Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes regning.
Av Siren Ellensen og Kaare Oftedal, partnere i DLA Piper Norge
I skrivende stund foreslår regjeringen og Stortinget oppmykning av rammeverket for deling av egenprodusert strøm mellom bygg på tvers av eiendomsgrensene, og foreslår heving av grensen på 1 MW for deling av strøm som kan deles fra næringsbygg, samt tilrettelegging for utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg. Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for realisering av ny solenergi på 8 TWh innen 2030, fjerning av konsesjonsplikt for solparker på inntil 1 MW (grå areal), og forslag om krav til solceller/lokalprodusert energi på nye næringsbygg over 500m² (utenfor LNF-områder) og nye, statlige byggeprosjekter.
Tall fra NVE viser at solcelleomsetningen i Norge doblet seg i perioden 2019-2021, med påfølgende dobling i 2021-2022. Hittil i 2023 er det installert flere solcelleanlegg enn for hele 2022. I mai 2023 ble det for første gang registrert at solen stod for over 1 prosent av produsert energi på Østlandet.
Norge har i dag 21.794 monterte solcelleanlegg med 403 MW installert effekt. Kraften fra disse anleggene utgjør en beskjeden mengde av totalt ca 150 TWh Norge produserer årlig. Lite? Javisst. Alt tyder på at vi kun har sett begynnelsen på hvor stort solkraft kan bli i Norge.
Et blikk på Tyskland gir oss en indikasjon på utviklingstrender i Europa. Før noen sier at det ikke er sammenlignbart: Jo, solforholdene er like gode i Berlin som på Østlandet. I Tyskland står solenergi for 12 prosent av total kraftproduksjon. På solrike sommerdager er solkraft den største strømkilden. Kapasiteten er mer enn doblet over ti år – nå vurderer én av tre husholdninger i Tyskland solcelleanlegg.
Hvordan får de til dette? Tyske myndigheter tar grep og fremskynder klargjøring av områder for solcelleparker og investeringsincentiver; en firedobling fra 2022 til 2030 er innen rekkevidde.
Sammenligningen av Norge med Tyskland gir perspektiv. Om Norge skal produsere 10 prosent av sin kraft fra solenergi, må vi gange produksjonen med 75 - noe som er utopisk å klare på kort tid. Energikommisjonen mener vi skal bygge ut 5-10 TWh solkraft innen 2030. Ambisiøst, men mulig. Veksten tilsvarer 25 ganger dagens produksjon.
Solenergi er en av fremtidens sentrale fornybarkilder. Det skilles mellom to hovedtyper solcelleanlegg; (i) Installasjoner på bygg/tak/fasader, og (ii) bakkemonterte solcelleparker.
De fleste solanlegg i Norge er montert på tak, men utbyggere står i kø for å etablere solcelleparker når myndighetene har tilrettelagt forholdene for solnæringen. Selv om solcelleanlegg ikke er like synlige som vindmøller, vekker etableringen av store solcelleparker følelser i lokale samfunn, og slike utbygginger kan bli et politisk minefelt. Det etterlyses klare politiske signaler, forutsigbarhet og fornuftig regulatorisk rammeverk. Sverige og Danmark har allerede etablert mange solcelleparker med flere i pipeline.
Frankrike og Tyskland har innført nye regler. Ved bygging av nye tak er man forpliktet til å installere solceller eller bygge såkalte «grønne tak». Alle er tjent med at installasjonsraten øker.
Utbygging av solkraft i Norge bør ha en lysende fremtid, og solnæringen - med betydelig eksportpotensiale – bør ikke hemmes av unødvendige/utilsiktede (eller mangel på) reguleringer. Smarte styringssystemer og utvikling av teknologi, herunder blant annet solcellers max kapasitet, batterier og andre komponenter, må hensyntas.
Solkraft kan bygges ut svært raskt. Multiconsult har beregnet hvor stort solkraft kan bli i Norge. Konklusjonen? Dekkes tak og fasader på forretningsbygg, boliger, gårdsbruk, garasjer mv kan det produseres 66 TWh strøm i året – 50 prosent av samlet norsk kraftproduksjon. Da er solcelleparkers kapasitet ikke inkludert.
En ting er soleklart: Å realisere potensialet krever politisk initiativ, kløkt og smidighet.
