforeningen anslår at hvert småkraftverk i snitt bidrar med 13,5 millioner kroner i årlig verdiskaping lokalt – med en tilsvarende sum i nasjonale ringvirkninger.
Å bygge ut det som er mulig av småkraft raskt, vil være et virkelig bidrag til Distrikts-Norge.
Små vannkraftverk er en stor del av løsningen
Vi kan altså bygge ut ytterligere 8 TWh innen 2030. Det er tre ganger så mye strømproduksjon som alle de fem vindparkene på Fosen – til sammen. Totalt vil småkraften da stå for over ti prosent av strømproduksjonen i Norge.
Vi må utnytte det fantastiske potensialet som ligger i småkraften. Det er bra for miljøet, for lokalsamfunn og for alle som bryr seg om verdiskaping i distriktene. For småkraft er bærekraftig distriktspolitikk – og en stor del av løsningen for å dekke det enorme kraftbehovet Norge har nå.
