Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi
Nok en gang kommer Europower med noen regnestykker der nettselskapene presenteres med store inntekter og store overskudd, uten å hensynta monopolreguleringen selskapene er underlagt. Det etterlatte inntrykket er at nettselskapene er stinne av penger. Slik er det ikke.
Her blandes mer-/mindre-inntekten inn i en herlig regnskapsmessig suppe, der det fortelles at «selskapene kunne tjent enda mere penger enn de faktisk har, hvis de hadde brukt inntektsrammen fult ut».
Men verden for monopolregulerte nettselskaper fungerer ikke slik. Dersom nettselskapene henter inn for mye penger, skal disse tilbakebetales til kunden og tar de inn for lite, hentes disse inn senere år. Har selskapene tatt inn for mye penger, er dette altså ikke penger bedriften har til rådighet som sine, selv om vi skjønner at det kan se pent ut i et regnskap.
Europower skriver som sant er, at det er forskjell på de bedriftsøkonomiske nøkkeltallene og regnskapet som nettselskapenes inntektsramme blir beregnet ut ifra. Ja det er det, og for nettselskapenes del er det regnskapet som nettselskapenes inntektsramme blir beregnet ut ifra som er interessante, ikke de bedriftsøkonomiske regnskapstallene som Europower viser.
Det er effektiviteten som avgjør om et selskap går trått eller godt
Det er først når tallene fra RME kommer, som viser størrelsen på inntektsrammen og enda viktigere hvor effektive selskapene er sammenlignet med andre nettselskap, som avgjør om nettselskapet går bra eller mindre bra rent økonomisk.
Her er det inntektsrammen som avgjør hvor mye penger du kan hente inn av kunden og her avgjøres gjennom effektivitetsberegningene i DEA-modellen, hvor mye selskapet kan gi i avkastning til eier.
Et gjennomsnittlig drevet nettselskap (100 prosent effektivt), får en gjennomsnittlig avkastning tilsvarende NVE-renten. NVE-renten styrer hvor god denne avkastningen blir. Merk at NVE-renten er slik sammensatt at den gjenspeiler renten man bør få i pengemarkedet ellers. Renten er i grove trekk lik det eierne kunne forventet og fått ved å plassere sine midler i en annen forholdsvis «trygg havn». Du kan leve av det, men du blir ikke fet av det.
Det er dette som forteller oss hvorvidt ett nettselskap går godt eller trått økonomisk, og det er dette som avgjør om eier har inntekter å hente fra nettselskapene inn i kommunekassa eller ikke.
I ingressen skriver også Europower at «Neste år må selskapene klare seg med mindre penger – men det skyldes først og fremst lavere strømpriser». Her er det riktig at høye strømpriser gir høyere utgifter for nettselskapene i og med at de må kjøpe inn kraft i markedet tilsvarende tapet som genereres ved frakt i kraftnettet.
Men dette er utgifter nettkunden belastes direkte. Nettselskapene ønsker seg helst lave kraftpriser, da dette gir mindre utgifter til kundene deres gjennom utgifter til kjøp av tap. Europowers artikkel gir derimot et inntrykk av at her er mindre penger disponibelt en ulempe for nettselskapet. I virkelighetens verden er det motsatt hva gjelder høye strømpriser og kjøp av tap.
Det er altså monopolreguleringen og dennes vurdering av effektivitet sammenlignet med andre nettselskaper som er avgjørende for om et selskap over tid opparbeider seg god økonomi. God effektivitet kommer både eierne i form av høyere avkastning til gode og kundene gjennom lavere nettleie. Artikler om nettselskapenes økonomiske ve og vel uten å legge monopolreguleringen til grunn, er mer egnet til å villede enn og opplyse.
Nettopp det faktum at monopolreguleringen er avgjørende for selskapers økonomi er også årsaken til at vi er svært opptatt av hvordan reguleringen fungerer og at det skal være mulig å foreta disse «livsviktige» sammenligningene mellom selskapene på en tilfredsstillende måte. Hvorvidt reguleringen er god nok, vel det er et helt annet spørsmål.
