– Vi trenger fleksibilitet for å klare sikker drift av kraftsystemet. Men hva vil det koste?

Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE

Energisystemets kompleksitet har økt de siste årene. Statnett sier til Europower at oppgaven med å sikre stabil strømforsyning til alle deler av landet, har blitt betydelig mer krevende. Dette skyldes ny, variabel kraftproduksjon og nye kabler til Europa. Framover kommer vi til å få mye mer variabel kraftproduksjon inn i dette systemet. En satsning på havvind vil bidra til å øke kompleksiteten. Hva skal til for å håndtere disse endringene på en god måte?

I oktober publiserte NVE sin «Langsiktige kraftmarkedsanalyse» som ser fram mot 2040. Vi er midt inne i en omveltende omstilling av energisystemet fra fossil energi til fornybare energikilder. Omstillingen er ønsket og nødvendig, men er også systemteknisk krevende.

For å lykkes, er vi avhengig av fleksibilitetsløsninger, som kan sørge for en sikker drift av kraftsystemet også i framtiden. I vår langsiktige kraftmarkedsanalyse legger vi inn forutsetninger om at slike fleksibilitetsløsninger finnes i framtiden. Men vil de komme, og hva vil de koste oss?

Regulerbar fossil energi erstattes av variable fornybare kraftkilder

Omstillingen av energisystemet drives av klimapolitikk, næringspolitikk og sikkerhetspolitiske. Fossil energi skal erstattes med fornybare kraftkilder for å kutte utslipp. Kraft skal være tilgjengelig for ny, kraftkrevende industri og skape arbeidsplasser og velferd. Hensynet til energisikkerhet skal ivaretas sammen med forsyningssikkerhet.

Det norske kraftsystemet er koblet til våre naboland, og vi er derfor eksponert for utviklingen som skjer i disse landene. Landene rundt oss har alle planer om sterk økning av forbruk og innfasing av variable, fornybare kraftkilder mens regulerbare, fossile energikilder skal fases ut.

Havvind og fleksibilitetsløsninger krever subsidier

I vår analyse har vi lagt til grunn en 40 prosent økning i kraftforbruket i Norge fram mot 2040, selv om vi forventer et vesentlig bidrag fra energieffektivisering. Mye av dette forbruket skal gå til å kutte utslipp. Mye går også til ny næringsvirksomhet. NVE er konsesjonsmyndighet for kraftproduksjonsanlegg.

I dag har vi ikke en stor bunke av søknader som vil bidra til vesentlig økning i kraftproduksjon de nærmeste årene. Vi legger derfor til grunn relativt lav produksjonsvekst mot 2030. Mot 2040 forventer vi en betydelig økning der vi antar at havvind gir et vesentlig bidrag, i tillegg til en vekst i produksjonskildene vi allerede har.

Havvind er i dag en kostbar kilde til kraftproduksjon. Det trengs subsidier for å bygge ut i store volumer. Det samme gjelder mange av teknologiene som skal til for å balansere systemet - fleksibilitetsløsninger.

Mer fornybar energi vil redusere kraftprisen

Vår prognose for kraftprisene er et resultat av våre antagelser om forbruk og produksjon, fleksibilitet, og priser for CO2- og brensel. I vår analyse forventer vi høye kraftpriser fram mot 2030, deretter en reduksjon fram mot 2040. For 2030 gir vår prognose en gjennomsnittlig årspris på 80 øre/kWh, noe som er svært mye høyere enn våre tidligere prognoser. Med kraftpriser på 80 øre/kWh er det mer kraftproduksjon og fleksibilitet som vil være lønnsomt.

For 2040 gir vår prognose en gjennomsnittlig kraftpris på 50 øre/kWh. En viktig årsak til at vi tror kraftprisen reduseres mot 2040, er forventningen om fallende teknologipriser, som gir en økende andel fornybar kraftproduksjon i både Europa og Norge.

I tillegg vil kostnadsutviklingen for fleksibilitet på forbrukssiden være viktig for prisdannelsen i 2040. Mens det i dag er kvoteprisen for CO2 og gasspriser som er de viktigste faktorene for kraftprisen, blir det da fornybar kraft og prisen for fleksibilitet, som setter prisen i flere timer.

Utbygging av mer fornybar kraft gjør også at vi forventer at kraftbalansen i Norge styrkes i denne perioden, og at vi dermed får lavere priser enn i flere av landene rundt oss.

Fleksibilitetsløsninger er avgjørende

Det vil være behov for fleksibilitetsløsninger for både korte og lengre tidsrom. Et kjennetegn ved mange av disse teknologiene i dag, er at de hverken er modne eller lønnsomme.

For å bidra med fleksibilitet for korte tidsrom, er batteriteknologi en mulighet. De siste årene har det vært en utvikling i teknologien som har ført til at batterier i økende grad benyttes i kraftsystemet.

I vår analyse har vi lagt til grunn at hydrogen vil etableres som balanseringsteknologi for lenger tidsrom og større volum. Dette vil det være behov for, selv om vannkraftssystemet fortsatt vil være en viktig kilde til fleksibilitet i Norge.

Hydrogen trenger infrastruktur for lagring og distribusjon. Det er stor usikkerhet om dette faktisk vil være på plass i 2040 og hvor store kostnader dette vil ha for samfunnet. Vi ser at EU sentralt og flere medlemsland har mange initiativer for å øke hastigheten både i fornybarutbygging og i utvikling av nye fleksibilitetsteknologier.

En viktig årsak til det siste, er at ubalansen mellom forbruk og produksjon kan blir stor i perioder med høy andel uregulerbar produksjon. Slike ubalanser gir høye systemkostnader.

Målet er å legge til rette for et velfungerende kraftsystem som bidrar til klimautslipp og samtidig har akseptable priser. Forbrukerfleksibilitet i husholdningssektoren er også pekt på som et virkemiddel som kan bidra. Foreløpig har ikke dette blitt en faktor som vi kan regne med.

Uten effektive fleksibilitetsløsninger kan strømprisene øke mer

Vil effektive fleksibilitetsløsninger være på plass til 2040 - slik vi forutsetter i vår langsiktige kraftmarkedsanalyse? Det er usikkert. Uro i energimarkedene har preget hverdagen til mange de siste par årene. Kraftprisene har variert mer enn hva vi har vært vant til. Det betyr at årets analyse er preget av større usikkerhet i anslagene enn tidligere. Det norske kraftsystemet er tett koblet sammen med det europeiske. Prisen på strøm i Norge påvirkes også av priser som settes i globale markeder. Framover vil politiske valg og rammebetingelser internasjonalt få bare større betydning for retning og tempo også i Norge.

For at kraftsystemet skal være velfungerende i framtiden, trenger vi fleksibilitet og effektive løsninger som legger til rette for dette. Vi vet at effektbalansen svekkes når regulerbar kraft fases ut og uregulerbar kraft fases inn. NVE vil i året som kommer jobbe videre med å følge opp utviklingen i effektbalansen regionalt og nasjonalt. Uten effektive fleksibilitetsløsninger vil vi kunne se en høyere strømpris også mot 2040.

Inga Nordberg er fast spaltist i Europower.