Av styreleder i Varanger Kraft, Tor Arne Pedersen
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Norge forbruker i dag omkring 140 terawattimer med elektrisk fornybar energi, og omtrent like mye fossil energi.
Vi har i dagens situasjon en overkapasitet i produksjonsvolum, og har de siste årene vært en nettoeksportør av kraft, med unntak av 2019 hvor Norge var en nettoimportør.
Men å hvile på laurbærene i påskudd om at vi ikke trenger elektrifisering, er heller ingen løsning.
Elektrifisering en en liten del av økningen i forbruket
Uavhengig av om man skal elektrifisere petroleumsinstallasjoner, vil strømforbruket øke vesentlig frem mot 2050. Ifølge en Statnett-rapport fra januar 2023 vil basisforbruket øke til 220 TWh i 2050:
«Basisforbruket øker til 220 TWh drevet av overgang til nullutslipp, grønn industrivekst og mye ny produksjon. I basisscenarioet øker forbruket med ca. 80 TWh til 2050. Dette dekker overgangen til nullutslipp i Norge og en betydelig industrivekst.»
Av dette utgjør elektrifisering av petroleumsinstallasjoner opptil 20 TWh, hvorav forbruket er på topp i 2035, og deretter avtar til 13 TWh i 2050. Melkøya representerer omkring 3,5 TWh av denne totalen.
I praksis er elektrifisering av Melkøya en liten del av den totale økningen i fremtidig elektrisitetsforbruket. Vi må løfte blikket og se på den totale forbruksveksten som alle prognoser tilsier.
Ifølge direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet trenger vi om lag 60 TWh ny kraft til transport. Dette er basert på trafikkutvikling som ligger i Nasjonal transportplan.
I tillegg har Miljødirektoratet i en tidligere rapport anslått at det trengs 24 TWh strøm til klimatiltak i industrien og oljesektoren innen 2030.
Dersom man er bekymret for høye kraftpriser er det vel strengt tatt større bekymringer enn elektrifisering som bør vekke interessen. Det er på tide å ta grep om de virkelige utfordringene!
